Motorvognforsikringsdirektivet om ansvarsforsikring for kjøretøyer: endringsbestemmelser
EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 23.10.2024
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.12.2022)
Sammendrag av innhold
Direktiv (EU) 2021/2118 er et endringsdirektiv til motorvognforsikringsdirektivet 2009/103/EF.
I direktivets fortale gis det uttrykk for at ansvarsforsikring for motorkjøretøyer er av særlig betydning for Europas borgere, uansett om de er forsikringstakere eller kan bli skadelidte som følge av en ulykke. Videre fremheves bl.a. at slik forsikring dessuten har vesentlig betydning for forsikringsselskapene og også har vesentlig innflytelse på fri bevegelighet for personer, varer og kjøretøyer, og dermed på det indre marked. Derfor bør styrking og konsolidering av det indre marked for slik forsikring være et sentralt mål for EUs innsats på området for finansielle tjenesteytelser.
Det fremgår også av fortalen at kommisjonen i 2017 foretok en evaluering av motorvognforsikringsdirektivet 2009/103/EF, som konkluderte med at direktivet i det store og hele er velfungerende og at det bare er behov for få endringer. Imidlertid ble det identifisert fire områder der det ville være hensiktsmessig å foreta målrettede endringer: erstatning til skadelidte der det aktuelle forsikringsselskapet er insolvent, obligatoriske minstebeløp for forsikringsdekning, medlemsstatenes kontroll av kjøretøyers forsikring og et nytt forsikringsselskaps bruk av forsikringstakeres erklæringer om erstatningshistorikken. Utover disse fire har følgende blitt utpekt som områder der endringer vil være hensiktsmessig: Påhengskjøretøy trukket av et kjøretøy, uavhengige prissammenligningsverktøyer for motorvognforsikring, og informasjonssentre og informasjon til skadelidte. Nedenfor omtales de mest sentrale endringene som det nye direktivet fastsetter i motorvognforsikringsdirektivet.
Direktivet inneholder endringer som får betydning for anvendelsesområdet, jf. artikkel 1 og 3. Blant annet er det inntatt en ny definisjon av «kjøretøy» og av «ferdsel med kjøretøy». I artikkel 3 om lovpliktig forsikring av kjøretøyer er det tatt inn en ny bestemmelse om at direktivet ikke får anvendelse på ferdsel med kjøretøy i forbindelse med motorsportsbegivenheter og -aktiviteter dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt.
Artikkel 4 gjelder kontroll med forsikring. Utgangspunktet er at medlemsstatene ikke fører kontroll med ansvarsforsikring for kjøretøyer som er hjemmehørende på en annen medlemsstats område. Det samme gjelder for kjøretøyer som er hjemmehørende på et tredjelands område, når slike kjøretøyer kommer inn på deres område fra en annen medlemsstats område. Imidlertid er det inntatt bestemmelser som innebærer at medlemsstatene kan føre en slik kontroll med forsikring såfremt kontrollen ikke er diskriminerende og er nødvendig og forholdsmessig i forhold til å nå målene den skal forfølge. I tillegg må kravene til behandling av personopplysninger i artikkel 4 nr. 2 være oppfylt.
I artikkel 5 om unntak fra kravet om lovpliktig forsikring av kjøretøyer gis det nye bestemmelser i nr. 3 til 7.
I artikkel 9 heves minstebeløp til forsikringsdekning i nasjonal rett for hhv. personskader og tingsskader.
I artikkel 10a og 25aer det gitt nye bestemmelser om at hver medlemsstat skal opprette eller godkjenne et organ som har til oppgave å yte erstatning til skadelidte i tilfeller av insolvens i forsikringsselskapet til motorvognen som har voldt skaden. Artikkel 10a gjelder skade som følge av ulykke i medlemsstaten der den skadelidte er bosatt, mens artikkel 25a gjelder skade som følge av ulykke som skjer i en annen medlemsstat enn den skadelidtes bostedsstat. I artiklene fastsetter nærmere regler om denne erstatningsordningen i insolvenstilfeller.
I artikkel 15a er det gitt en ny bestemmelse om beskyttelse av skadelidte ved ulykker som involverer et påhengskjøretøy som trekkes av et kjøretøy.
I artikkel 16 gis nye regler som gjelder erklæringer om erstatningshistorikk, og i artikkel 16a er det inntatt en ny bestemmelse om prissammenligningsverktøyer for motorvognforsikring.
Bakgrunn
Direktivet har bakgrunn i Europakommisjonens forslag til direktiv fremsatt 24. mai 2018 om endringer i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/103/EF om ansvarsforsikring for motorvogn og kontroll av påbudet om ansvarsforsikring (motorvognforsikringsdirektivet), jf. KOM (2018) 336 Final.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil kreve lovendringer. Bilansvarsloven gjennomfører Norges forpliktelser etter motorvognforsikringsdirektivet i norsk rett. På bakgrunn av den rettspraksisen fra EU-domstolen som de senere årene har avklart og presisert anvendelsesområdet for direktivet, er det vedtatt visse endringer i bilansvarsloven, jf. endringslov til bilansvarslova (verkeområde, ansvarsgrense mv.) 26. mai 2020 nr. 46 og Prop. 137 L (2018-2019). Det må likevel vurderes nærmere om direktivet vil kunne medføre behov for ytterligere endringer i norsk rett.
I norsk rett i dag er skadelidte sikret erstatning av Trafikkforsikringsforeningen hvis det er en ukjent eller uforsikret motorvogn som volder skaden. Skadelidte er også sikret mot konkurs i forsikringsselskapet gjennom Garantiordningen for skadeforsikring i finansforetaksloven, men ordningen omfatter ikke forsikringsselskap som driver grensekryssende virksomhet utenom norsk filial. Direktivets nye bestemmelser om erstatningsorgan i insolvenstilfeller vil kreve at hvert land har et organ som i ethvert tilfelle kan yte erstatning, hvis forsikringsselskapet går konkurs. Dette forslaget vil derfor kunne kreve endringer i norsk rett.
Det er også andre bestemmelser i direktivet som kan tenkes å kreve lovendringer ved gjennomføringen i norsk rett. Departementet arbeider med å vurdere nærmere hvilke endringer direktivgjennomføringen vil kreve.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Et av formålene med direktivet er å ivareta skadelidtes interesser, bl.a. ved insolvens i forsikringsselskap. Det finnes som nevnt en garantiordning for skadeforsikring i finansforetaksloven, men direktivets ordning vil innebære at den skadelidte får et mer heldekkende vern ved insolvens i forsikringsselskap etablert innenfor EØS-området.
Direktivets regler om erstatningsorgan i insolvenstilfeller vil kunne medføre kostnader til å dekke erstatning i eventuelle tilfeller av insolvens i forsikringsselskap og til administrasjon og drift av ordningen. I den grad ordningen vil bli finansiert kollektivt av forsikringsselskapene kan disse få noe økte utgifter.
For øvrig vil økonomiske og administrative konsekvenser i noen grad bero på om medlemsstatene velger å innføre ordninger som direktivet gir mulighet, men ikke plikt til, slik som kontroll av ansvarsforsikring.
Vurdering
Direktivet har bl.a. som formål å styrke skadelidtes stilling ved insolvens i forsikringsselskap.
Direktivet er vurdert som EØS-relevant og akseptabelt.
Status
Det vedtatte direktivet har foreløpig ikke vært på høring i Norge. Direktivet er til vurdering i departementet, og vil bli sendt på høring sammen med et forslag til gjennomføring av reglene i norsk rett.