BAKGRUNN (fra direktivets innledning, norsk utgave)

I De europeiske felleskaps handlingsprogram for miljø av 1973 og 1977, så vel som i handlingsprogrammet av 1983, der de generelle retningslinjene er godkjent av Rådet for De europeiske fellesskap og av representantene for medlemsstatenes regjeringer, understrekes det at det er bedre miljøpolitikk å forhindre forurensning og ulemper ved kilden enn å måtte forsøke å bekjempe virkningen av dem senere. Det bekreftes at det er nødvendig å ta hensyn til miljøvirkningene på et så tidlig tidspunkt som mulig i alle tekniske planleggings- og beslutningsprosesser. For dette formål skal det iverksettes prosedyrer for vurdering av slike virkninger.

Ulikheter i gjeldende lovgivning i de forskjellige medlemsstater med hensyn til vurdering av offentlige og private prosjekters miljøvirkninger kan skape ulike konkurransevilkår og på den måten ha direkte betydning for hvordan det felles marked virker. Det bør derfor skje en tilnærming av de nasjonale lovgivninger på dette området i samsvar med traktatens artikkel 100.

Det synes dessuten nødvendig å virkeliggjøre ett av Fellesskapets mål på området vern av miljø og livskvalitet.

Ettersom traktaten ikke gir nødvendig myndighet for dette formål, bør traktatens artikkel 235 anvendes.

Det bør fastsettes generelle prinsipper for vurdering av miljøvirkningene med sikte på å supplere og samordne prosedyrene for tillatelse til offentlige og private prosjekter som sannsynligvis vil få stor innvirkning på miljøet.

Tillatelse til offentlige og private prosjekter som sannsynligvis vil få betydelige miljøvirkninger, bør gis bare etter forutgående vurdering av de betydelige miljøvirkninger disse prosjektene sannsynligvis vil få. Denne vurderingen bør foretas på grunnlag av relevante opplysninger fra utbyggeren og eventuelt også fra myndighetene og fra den del av allmennheten som kan bli berørt av prosjektet.

Prinsippene for vurdering av miljøvirkningene bør harmoniseres, særlig med hensyn til hvilke prosjekter som bør bli vurdert, utbyggerens viktigste plikter og innholdet i vurderingen.

Prosjekter innenfor bestemte kategorier har betydelige miljøvirkninger, og disse prosjektene skal i prinsippet vurderes systematisk.

Prosjekter innenfor andre kategorier har ikke nødvendigvis betydelige miljøvirkninger i alle tilfeller, og slike prosjekter bør bli vurdert når medlemsstatene anser at prosjektenes karakter nødvendiggjør det.

Det bør gis visse minsteopplysninger om prosjekter som skal vurderes, og om deres virkninger.

Et prosjekts miljøvirkninger bør vurderes ut fra ønsket om å beskytte menneskets helse, om å bidra til høyere livskvalitet ved å forbedre miljøet, om å sørge for at artenes mangfold består og om å bevare økosystemets reproduksjonsevne som en grunnleggende ressurs for liv.

Dette direktiv bør likevel ikke anvendes på prosjekter der enkelthetene vedtas i en særskilt nasjonal lov, ettersom målsettingene i dette direktiv, herunder om at opplysninger skal stilles til rådighet, oppnås gjennom lovgivningsprosessen.

I unntakstilfeller kan det være hensiktsmessig å unnta et konkret prosjekt fra de vurderingsprosedyrene som er fastsatt i dette direktiv, forutsatt at Kommisjonen mottar relevante opplysninger.