Minstekrav til sjøfolks opplæringsnivå: igangsetting av evaluering for anerkjennelse av Storbritannia
(Utkast) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) .../... om igangsetting av evaluering av Storbritannias system for opplæring og sertifisering av sjøfolk med formål om anerkjennelse i samsvar med direktiv 2008/106/EF
(Draft) Commission Implementing Decision (EU) .../... to initiate the assessment of the United Kingdom training and certification system for seafarers for the purposes of recognition in accordance with Directive 2008/106/EC
EØS-notat offentliggjort 3.9.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.9.2021)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2008/106 (STCW-direktivet) har ved endringsdirektiv 2019/1159 fått endret prosedyren for anerkjennelse av tredjeland, blant annet ved at det nå kreves en gjennomføringsbeslutning fra kommisjonen for å igangsette evaluering av tredjeland etter direktivet. Dette gjøres etter at en EU/EØS-stat har bedt om at tredjelandet blir anerkjent etter direktivet, slik at sertifikater fra dette tredjelandet kan påtegnes og vedkommende skipsfører, offiser eller radiooperatør kan tjenestegjøre på skip flagget i EU/EØS-staten. EU/EØS-staten som ber om slik anerkjennelse for et tredjeland, må gjennomføre en innledende vurdering av tredjelandets oppfyllelse av STCW-konvensjonen, se direktivets artikkel 19. Begrunnelsen for denne nye prosedyren er å ivareta behovet for riktig bruk av ressurser i forbindelse med anerkjennelse av tredjeland etter direktivet.
Etter overgangsperioden etter Brexit gikk ut 31. desember 2020 anses Storbritannia som et tredjeland under STCW-direktivet. Fortalen til utkastet til kommisjonsbeslutningen viser til at flere land, deriblandt Norge, har anmodet om anerkjennelse av Storbritannia etter direktivet. Kommisjonen har vurdert disse anmodningene, og kommet til at en en evaluering av Storbriannias system for opplæring og sertifisering av sjøfolk skal igangsettes, med sikte på å anerkjenne Storbriannia som tredjeland etter STCW-direktivet.
Det er mange sjøfolk med sertifikater utstedt i Storbritannia som arbeider på norske skip. Sjøfartsdirektoratet har gjennomsnittlig påtegnet 190 sertifikater utstedt av Storbritannia per år, de siste fem år. I tillegg er det mange sjøfolk med norske sertifikater som arbeider på britiskflaggede skip. Det anses derfor som nødvendig at Storbritannia anerkjennes etter direktivet, slik at praksisen med gjensidig godkjenning av sertifikater kan fortsette som tidligere. Direktivet åpner for at dersom en medlemsstat anmoder EU-kommisjonen om å anerkjenne et tredjeland, kan den medlemsstaten ensidig anerkjenne tredjelandet og påtegne sertifikat derfra inntil en beslutning om anerkjennelse er tatt av EU-kommisjonen. Norge anmodet om slik anerkjennelse den 12. januar 2021, slik at Norge i tråd med direktivets artikkel 19 formelt oppfyller kravene for å kunne fortsette å påtegne sertifikater utstedt av Storbritannia frem til en beslutning om anerkjennelse er tatt.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Kommisjonsbeslutningen vil ikke ha rettslige konsekvenser for Norge, da den kun formelt setter i gang evalueringsprosessen av Storbritannia, som skal gjennomføres av EMSA og kommisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kommisjonsbeslutningen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.
Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14
Status
I EU er rettsakten godkjent av Committee on Safe Seas and prevention of pollution from ships (COSS), og er under fastsettelse i Kommisjonen.
I EØS/EFTA-landene er rettsakten under vurdering.
Sammendrag av innhold
Direktiv 2008/106 (STCW-direktivet) har ved endringsdirektiv 2019/1159 fått endret prosedyren for anerkjennelse av tredjeland, blant annet ved at det nå kreves en gjennomføringsbeslutning fra kommisjonen for å igangsette evaluering av tredjeland etter direktivet. Dette gjøres etter at en EU/EØS-stat har bedt om at tredjelandet blir anerkjent etter direktivet, slik at sertifikater fra dette tredjelandet kan påtegnes og vedkommende skipsfører, offiser eller radiooperatør kan tjenestegjøre på skip flagget i EU/EØS-staten. EU/EØS-staten som ber om slik anerkjennelse for et tredjeland, må gjennomføre en innledende vurdering av tredjelandets oppfyllelse av STCW-konvensjonen, se direktivets artikkel 19. Begrunnelsen for denne nye prosedyren er å ivareta behovet for riktig bruk av ressurser i forbindelse med anerkjennelse av tredjeland etter direktivet.
Etter overgangsperioden etter Brexit gikk ut 31. desember 2020 anses Storbritannia som et tredjeland under STCW-direktivet. Fortalen til utkastet til kommisjonsbeslutningen viser til at flere land, deriblandt Norge, har anmodet om anerkjennelse av Storbritannia etter direktivet. Kommisjonen har vurdert disse anmodningene, og kommet til at en en evaluering av Storbriannias system for opplæring og sertifisering av sjøfolk skal igangsettes, med sikte på å anerkjenne Storbriannia som tredjeland etter STCW-direktivet.
Det er mange sjøfolk med sertifikater utstedt i Storbritannia som arbeider på norske skip. Sjøfartsdirektoratet har gjennomsnittlig påtegnet 190 sertifikater utstedt av Storbritannia per år, de siste fem år. I tillegg er det mange sjøfolk med norske sertifikater som arbeider på britiskflaggede skip. Det anses derfor som nødvendig at Storbritannia anerkjennes etter direktivet, slik at praksisen med gjensidig godkjenning av sertifikater kan fortsette som tidligere. Direktivet åpner for at dersom en medlemsstat anmoder EU-kommisjonen om å anerkjenne et tredjeland, kan den medlemsstaten ensidig anerkjenne tredjelandet og påtegne sertifikat derfra inntil en beslutning om anerkjennelse er tatt av EU-kommisjonen. Norge anmodet om slik anerkjennelse den 12. januar 2021, slik at Norge i tråd med direktivets artikkel 19 formelt oppfyller kravene for å kunne fortsette å påtegne sertifikater utstedt av Storbritannia frem til en beslutning om anerkjennelse er tatt.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Kommisjonsbeslutningen vil ikke ha rettslige konsekvenser for Norge, da den kun formelt setter i gang evalueringsprosessen av Storbritannia, som skal gjennomføres av EMSA og kommisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kommisjonsbeslutningen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.
Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14
Status
I EU er rettsakten godkjent av Committee on Safe Seas and prevention of pollution from ships (COSS), og er under fastsettelse i Kommisjonen.
I EØS/EFTA-landene er rettsakten under vurdering.