Miljørapporteringsdirektivet
Rådsdirektiv 91/692/EØF av 23. desember 1991 om standardisering og rasjonalisering med hensyn til rapporter om gjennomføring av enkelte miljødirektiver.
Council Directive 91/692/EEC of 23 December 1991 standardizing and rationalizing reports on the implementation of certain Directives relating to the environment
Progresjon
EØS-notat (nytt) offentliggjort 25.10.2010
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.10.2010)
Sammendrag av innhold
EU-regelverket omfatter pr. i dag ca. 250 miljørettsakter. Det er knyttet til sammen mer enn 100 rapporteringsforpliktelser til disse rettsaktene. Behovet for å sikre en rimelig balanse mellom EU-institusjonenes behov for informasjon fra medlemslandene og hensynet til rapporteringsbyrden dette påfører landene har lenge vært erkjent og er bl.a. uttalt i EUs 6. miljøhandlingsprogram.
Hensikten med direktiv 91/692/EØF var i sin tid å forenkle og forbedre rapportering og publiseringen av informasjon vedr. oppfølgingen av en rekke miljødirektiver. Direktivet etablerte en 3-årige rapporteringssyklus for rettsakter vedr. henholdsvis luft, vann og avfall og en komitéprosedyre for å fastlegge rapporteringsformatene. Dette papirbaserte rapporteringsregimet har vist seg lite tilpasningsdyktig ift. nye behov og oppleves i økende grad som avleggs. Dette har i sin tur har ført til at rapporteringsopplegget i nyere miljødirektiver i mange tilfeller ikke er blitt knyttet til de generelle kravene i direktiv 91/692/EØF.
Endringen av direktiv 91/692/EØF, som EU-kommisjonen nå skisserer, har til hensikt å modernisere rapporteringsregimet, herunder å gjøre det elektronisk basert, mer oversiktelig og dermed også mer dynamisk bl.a. ift. behovet for policyrelevant informasjon.
Skissen til endring av direktivet er lansert som en av flere pilarer i etableringen av det felles-europeiske miljøinformasjonssystemet, SEIS, som EU-kommisjonen har tatt initiativet til å utvikle i samarbeid med Det europeiske miljøbyrået, EEA (jf. COM (2008) 46 - Towards a Shared Environment Information System, SEIS). Hensikten med SEIS er å sikre tilstrekkelig miljødata og -informasjon til utvikling og oppfølging av miljøpolitikken på lokalt, nasjonalt, regionalt og europeisk nivå og til å sikre en opplyst allmenhet. INSPIRE-direktivet for etablering av en felles-europeisk infrastruktur for geografisk informasjon og GMES-initiativet for etablering av en felles-europeisk overvåkingskapasitet for miljø og sikkerhet bl.a. ved bruk av satellitt-teknologi utgjør andre viktige pilarer i dette miljøinformasjonssystemet. Ettersom en viktig hensikt med endringen av direktiv 91/692/EØF er å legge til rette for det felles-europeiske miljøinformasjonssystemet, SEIS, er det en klar og også uttalt kobling mellom denne rettsaktendringen og oppfølgingen av krav og intensjoner i Konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø (Århus-konvensjonen). Det ligger i konseptet for endringen at medlemslandene i større grad skal gjøre relevant informasjon om miljøutviklingen og miljøtiltak alment tilgjengelig heller enn å rapportere slik informasjon eksklusivt til EU-institusjonene.
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget er til behandling i spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Status
Kommisjonens meddelelse er til behandling i Rådet/Europaparlamentet
Vurdering
Direktiv 91/692/EØF og de aller fleste av rettsaktene dette direktivet refererer til, inngår i EØS-avtalen. Norges rapportering iht. disse direktivene skiller seg fra EU-landenes rapportering kun mht. adressaten for rapporteringen. Den norske rapporteringen går til EFTAs overvåkingsorgan, ESA, mens EU-landenes går til EU-kommisjonen.
Som nevnt ovenfor vil endringene som antydes i direktiv 91/692/EØF til en viss grad kun innebære en legitimering av endringer i gjeldende praksis som allerede er i gang, selv om det er grunn til å anta at denne utviklingen vil bli forsterket når forslaget fra EU-kommisjonen foreligger og ytterligere etter fram mot den endelig implementeringsfristen.
Den mest umiddelbare konsekvensen av den skisserte direktivendringen er overgang til elektronisk rapportering. Den norske rapporteringen til ESA iht. miljødirektivene skjer allerede idag i all hovedsak på elektronisk format. Dette skjer via det såkalte Reportnet-systemet som har lagt mye av det teknologiske grunnlaget for den foreslåtte direktivendringen.
Et sentralt siktemål med endringen av direktiv 91/692/EØF er videre å rydde opp i gjeldende rapporteringsforpliktelser, dvs. å fase ut forpliktelser som det ikke lenger er behov for og samordne og forenkle eksisterende og nye forpliktelser der dette er mulig. Dette kan føre til reduserte rapporteringskostnader for landene.
Miljøverndepartementet og SFT stiller seg positive til endringsforslaget både med tanke på forventede effekter på rapporteringsbyrden knyttet til EU-regelverket og fordi konseptet for endringen samsvarer godt med retning og ambisjoner i relatert utviklingsarbeid nasjonalt, bl.a. når det gjelder videreutviklingen av det norske, nasjonale miljøinformasjonssystemet, Miljøstatus i Norge.
Økonomiske konsekvenser
Direktivendringen bygger også opp om en utvikling bort fra eksklusiv rapportering til EU-kommisjonen (ESA i Norges tilfelle) og mot en mer generell tilgjengeliggjøring av relevante miljødata og miljøinformasjon. Dvs. at EU-kommisjonen (ESA) og almenheten skal gis felles tilgang til data og informasjon. Denne utviklingen og kostnadene den innebærer må i hovedsak sees i sammenheng med implementeringskravene som allerede utvikles knyttet til de såkalte rammedirektivene på miljøområdet (vannrammedirektivet, luftrammedirektivet, støyramme-direktivet osv.). Implementering av det såkalte INSPIRE-direktivet er også en sentral komponent i dette bildet. Endringen av direktiv 91/692/EØF vil ikke innebære vesentlig kostnader utover kostnadene som oppfølgingen av disse direktiver vil påføre.
Status
Prosessen i EU:
Forslaget til endring av direktiv 91/692/EØF er en videreføring av arbeidet som EU-kommisjonen, med tilsvarende motiv, nedla i perioden 2002-2003 i utviklingen av et utkast til en helt ny rettsakt som skulle oppheve og erstatte direktiv 91/692/EØF (jf. eget EØS-faktanotat).
Endringsforslaget som nå foreligger ble offisielt lansert i EU-kommisjonens melding i januar d.å. om etableringen av det felles-europeiske miljøinformasjonssystemet, SEIS (COM (2008) 46). Kommisjonen tar sikte på å ha et utkast til endret direktivtekst ferdig formulert innen juli 2008 med tanke på intern behandling og beslutning i EU-kommisjonen innen utgangen av november 2008.
Forslaget vil bli behandlet i EU-parlamentet og i Rådet for den europeiske union etter medbestemmelsesprosedyren etter at forslaget er lagt fram fra EU-kommisjonens side. Dvs. at det kan påregnes inntil 2 år for behandling i Rådet og Parlamentet samt en inntil 2 års frist for innarbeiding i nasjonalt regelverk.
Endringene i direktiv 91/692/EØF vil imidlertid til en viss grad innebære legitimering av endringer i praksis som allerede er i gang. Det er grunn til å anta at denne utviklingen vil bli forsterket når forslaget fra EU-kommisjonen foreligger og ytterligere etter fram mot den endelig implementeringsfristen.
Prosessen i Norge:
I forrige runde (da det var snakk om å utarbeide en helt ny rettsakt som skulle oppheve og erstatte direktiv 91/692/EØF) ble saken lagt fram for spesialutvalget for miljøsaker 10. desember 2003. I sin nåværende form har saken derimot så langt ikke vært til behandling i noe spesialutvalg.
Saken hører fortsatt naturlig under Miljøverndepartementets myndighetsområde og bør derfor også i fortsetningen behandles i spesialutvalget for miljøsaker.
I Norge er det i hovedsak Miljøverndepartementet og SFT som blir berørt av direktivet og det synes naturlig at behandlingen nasjonalt i hovedsak avgrenses til disse to institusjonene.
SFT har, gjennom sin funksjon som nasjonalt knutepunkt for norsk deltakelse i samarbeidet under Det europeiske miljøbyrået, EEA, samt i kraft av sin rolle i rapporteringen iht. de aller fleste miljørettsaktene i EØS-avtalen, fulgt saken på nært hold helt fra begynnelsen av. Saken ses også i lys av SFTs redaksjonsansvar for nett-tjenesten Miljøstatus i Norge. Gjennom sin funksjon ift. EEA har etaten bidratt aktivt i diskusjoner som har ledet fram til forslaget og i utviklingen og utprøving av IT-verktøy som vil stå sentralt i overgangen fra papirbasert til elektronisk basert rapportering.
Sammendrag av innhold
EU-regelverket omfatter pr. i dag ca. 250 miljørettsakter. Det er knyttet til sammen mer enn 100 rapporteringsforpliktelser til disse rettsaktene. Behovet for å sikre en rimelig balanse mellom EU-institusjonenes behov for informasjon fra medlemslandene og hensynet til rapporteringsbyrden dette påfører landene har lenge vært erkjent og er bl.a. uttalt i EUs 6. miljøhandlingsprogram.
Hensikten med direktiv 91/692/EØF var i sin tid å forenkle og forbedre rapportering og publiseringen av informasjon vedr. oppfølgingen av en rekke miljødirektiver. Direktivet etablerte en 3-årige rapporteringssyklus for rettsakter vedr. henholdsvis luft, vann og avfall og en komitéprosedyre for å fastlegge rapporteringsformatene. Dette papirbaserte rapporteringsregimet har vist seg lite tilpasningsdyktig ift. nye behov og oppleves i økende grad som avleggs. Dette har i sin tur har ført til at rapporteringsopplegget i nyere miljødirektiver i mange tilfeller ikke er blitt knyttet til de generelle kravene i direktiv 91/692/EØF.
Endringen av direktiv 91/692/EØF, som EU-kommisjonen nå skisserer, har til hensikt å modernisere rapporteringsregimet, herunder å gjøre det elektronisk basert, mer oversiktelig og dermed også mer dynamisk bl.a. ift. behovet for policyrelevant informasjon.
Skissen til endring av direktivet er lansert som en av flere pilarer i etableringen av det felles-europeiske miljøinformasjonssystemet, SEIS, som EU-kommisjonen har tatt initiativet til å utvikle i samarbeid med Det europeiske miljøbyrået, EEA (jf. COM (2008) 46 - Towards a Shared Environment Information System, SEIS). Hensikten med SEIS er å sikre tilstrekkelig miljødata og -informasjon til utvikling og oppfølging av miljøpolitikken på lokalt, nasjonalt, regionalt og europeisk nivå og til å sikre en opplyst allmenhet. INSPIRE-direktivet for etablering av en felles-europeisk infrastruktur for geografisk informasjon og GMES-initiativet for etablering av en felles-europeisk overvåkingskapasitet for miljø og sikkerhet bl.a. ved bruk av satellitt-teknologi utgjør andre viktige pilarer i dette miljøinformasjonssystemet. Ettersom en viktig hensikt med endringen av direktiv 91/692/EØF er å legge til rette for det felles-europeiske miljøinformasjonssystemet, SEIS, er det en klar og også uttalt kobling mellom denne rettsaktendringen og oppfølgingen av krav og intensjoner i Konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø (Århus-konvensjonen). Det ligger i konseptet for endringen at medlemslandene i større grad skal gjøre relevant informasjon om miljøutviklingen og miljøtiltak alment tilgjengelig heller enn å rapportere slik informasjon eksklusivt til EU-institusjonene.
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget er til behandling i spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Status
Kommisjonens meddelelse er til behandling i Rådet/Europaparlamentet
Vurdering
Direktiv 91/692/EØF og de aller fleste av rettsaktene dette direktivet refererer til, inngår i EØS-avtalen. Norges rapportering iht. disse direktivene skiller seg fra EU-landenes rapportering kun mht. adressaten for rapporteringen. Den norske rapporteringen går til EFTAs overvåkingsorgan, ESA, mens EU-landenes går til EU-kommisjonen.
Som nevnt ovenfor vil endringene som antydes i direktiv 91/692/EØF til en viss grad kun innebære en legitimering av endringer i gjeldende praksis som allerede er i gang, selv om det er grunn til å anta at denne utviklingen vil bli forsterket når forslaget fra EU-kommisjonen foreligger og ytterligere etter fram mot den endelig implementeringsfristen.
Den mest umiddelbare konsekvensen av den skisserte direktivendringen er overgang til elektronisk rapportering. Den norske rapporteringen til ESA iht. miljødirektivene skjer allerede idag i all hovedsak på elektronisk format. Dette skjer via det såkalte Reportnet-systemet som har lagt mye av det teknologiske grunnlaget for den foreslåtte direktivendringen.
Et sentralt siktemål med endringen av direktiv 91/692/EØF er videre å rydde opp i gjeldende rapporteringsforpliktelser, dvs. å fase ut forpliktelser som det ikke lenger er behov for og samordne og forenkle eksisterende og nye forpliktelser der dette er mulig. Dette kan føre til reduserte rapporteringskostnader for landene.
Miljøverndepartementet og SFT stiller seg positive til endringsforslaget både med tanke på forventede effekter på rapporteringsbyrden knyttet til EU-regelverket og fordi konseptet for endringen samsvarer godt med retning og ambisjoner i relatert utviklingsarbeid nasjonalt, bl.a. når det gjelder videreutviklingen av det norske, nasjonale miljøinformasjonssystemet, Miljøstatus i Norge.
Økonomiske konsekvenser
Direktivendringen bygger også opp om en utvikling bort fra eksklusiv rapportering til EU-kommisjonen (ESA i Norges tilfelle) og mot en mer generell tilgjengeliggjøring av relevante miljødata og miljøinformasjon. Dvs. at EU-kommisjonen (ESA) og almenheten skal gis felles tilgang til data og informasjon. Denne utviklingen og kostnadene den innebærer må i hovedsak sees i sammenheng med implementeringskravene som allerede utvikles knyttet til de såkalte rammedirektivene på miljøområdet (vannrammedirektivet, luftrammedirektivet, støyramme-direktivet osv.). Implementering av det såkalte INSPIRE-direktivet er også en sentral komponent i dette bildet. Endringen av direktiv 91/692/EØF vil ikke innebære vesentlig kostnader utover kostnadene som oppfølgingen av disse direktiver vil påføre.
Status
Prosessen i EU:
Forslaget til endring av direktiv 91/692/EØF er en videreføring av arbeidet som EU-kommisjonen, med tilsvarende motiv, nedla i perioden 2002-2003 i utviklingen av et utkast til en helt ny rettsakt som skulle oppheve og erstatte direktiv 91/692/EØF (jf. eget EØS-faktanotat).
Endringsforslaget som nå foreligger ble offisielt lansert i EU-kommisjonens melding i januar d.å. om etableringen av det felles-europeiske miljøinformasjonssystemet, SEIS (COM (2008) 46). Kommisjonen tar sikte på å ha et utkast til endret direktivtekst ferdig formulert innen juli 2008 med tanke på intern behandling og beslutning i EU-kommisjonen innen utgangen av november 2008.
Forslaget vil bli behandlet i EU-parlamentet og i Rådet for den europeiske union etter medbestemmelsesprosedyren etter at forslaget er lagt fram fra EU-kommisjonens side. Dvs. at det kan påregnes inntil 2 år for behandling i Rådet og Parlamentet samt en inntil 2 års frist for innarbeiding i nasjonalt regelverk.
Endringene i direktiv 91/692/EØF vil imidlertid til en viss grad innebære legitimering av endringer i praksis som allerede er i gang. Det er grunn til å anta at denne utviklingen vil bli forsterket når forslaget fra EU-kommisjonen foreligger og ytterligere etter fram mot den endelig implementeringsfristen.
Prosessen i Norge:
I forrige runde (da det var snakk om å utarbeide en helt ny rettsakt som skulle oppheve og erstatte direktiv 91/692/EØF) ble saken lagt fram for spesialutvalget for miljøsaker 10. desember 2003. I sin nåværende form har saken derimot så langt ikke vært til behandling i noe spesialutvalg.
Saken hører fortsatt naturlig under Miljøverndepartementets myndighetsområde og bør derfor også i fortsetningen behandles i spesialutvalget for miljøsaker.
I Norge er det i hovedsak Miljøverndepartementet og SFT som blir berørt av direktivet og det synes naturlig at behandlingen nasjonalt i hovedsak avgrenses til disse to institusjonene.
SFT har, gjennom sin funksjon som nasjonalt knutepunkt for norsk deltakelse i samarbeidet under Det europeiske miljøbyrået, EEA, samt i kraft av sin rolle i rapporteringen iht. de aller fleste miljørettsaktene i EØS-avtalen, fulgt saken på nært hold helt fra begynnelsen av. Saken ses også i lys av SFTs redaksjonsansvar for nett-tjenesten Miljøstatus i Norge. Gjennom sin funksjon ift. EEA har etaten bidratt aktivt i diskusjoner som har ledet fram til forslaget og i utviklingen og utprøving av IT-verktøy som vil stå sentralt i overgangen fra papirbasert til elektronisk basert rapportering.