Nettilgjengelighetsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om tilgjengelighetserklæring

Tittel

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1523 av 11. oktober 2018 om fastsettelse av en mal for tilgjengelighetserklæringen i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner

Commission Implementing Decision (EU) 2018/1523 of 11 October 2018 establishing a model accessibility statement under the Web Accessibility Directive (Directive (EU) 2016/2102)

Siste nytt

EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 22.4.2020

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.6.2020)

Sammendrag av innhold
Gjennomføringsbeslutningen er vedtatt i henhold til EUs direktiv om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner, direktiv (EU) 2016/2102 artikkel 7. Etter artikkel 7 skal offentlige virksomheter utarbeide en tilgjengeligjetserklæring, herunder en erklæring på at de etterlever kravene til universell utforming. Kommisjonen har utarbeidet en gjennomføringsbeslutning om fastsettelse av en mal for tilgjengelighetserklæringen, (EU) 2018/1523, som ble vedtatt 11. oktober 2018.

Hovedformålet med direktivet er en harmonisering av lover, forskrifter og administrative bestemmelser knyttet til tilgjengelighet av nettsteder og mobilapplikasjoner. Med «tilgjengelighet» menes i hvilken grad innholdet er tilgjengelig for alle, herunder i hvilken grad løsningen er universelt utformet. Universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner gjør tjenestene mer brukervennlig og lettere tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser. Videre vil nettsteder og mobilapplikasjoner møte færre barrierer for å operere på det internasjonale markedet, og kostnadene knyttet til utforming av tilgjengelighet vil reduseres.

Formålet med Kommisjonens gjennomføringsbeslutning om standard tilgjengelighetserklæring er å støtte bestemmelsene i direktivet, slik at også anvendelsen av reglene i større grad er harmonisert og garantert. Gjennomføringsbeslutningen inneholder detaljerte regler for hvordan tilgjengelighetserklæringer skal utarbeides, utformes og gjøres tilgjengelig.

I samsvar med direktivets artikkel 7, skal offentlige virksomheter avgi, og jevnlig oppdatere, en dekkende og tydelig tilgjengelighetserklæring for om/i hvilken grad deres nettsteder og mobile applikasjoner er i samsvar med direktivet. Slik innfører direktivet med gjennomføringsbeslutning et system for selverklæring av hvorvidt den enkelte virksomhets digitale løsninger oppfyller direktivets krav til universell utforming eller ikke. Gjennomføringsbeslutningens virkeområde følger av direktivets virkeområde, og omfatter alle offentlige organers nettsteder (websteder) og mobilapplikasjoner, jf. artikkel 1(1). Direktivet inneholder begrensninger på hvilke virksomheter som er omfattet og hvilket innhold som må gjøres tilgjengelig, jf. artikkel 1(3) og (4).

Virksomhetene skal avgi erklæringen i et universelt utformet, maskinleselig format – herunder oppfylle kravene til universell utforming etter direktivets artikkel 4. Erklæringen skal følge standardoppsettet som er skissert i gjennomføringsbeslutningen. På nettsteder bør en lenke til erklæringen være fremtredende plassert på forsiden, og ved mobilapplikasjoner skal erklæringen være tilgjengelig på utviklerens nettsteder, eller sammen med annen informasjon som gjøres tilgjengelig når applikasjonen lastes ned. Erklæringen skal være korrekt, og basert på en konkret evaluering av nettstedets eller mobilapplikasjonens overensstemmelse med direktivets krav. Det skal fremgå hvilke fremgangsmåter som er benyttet ved evalueringen. Erklæringen skal revideres hver gang nettløsningen blir vesentlig oppdatert.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning om fastsettelse av en mal for tilgjengelighetserklæringer inneholder både obligatoriske innholdskrav og valgfrie innholdskrav til tilgjengelighetserklæringene. Erklæringene skal minst inneholde informasjon om i hvilken grad nettstedet eller mobilapplikasjonen er i overensstemmelse med den aktuelle nasjonale lovgivningen som gjennomfører direktivet, herunder om nettstedet eller mobilapplikasjonen er fullstendig, delvis eller ikke i overensstemmelse med kravene. Det skal settes inn henvisning til standarder og/eller tekniske spesifikasjoner, eller henvisning til nasjonal lovgivning som gjennomfører direktivet. Det skal foreligge en forklaring på hvorfor innholdet eventuelt ikke er fullstendig universelt utformet. Dette skal gjøres på en minst mulig teknisk måte. Videre skal det foreligge en beskrivelse og henvisning (lenke) til en tilbakemeldingsfunksjon hvor brukere kan gi tilbakemeldinger på eventuell manglende universell utforming. Sammen med tilbakemeldingsfunksjonen skal kontaktinformasjon for dem som er ansvarlig for tilbakemeldingsfunksjonen være oppnevnt. Tilgjengelighetserklæringen skal inneholde informasjon om hvordan virksomheten håndterer avviksmeldinger for universell utforming.

Valgfrie innholdskrav omfatter en redegjørelse for virksomhetens fokus på og forpliktelse til å sikre universell utforming, en formell godkjenning av erklæringen fra eksempelvis administrativt eller politisk hold, dato for publisering av erklæringen, dato for siste oppdatering av erklæringen, en lenke til en evalueringsrapport og informasjon om ytterligere kundeservice på telefon for personer med funksjonshemninger.

Digitaliseringsdirektoratet er oppnevnt tilsyns- og klagefunksjon på området, og vil ha hovedansvaret for å påse at reglene i direktivet blir etterlevet i Norge.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Norsk rett inneholder ikke tilsvarende krav til en slik tilgjengelighetserklæring. Gjennomføring av direktivets regler for tilgjengelighetserklæring vil kreve regelverksendring i Norge, herunder i Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger og i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Departementet har gjort rede for sine vurderinger i et høringsnotat fra sommeren 2019.

Gjennomføringsbeslutningen vil føre til regelverksendringer i Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger.

Gjennomføringsbeslutningen grupperes i Gruppe 1: Beslutninger som krever lov- eller budsjettendring, samt beslutninger som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det foreligger ikke forundersøkelser («impact assesmment») fra Kommisjonen om økonomiske konsekvenser knyttet til implementering og gjennomføring av regler for tilgjengelighetserklæringer.

Gjennomføringsbeslutningen inneholder bestemmelser som pålegger alle offentlige virksomheter plikter. Dermed vil den også berøre fylker og kommuner i vesentlig grad.

Som ledd i implementeringen av regelverket utarbeidet Vista Analyse en samfunnsøkonomisk analyse på vegne av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Den opprinnelige analysen fra 2018 ble utarbeidet før gjennomføringsbeslutningen var endelig vedtatt, og har kun beregnet kostnader knyttet til implementering av direktivets regler for tilgjengelighetserklæringer. Vista Analyse gjennomførte en tilleggsanalyse i 2020 som skal inkludere nye krav som følger av gjennomføringsbeslutningen. Departementet vurderer at Vista Analyse sine beregninger er gyldige hva gjelder tilgjengelighetserklæringer.

Digitaliseringsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle en standardisert løsning for tilgjengelighetserklæring, som vil gjøre det enklere, hurtigere og rimeligere for virksomhetene å fylle ut og revidere sine tilgjengelighetserklæringer.

Vista (2020) estimerer at kostnadene knyttet til tilgjengelighetserklæringen vil være begrensede, ettersom erklæringen i seg selv ikke krever at de tekniske løsningene skal eller må endres. Vista legger til grunn en årlig løpende kostnad på 3000 kroner for å revidere tilgjengelighetserklæringene.

Med en standardisert løsning for tilgjengelighetserklæring, estimerer Vista at krav til tilgjengelighetserklæring vil koste statlig sektor 0,9 millioner kroner årlig, og regional- og kommunal sektor 1,1 millioner kroner årlig.

Reglene vil også ha betydning for økonomiske og administrative forhold hos tilsynsmyndigheten Digitaliseringsdirektoratet ved at de får utvidede arbeidsoppgaver gjennom nye funksjoner som skal være gjenstand for kontroll.

KMD legger til grunn at de økonomiske konsekvensene kan håndteres innenfor eksisterende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Kommunal- og Moderniseringsdepartementet vurderer beslutningen. Departementet vurderer at gjennomføringsbeslutningen er EØS-relevant. Gjennomføringsbeslutningen har vært på offentlig høring sommeren 2019, som en del av høringen for implementeringen av direktivet.

Rettsakten er behandlet i SU kommunikasjoner der Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er representert ved skriftlig prosedyre i 25. mai 2019. SU Kommunikasjoner fant rettsakten relevant og akseptabel for innlemming i EØS-avtalen, uten behov for tilpasningstekst.

Vurdering
Den formelle gjennomføringsprosessen, hvor EØS-komiteen må fatte vedtak om å innlemme direktivet i EØS-avtalen, er satt i gang. Direktivet og gjennomføringsbeslutninger vedtatt etter direktivet, følges opp av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Konklusjon: Gjennomføringsbeslutningen anses EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI. Det er ikke behov for nasjonale tilpasning knyttet til gjennomføring av gjennomføringsbeslutningen.

Status
Gjennomføringsbeslutningen ble publisert i EUs register 17. september 2018.

Direktivet ((EU) 2016/2102) er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen, men EFTA-landene tar sikte på å gjøre dette. Gjennomføringsbeslutningen kan ikke innlemmes i EØS-avtalen før direktivet som sådan er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen.

Avdeling for IT- og forvaltningspolitikk ved Kommunal- og Moderniseringsdepartementet er ansvarlig for forskrift om universell utforming av IKT. Departementet har samarbeidet med Barne- og likestillingsdepartementet, som var ansvarlig for likestillings- og diskrimineringsloven, om å utarbeide et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer for å implementere direktivet og gjennomføringsbeslutningene som er vedtatt med hjemmel i direktivet. Offentlig høring ble gjennomført sommeren 2019.

Vinter/vår 2019 ble ansvaret for loven flyttet til Kulturdepartementet. Høringsnotatet ble sendt ut i fellesskap mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet. Gjennomføringsrettakten om fastsettelse av mal for tilgjengelighetserklæringer var omfattet av høringen.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
07.09.2018
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
11.10.2018
Anvendelsesdato i EU
01.11.2018
Hjemmel eller endrer

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
22.04.2020

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
01.07.2019
Høringsfrist
10.09.2019