Mulighet for nasjonalt forbud mot eller begrensning av dyrking av genmodifiserte organismer (GMO)
Anmodning om fortolkning sendt til EU-domstolen 17.5.2024 og kunngjort i EU-tidende 26.8.2024
Tidligere
- EØS-komitebeslutning ratifisert av Liechtenstein 30.6.2020. Beslutningen trer i kraft 1.8.2020
Redaksjonens kommentar
Norge, Island og Liechtenstein vedtok i desember 2019 sammen med EU å innlemme et direktiv i EØS-avtalen som gir landene selv anledning til å bestemme om de vil forby eller begrense utsetting i naturen av genmodifisert organismer på annet enn et rent vitenskapelig grunnlag. Tidligere kunne vedtak om GMO-utsetting kun fattes av EU etter anbefaling fra EUs matsikkerhetsbyrå på vitenskapelig grunnlag.
Bakgrunn
Red. anm.: Forslaget er del av en GMO-pakke (se lenke over) som Kommisjonen la fram 13. juli 2010.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.1.2023)
Sammendrag av innhold
Direktiv (EU) 2015/412 endrer direktiv 2001/18/EF om utsetting av genmodifiserte organismer (GMO) (utsettingsdirektivet). Utsettingsdirektivet er innlemmet i EØS-avtalens Vedlegg XX (miljø) og gjennomført i norsk rett gjennom genteknologiloven. Endringen som er gjort ved å introdusere en ny artikkel 26b i utsettingsdirektivet innebærer at medlemsstatene gis muligheter til å begrense eller forby dyrking av EU-godkjente GMOer på deres territorium. Enten kan en medlemsstat unntas det geografiske virkeområdet for godkjenningen, eller medlemsstaten kan legge til grunn andre årsaker enn risiko for helse og miljø og trekke inn andre lokale, regionale og nasjonale forhold for å begrunne et dyrkingsforbud. Endringene gjelder bare for GMO-dyrking, altså ikke andre GMO-bruksområder, som omsetning og bruk av mat, fôr og såfrø.
Medlemsstatenes mulighet til å nedsette nasjonale forbud basert på risikovurderinger av helse- og miljø er uforandret. Her gjelder som før sikkerhetsklausulene i utsettingsdirektivet art. 23 og forordning (EF) 1829/2003 om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer art. 34.
Eventuelle nasjonale restriksjoner og forbud må være i samsvar med EU-traktaten og konsistente med EUs internasjonale forpliktelser, herunder handelsavtalene under Verdens handelsorganisasjon.
Ny artikkel 26b er gjengitt under "Andre opplysninger" nedenfor.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i TFEU art. 114.
Endringen forventes ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Sakkyndige instansers merknader
Det ble orientert om saken på møtet i Klima- og miljødepartementets EØS-referansegruppe 7. februar 2011.
Rettsakten er behandlet på skriftlig prosedyre i spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Klima- og miljødepartementet har kommet til at rettsakten ikke vil kreve endringer i den norske genteknologiloven. Klima- og miljødepartementet anser videre at det ikke er behov for noen særskilt tilpasningstekst. Dette synet deles av Utenriksdepartementet.
Vurdering
Vedtaket gjør at EU har nærmet seg den norske genteknologilovens vurderingskriterier bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Klima- og miljødepartementet har kommet til at rettsakten ikke vil kreve endringer i den norske genteknologiloven.
De konkrete grunnlagene for forbud/begrensninger som nevnes i direktivet dekkes i svært stor grad av de hensyn som etter genteknologiloven skal tillegges vekt, nemlig miljø, helse, bærekraftig utvikling, samfunnsmessig nytteverdi og etikk. Lovens kriterier favner vidt. Når det gjelder f.eks. samfunnsnytte er ikke dette bare et økonomisk kriterium. Andre virkninger for samfunnet omfattes også. Videre omfattes både direkte virkninger og sekundærvirkninger. Når det gjelder kriteriet bærekraft omfattes både naturens bæreevne, økonomisk bærekraft og sosiale forhold, herunder spørsmålet om fordeling innen og mellom land. Imidlertid er kriteriene som nevnes i direktivets oppregning i artikkel 1 (2) ikke uttømmende, jf. formuleringen "f.eks." foran oppregningen. Det fremgår av preambelens avsnitt (15) at kulturelle tradisjoner er et hensyn som kan berettige forbud eller restriksjoner. Dette hensynet faller muligens utenfor genteknologilovens hensyn miljø, bærekraft, etikk og samfunnsnytte.
Adgangen etter direktivet til å forby eller begrense dyrking av GMO er en adgang som landene kan velge om de vil benytte eller ikke. Når det gjelder Norge, har vi en lov og en tilpasningstekst til utsettingsdirektivet som allerede gir oss en vid adgang til å forby eller begrense omsetning av GMO, og som omfatter de praktiske formål. Det er derfor et nærliggende standpunkt at dagens rettstilstand er tilfredsstillende og at vi fra norsk side ikke har behov for å benytte denne mulige utvidelsen av adgangen til å forby/begrense. Med dette som konklusjon, er det heller ikke nødvendig å endre loven. Selv om lovendring ikke er påkrevd, vil departementet vurdere om lovendring likevel kan være hensiktsmessig.
Klima- og miljødepartementet anser for øvrig at det mest nærliggende og praktiske alternativet for Norge, dersom vi ikke ønsker dyrking av GMO, vil være å be søker om at Norge unntas en søknads geografiske virkeområde. Dette ser ut til å være en farbar vei, i det nær 20 medlemsland allerede har benyttet denne muligheten, og fått aksept fra søker for det.
Klima- og miljødepartementet er videre kommet til at det ikke er behov for noen særskilt, ny tilpasningstekst for å sikre at også EØS/EFTA-landene har muligheten etter artikkel 26b nr.1 til å begrense eller forby dyrking av EU-godkjente GMO-er på sitt territorium. Utenriksdepartementet deler denne oppfatningen.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Andre opplysninger
Ny artikkel 26b lyder:
Article 26b
Cultivation
1. During the authorisation procedure of a given GMO or during the renewal of consent/authorisation, a Member State may demand that the geographical scope of the written consent or authorisation be adjusted to the effect that all or part of the territory of that Member State is to be excluded from cultivation. That demand shall be communicated to the Commission at the latest 45 days from the date of circulation of the assessment report under Article 14(2) of this Directive, or from receiving the opinion of the European Food Safety Authority under Article 6(6) and Article 18(6) of Regulation (EC) No 1829/2003. The Commission shall present the demand of the Member State to the notifier/applicant and to the other Member States without delay. The Commission shall make the demand publicly available by electronic means.
2. Within 30 days from the presentation by the Commission of that demand, the notifier/applicant may adjust or confirm the geographical scope of its initial notification/application.
In the absence of confirmation, the adjustment of the geographical scope of the notification/application shall be implemented in the written consent issued under this Directive and, where applicable, the decision issued in accordance with Article 19 of this Directive as well as the decision of authorisation adopted under Articles 7 and 19 of Regulation (EC) No 1829/2003.
The written consent issued under this Directive and, where applicable, the decision issued in accordance with Article 19 of this Directive, as well as the decision of authorisation adopted under Articles 7 and 19 of Regulation (EC) No 1829/2003, shall then be issued on the basis of the adjusted geographical scope of the notification/application.
Where a demand in accordance with paragraph 1 of this Article is communicated to the Commission after the date of circulation of the assessment report under Article 14(2) of this Directive, or after receipt of the opinion of the European Food Safety Authority under Article 6(6) and Article 18(6) of Regulation (EC) No 1829/2003, the timelines set out in Article 15 of this Directive to issue the written consent or, as the case may be, in Articles 7 and 19 of Regulation (EC) No 1829/2003 to submit to the Committee a draft of the decision to be taken, shall be extended by a single period of 15 days regardless of the number of Member States presenting such demands.
3. Where no demand was made pursuant to paragraph 1 of this Article, or where the notifier/applicant has confirmed the geographical scope of its initial notification/application, a Member State may adopt measures restricting or prohibiting the cultivation in all or part of its territory of a GMO, or of a group of GMOs defined by crop or trait, once authorised in accordance with Part C of this Directive or with Regulation (EC) No 1829/2003, provided that such measures are in conformity with Union law, reasoned, proportional and non-discriminatory and, in addition, are based on compelling grounds such as those related to:
(a) environmental policy objectives;
(b) town and country planning;
(c) land use;
(d) socioeconomic impacts;
(e) avoidance of GMO presence in other products without prejudice to Article 26a;
(f) agricultural policy objectives;
(g) public policy.
Those grounds may be invoked individually or in combination, with the exception of the ground set out in point (g) which cannot be used individually, depending on the particular circumstances of the Member State, region or area in which those measures will apply, but shall, in no case, conflict with the environmental risk assessment carried out pursuant to this Directive or to Regulation (EC) No 1829/2003.
4. A Member State which intends to adopt measures pursuant to paragraph 3 of this Article shall first communicate a draft of those measures and the corresponding grounds invoked to the Commission. This communication may take place before the GMO authorisation procedure under Part C of this Directive or under Regulation (EC) No 1829/2003 has been completed. During a period of 75 days starting from the date of such communication:
(a) the Member State concerned shall refrain from adopting and implementing those measures;
(b) the Member State concerned shall ensure that operators refrain from planting the GMO or GMOs concerned; and
(c) the Commission may make any comments it considers appropriate.
On expiry of the 75-day period referred to in the first subparagraph, the Member State concerned may, for the whole duration of the consent/authorisation and as from the date of entry into force of the Union authorisation, adopt the measures either in the form originally proposed, or as amended to take account of any non-binding comments received from the Commission. Those measures shall be communicated to the Commission, the other Member States and the authorisation holder without delay.
Member States shall make publicly available any such measure to all operators concerned, including growers.
5. Where a Member State wishes all or part of its territory to be reintegrated into the geographical scope of the consent/authorisation from which it was previously excluded pursuant to paragraph 2, it may make a request to that effect to the competent authority which issued the written consent under this Directive or to the Commission if the GMO has been authorised under Regulation (EC) No 1829/2003. The competent authority which has issued the written consent or the Commission, as the case may be, shall amend the geographical scope of the consent or of the decision of authorisation accordingly.
6. For the purposes of an adjustment of the geographical scope of the consent/authorisation of a GMO under paragraph 5:
(a) for a GMO which has been authorised under this Directive, the competent authority which has issued the written consent shall amend the geographical scope of the consent accordingly and inform the Commission, the Member States and the authorisation holder once this is complete;
(b) for a GMO which has been authorised under Regulation (EC) No 1829/2003, the Commission shall amend the decision of authorisation accordingly, without applying the procedure set out in Article 35(2) of that Regulation. The Commission shall inform the Member States and the authorisation holder accordingly.
7. Where a Member State has revoked measures taken pursuant to paragraphs 3 and 4, it shall notify the Commission and the other Member States without delay.
8. Measures adopted under this Article shall not affect the free circulation of authorised GMOs as, or in, products.
Status
Vedtaket til Parlamentet og Rådet 2. mars 2015 kom etter nesten fem års tautrekking. Kommisjonen la fram sitt opprinnelige forslag 13.07.2010, som så ble sendt til vurdering i Rådet. Kommisjonens forslag ble så debattert og stemt over i plenum i Europaparlamentet 5. juli 2011. Miljøkomiteen (ENVI) i Europaparlamentet hadde utarbeidet en rapport som ble vedtatt ved at 548 stemte for, 31 avstod og 84 var imot. Europaparlamentet støttet dermed Kommisjonens forslag.
I tiden etter avstemningen i Europaparlamentet i 2011, ble kommisjonsforslaget debattert videre i Rådet. Ett sentralt tema var hvorvidt medlemsland skal kunne nekte GMOer på eget område både før og etter at EUs godkjenningsprosedyre er gjennomført. Et annet sentralt diskusjonspunkt har vært at økt handlefrihet for medlemslandene ikke må underminere rollen til EUs mattrygghetsorgan EFSA eller gå på tvers av regler for det indre marked og WTO. Den vedtatte endringen er nå vurdert juridisk og funnet akseptabel med tanke på det indre marked og WTO.
Europaparlamentet og Rådet kom 3. desember 2014 til enighet om flere detaljer i et lovforslag, blant annet hvilke typer argumenter som enkeltland kan anføre for å begrunne forbud mot dyrking av GMO. Dette må være andre hensyn enn helse- og miljørisiko, slik som sosioøkonomiske forhold eller mer generelle miljøpolitiske føringer. Direktivet ble vedtatt 2. mars 2015, og publisert 11. mars 2015. Rettsakten trådte i kraft 2. april 2015.
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 321/2019 av 13. desember 2019.