Miljøøkonomiske nasjonalregnskap
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr 691/2011 av 6. juli 2011 om europeiske miljøøkonomiske regnskap
Regulation (EU) No 691/2011 of the European Parliament and of the Council of 6 July 2011 on European environmental economic accounts
Gjennomføringsrapport lagt fram av Kommisjonen 15.12.2022
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra EU-delegasjonens rapport av 3.8.2011)
Den 2. juli ble den nye EU-forordningen om miljøregnskap formelt vedtatt etter enighet i første lesning mellom Europaparlamentet og Rådet. Regelverket vil tre i kraft i EU 11. august. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.
Hovedpunktene i regelverket er:
• Krav til regnskapsføring av miljøaspekter i nasjonalregnskapene, herunder luftforurensning, grønne skatter og avgifter samt materialstrømmer i økonomien
• Metoder for regnskapsføringen, standarder, definisjoner og organisering av regnskapene
• Krav til rapportering til Europakommisjonen hvert år
Kommisjonen vil innen 31. desember 2013 avgi en første samlet rapport om erfaringene med forordningen. Mange medlemsland har tidligere rapportert frivillig.
Sammenligne på tvers av landegrenser
Bedre kunnskap om miljøaspekter i utviklingen av økonomien er prioritert også i Norge gjennom arbeidet med bærekraftig utvikling og kapittel 7 i nasjonalbudsjettet, jf NOU 2009:16. Den nye forordningen vil gi bedre grunnlag for sammenlikning på tvers av land og bedre kunnskap over tid. Forordningen er merket EØS-relevant og må på vanlig måte vurderes av EFTA/EØS-landene.
Bærekraft og ressurseffektivitet
I Norge vil Finansdepartementet og Miljøverndepartementet særlig være berørt. Det pågår som kjent en prosess med revisjon av den norske bærekraftstrategien frem mot nasjonalbudsjettet for 2012. Det er naturlig å se det nye regelverket i EU i sammenheng med Europa 2020-strategien og rapporteringskravene der gjennom det såkalte ”europeiske semesteret”. Derfor berører forordningen også Nærings- og Handelsdepartementet.
Videre må forordningen sees i sammenheng med arbeidet med ressurseffektivitet hvor Kommisjonen ventes å legge frem et veikart til høsten. I et globalt perspektiv er EUs nye regler et svar på FNs arbeid med bærekraft og særlig Stiglitz-kommisjonens rapport fra 2009 (Commission on the Measurement of Economic Performance and Social Progress).
Oppfølgingen av forordningen med mer detaljerte rapporteringsprosedyrer vil skje gjennom European Statistical System Committee etablert gjennom forordning 223/2009. Senere må det antas at kravene utvides til å gjelde flere parametre. Statistisk sentralbyrå er relevant norsk faginstans i denne prosessen.
For mer informasjon om regelverket kan du lese • her.
Den 2. juli ble den nye EU-forordningen om miljøregnskap formelt vedtatt etter enighet i første lesning mellom Europaparlamentet og Rådet. Regelverket vil tre i kraft i EU 11. august. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.
Hovedpunktene i regelverket er:
• Krav til regnskapsføring av miljøaspekter i nasjonalregnskapene, herunder luftforurensning, grønne skatter og avgifter samt materialstrømmer i økonomien
• Metoder for regnskapsføringen, standarder, definisjoner og organisering av regnskapene
• Krav til rapportering til Europakommisjonen hvert år
Kommisjonen vil innen 31. desember 2013 avgi en første samlet rapport om erfaringene med forordningen. Mange medlemsland har tidligere rapportert frivillig.
Sammenligne på tvers av landegrenser
Bedre kunnskap om miljøaspekter i utviklingen av økonomien er prioritert også i Norge gjennom arbeidet med bærekraftig utvikling og kapittel 7 i nasjonalbudsjettet, jf NOU 2009:16. Den nye forordningen vil gi bedre grunnlag for sammenlikning på tvers av land og bedre kunnskap over tid. Forordningen er merket EØS-relevant og må på vanlig måte vurderes av EFTA/EØS-landene.
Bærekraft og ressurseffektivitet
I Norge vil Finansdepartementet og Miljøverndepartementet særlig være berørt. Det pågår som kjent en prosess med revisjon av den norske bærekraftstrategien frem mot nasjonalbudsjettet for 2012. Det er naturlig å se det nye regelverket i EU i sammenheng med Europa 2020-strategien og rapporteringskravene der gjennom det såkalte ”europeiske semesteret”. Derfor berører forordningen også Nærings- og Handelsdepartementet.
Videre må forordningen sees i sammenheng med arbeidet med ressurseffektivitet hvor Kommisjonen ventes å legge frem et veikart til høsten. I et globalt perspektiv er EUs nye regler et svar på FNs arbeid med bærekraft og særlig Stiglitz-kommisjonens rapport fra 2009 (Commission on the Measurement of Economic Performance and Social Progress).
Oppfølgingen av forordningen med mer detaljerte rapporteringsprosedyrer vil skje gjennom European Statistical System Committee etablert gjennom forordning 223/2009. Senere må det antas at kravene utvides til å gjelde flere parametre. Statistisk sentralbyrå er relevant norsk faginstans i denne prosessen.
For mer informasjon om regelverket kan du lese • her.