BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.9.2024)

Sammendrag av innhold

20. juli 2021 presenterte EU-kommisjonen en pakke bestående av fire regelverksforslag med det formål å styrke EUs regler og innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering (AML/CFT). Målet med regelverkspakken er å forbedre muligheten til å oppdage og stoppe mistenkelige transaksjoner og mistenkelige forhold, og å tette hull i eksisterende regelverk som utnyttes av kriminelle for å hvitvaske ulovlige midler eller for å finansiere terror gjennom det finansielle systemet.

Pakken er vedtatt av Europaparlamentet, og ble publisert i Official Journal 19. juni 2024. Pakken består av følgende nye rettsakter:

• Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1620 av 31. mai 2024 om opprettelse av Myndigheten for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010
• Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2024/1640 av 31. mai 2024 om ordninger som medlemsstatene skal innføre for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, endring av direktiv (EU) 2019/1937, og endring og oppheving av direktiv (EU) 2015/849
• Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1624 av 31. mai 2024 om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme.

Videre består pakken av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/1113 av 31. mai 2023 om opplysninger som skal følge pengeoverføringer og visse kryptoeiendeler og om endring av direktiv (EU) 2015/849 (omarbeiding). Forordningen ble publisert i Official Journal 9. juli 2023. 

Kjernen i regelverkspakken er opprettelsen av en ny EU-tilsynsmyndighet for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, og som igjen skal bidra til mer enhetlige AML/CFT-tilsyn i EU/EØS og styrke samarbeidet mellom medlemslandenes finansielle etterretning (FIU). En rekke bestemmelser som i dag er vedtatt i direktivs form, gjennomføres i en ny forordning for å sikre rettsharmoni i samtlige av EUs medlemsland. Videre presiseres reglene som gjelder kundetiltak og reelle rettighetshaver, og det innføres et forbud mot kontantbetalinger på over 10.000 euro. Det nye hvitvaskingsdirektivet vil erstatte EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, samt at det innføres nye bestemmelser som har til hensikt å styrke medlemslandenes AML/CFT-tilsynsmyndigheter og FIU-er. Pakken omfatter både hvordan de nasjonale institusjonene organiseres og hvordan de skal bidra til bedre samhandling og samarbeid med andre medlemslands myndigheter. Videre innebærer pakken en omarbeiding av pengeoverføringsforordningen, hvilket vil gjøre det mulig å spore overføringer av visse kryptoeiendeler.

Nærmere om innholdet i Forordning som etablerer AMLA (Authority for Anti-Money Laundering and Countering the Financing of Terrorism)

Opprettelsen av en ny tilsynsmyndighet i EU vil medføre at det skal føres direkte overnasjonalt AML/CFT-tilsyn med utvalgte rapporteringspliktige. Den nye EU anti-hvitvaskingsmyndigheten (AMLA) vil være den sentrale AML/CFT-myndigheten i EU/EØS og skal koordinere nasjonale tilsynsmyndigheter for å sikre at AML/CFT-regelverket praktiserer riktig og konsistent. AMLA skal analysere trender og vurdere AML/CFT-risikoutviklingen i og utenfor Europa, og dele sine risikoanalyser med nasjonale tilsynsmyndigheter. AMLA skal videre styrke samarbeidet mellom medlemslandenes finansielle etterretning (Financial Intelligence Units - FIU) og gis en rolle i å støtte FIU-ene i å forbedre sin analytiske kapasitet knyttet til mistenksomme transaksjoner. Det skal etableres et enhetlig system av AML/CFT-tilsyn på tvers av EU/EØS, basert på felles tilsynsmetoder og samordnet tilsynspraksis. AMLA skal bidra til at EU-regelverket praktiseres og håndheves likt i alle medlemslandene. Nøkkelelementene i forslaget til forordningen som oppretter AMLA, består av følgende:

• AMLA skal føre direkte tilsyn med de finansielle institusjonene som utgjør høy risiko for hvitvasking og terrorfinansiering, og som opererer i minimum 6 medlemsland.
• AMLA skal kunne anmode nasjonale tilsynsmyndigheter om å iverksette tiltak for å adressere en forestående risiko i foretak som forblir under nasjonalt tilsyn. I tilfeller hvor nasjonale tilsyn ikke etterlever anmodninger fra AMLA, kan AMLA be Kommisjonen om å få tilsynskompetansen overført fra det nasjonale tilsynet.
• AMLA skal koordinere tilsynsplanene til nasjonale tilsynsmyndigheter, som er ansvarlig for tilsyn av finansielle aktører som ikke blir direkte underlagt tilsyn av AMLA, planlegge tematiske tilsyn, og evaluere nasjonale tilsynsmyndigheters arbeid. AMLA skal også evaluere og styrke arbeidet til myndigheter som fører tilsyn med ikke-finansielle aktører (slik som advokater, eiendomsmeglere, regnskapsførere og forhandlere av edle stener og metaller).
• AMLA gis kompetanse til å fatte bindende beslutninger rettet mot rapporteringspliktige som underlegges AMLA-tilsyn. AMLA har også kompetanse til å vedta administrative sanksjoner ("administrative measures", bøter ("pecuniary sanctions") og tvangsmulkt ("periodic penalty payments"). Innbetalte bøter og tvangsmulkt skal inngå i EUs generelle budsjett.
• AMLA skal legge til rette for samarbeid mellom nasjonale FIU-er og koordinere felles analyser for å i større grad ha mulighet til å avdekke mistenkelige grensekryssende transaksjoner.
• AMLA gis brede fullmakter til å utarbeide regulatoriske tekniske standarder og retningslinjer, herunder om hvordan nasjonale AML/CFT-tilsyn skal gjennomføres.

AMLA skal bestå av et "Executive Board" og et "General Board". Executive Board skal bestå av 5 uavhengige fulltidsmedlemmer og styreleder ("Chair of the authority"). General Board skal bestå av representanter fra medlemslandene, og kunne ha to ulike sammensetninger. Det vil være en sammensetning hvor ledere fra de nasjonale tilsynsmyndighetene som er ansvarlig for AML/CFT-tilsyn i sine respektive land deltar, og en sammensetning hvor lederne av de nasjonale FIU-ene deltar.

Executive Board vil være den styrende enheten av AMLA og skal fatte beslutninger som gjelder enhetene som er underlagt direkte og indirekte tilsyn av AMLA, samt fatte administrative avgjørelser knyttet til budsjett o.l. Det skal også opprettes en "Administrative Board of Review" som skal håndtere klagesaker. EU-domstolen skal alene ha domsmyndighet til å overprøve vedtak. General Board skal vedta alle regulatoriske instrumenter, som utkast til regulatoriske og tekniske standarder, retningslinjer og anbefalinger. Videre vil General Board ha anledning til å komme med uttalelser ("Opinions") om forslag til beslutninger ("Decision") av Executive Board rettet mot de enhetene som er underlagt tilsyn av AMLA.

AMLA skal operere som en desentralisert enhet i EU. Hovedkontoret skal liggge i Frankfurt i Tyskland. Selve tilsynsaktiviteten vil gjennomføres i samarbeid med nasjonale tilsynsmyndigheter i form av såkalte «Joint Supervisory Teams».

AMLA skal finansieres delvis gjennom EUs budsjett og delvis av avgifter betalt av de foretakene som vil bli direkte og indirekte underlagt tilsyn av AMLA. AMLA ble etablert i juni 2024, og det planlegges for at det vil starte sin virksomhet sommeren 2025. Videre legges det opp til at arbeidet med direkte tilsyn vil starte opp 1. januar 2028, og at AMLA fra dette tidspunktet vil være fullt operasjonelt.

I tillegg foreslås det mindre endringer til ESMA-, EIOPA- og EBA-forordningene. Blant annet flyttes EBAs eksisterende kompetanse på hvitvaskingsområdet til AMLA.  

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hvis forordningen tas inn i EØS-avtalen, vil forordningen mest sannsynlig gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon. Dvs. at det i lov tas inn en bestemmelse om at denne forordningen gjelder som norsk lov, med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget innebærer blant annet at den nye tilsynsmyndigheten delvis skal finansieres gjennom tilsynsavgifter som skal betales av private aktører i finanssektoren direkte eller indirekte underlagt AMLA-tilsyn. Utregningen av tilsynsavgiften som skal betales av rapporteringspliktige skal skje etter en beregningsmetode som skal fastsettes gjennom en delegert rettsakt. Dersom norske aktører kvalifiserer til å bli underlagt direkte tilsyn av AMLA vil dette medføre at Finanstilsynet ikke lenger skal ha det primære tilsynsansvaret for enheten(e). Finanstilsynet vil likevel aktivt bidra inn i tilsyn som gjelder norske rapporteringspliktige og det forventes ikke en lettelse i arbeidsbyrde. Etableringen av AMLA og tilhørende nye standarder vil medføre en større arbeidsbelastning for Finanstilsynet, øvrige tilsynsmyndigheter etter hvitvaskingsregelverket (Lotteritilsynet, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet) og Økokrim. Det er for tidlig å vurdere omfanget av ressurser som må avsettes til arbeidsoppgaver i lys av opprettelsen av AMLA, men det kan bli betydelig.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet legger til grunn at forordningen er EØS-relevant og vil medføre behov for lovendring.

Vurdering

Det legges til grunn at forordningen er EØS-relevant og vil medføre behov for lovendring. Forordning innebærer myndighetsoverføring på AML/CFT området. Det må vurderes materielle og tekniske tilpasninger.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Rettsakten er vedtatt i EU, men ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.