BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.8.2021)

Sammendrag av innhold
Forordningen fastsetter endringer i vedleggene til forordning (EF) nr. 852/2004 om næringsmiddelhygiene når det gjelder allergenhåndtering, matdonasjon og innføring av begrepet mattrygghetskultur.

For allergenhåndtering fastsettes det endringer i vedlegg I (primærproduksjon) og vedlegg II (allmenne hygienekrav) som gir et utvidet krav til rengjøring av utstyr. I vedlegg I innføres det krav om at utstyr som brukes til å høste, transportere eller lagre stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser, oppført i vedlegg II til forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne, skal rengjøres før det brukes til næringsmidler som ikke inneholder slike stoffer eller produkter. Tilsvarende krav innføres også i vedlegg II for utstyr som brukes til å framstille, transportere eller lagre slike stoffer eller produkter. Utstyret skal rengjøres og minst sjekkes for fravær av synlige rester av stoffet eller produktet. Regelen skal forhindre eller redusere risikoen for utilsiktet tilstedeværelse av stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser.

Når det gjelder matdonasjon, fastsettes det endringer i vedlegg II (allmenne hygienekrav). Det tas inn et nytt kapittel Va etter kapittel V. Det nye kapitlet gir kriterier for redistribusjon av mat. Virksomhetenes ansvar ved redistribusjon av mat blir presisert ved at de blir pålagt å rutinemessig kontrollere at mat under deres ansvar ikke er helseskadelig og at den er egnet for humant konsum. Videre gis det kriterier for hva virksomhetene skal legge vekt på i sin vurdering av at maten ikke er helseskadelig og at den er egnet for humant konsum. Det gjelder holdbarhet/restholdbarhet, intakt emballasje, lagrings- og transportforhold, eventuell innfrysingsdato, organoleptiske forhold og sporbarhet. Angående innfrysing kan det bemerkes at det samtidig arbeides med en endring i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse, hvor det åpnes for at mat kan fryses inn i detaljistleddet for redistribusjon. Endringene gir tydeligere krav og bedre forutsetninger for enhetlig håndtering og trygg redistribusjon av mat og legger også til rette for redusert matsvinn. Reduksjon av matsvinn er et prioritert område for Kommisjonen og medlemsstatene.

Innføring av begrepet mattrygghetskultur ("food safety culture") gjøres ved at det fastsettes et nytt kapittel XIa etter kapittel XI i vedlegg II (allmenne hygienekrav). Endringen er konsistent med, men med noe justert ordlyd, tilsvarende begrep som ble innført i Codex Alimentarius dokumentet General Principles of Food Hygiene i september 2020 (Codex Alimentarius utvikler standarder og relaterte tekster i regi av FNs felles FAO/WHO "Food Standards Programme"). Det nye kapitlet setter krav til hvordan virksomhetene skal sikre at de har rutiner som ivaretar bestemmelsene om mattrygghet i næringsmiddelregelverket. Kravene er i en viss grad overlappende med vår nasjonale forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-matforskriften). Systemet for mattrygghetskultur skal blant annet inneholde: beskrivelser av roller og ansvar, vedlikehold av systemet, verifisering av at kontroller er effektive og oppdatert dokumentasjon, opplæringstiltak, sikre sammenheng med relevant regelverk og kontinuerlig forbedring av systemet. Dette er krav vi med noe ulik ordlyd og uttrykksmåte i en viss grad finner igjen i IK-matforskriften § 5 punktene 1-9. For virksomheter i Norge blir det derfor ikke vesentlige endringer i kravene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene. Samtidig må det vurderes om det er behov for endringer i forskrift 15. desember 1994 nr. 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-matforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil få visse økonomiske og administrative konsekvenser for næringen og for forbrukerne.

Kravene til rengjøring av utstyr som brukes til innhøsting, framstilling, transport eller lagring av stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser, er en utvidelse av eksisterende plikter og vil kunne føre til noe merarbeid og dermed kostnader for virksomhetene. Med vekt på at det er synlige rester som skal fjernes, antas likevel merbelastningen å bli moderat.

Endringene som gjelder redistribusjon av mat, er ment å legge til rette for at virksomhetene enklere kan gjøre dette på en trygg måte. Det vil bidra til å redusere matsvinn, og vil være til gunst for forbrukere som mottar slik redistribuert mat.

Innføring av begrepet mattrygghetskultur og krav til system forventes ikke å gi vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Mattilsynet. Kravene samsvarer i betydelig grad med eksisterende krav, som er innarbeidet både hos virksomheter og tilsynsmyndigheter.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU 3. mars 2021.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.