Obligatorisk bruk av bilbelter i kjøretøyer på under 3,5 tonn
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/20/EF av 8. april 2003 om endring av rådsdirektiv 91/671/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om obligatorisk bruk av bilbelter i kjøretøyer på under 3,5 tonn
Directive 2003/20/EC of the European Parliament and of the Council of 8 April 2003 amending Council Directive 91/671/EEC on the approximation of the laws of the Member States relating to compulsory use of safety belts in vehicles of less than 3,5 tonnes
EØS-komitebeslutning 7.11.2003 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektivet, norsk utgave)
1) I henhold til traktatens artikkel 153 skal Fellesskapet, for å sikre et høyt nivå for forbrukervern, bidra til vern av forbrukernes helse, sikkerhet og økonomiske interesser.
2) I sin resolusjon av 13. mars 1984 fastslo Europaparlamentet at obligatorisk bruk av bilbelter på alle veier, både i og utenfor byene, var et prioritert tiltak. I sin resolusjon av 18. februar 1986 understreket den behovet for å gjøre bruk av bilbelter obligatorisk for samtlige passasjerer, herunder barn, bortsett fra i kjøretøyer for offentlig transport.
3) Direktiv 91/671/EØF fastsetter obligatorisk bruk av barnesikringsinnretninger på seter utstyrt med bilbelter. Nevnte direktiv angir ikke hvilken type barnesikringsutstyr som ville være egnet, og tillater at barn transporteres uten sikring dersom en slik innretning ikke er tilgjengelig.
4) Det er nødvendig med strengere regler for bruk av slike innretninger, og altså nøyere overholdelse av prinsippet om obligatorisk bruk nevnt i direktivets artikkel 2 annet ledd.
5) Ved rådsbeslutning 97/836/EF tiltrådte Fellesskapet overenskomsten til De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa om fastsettelse av ensartede tekniske krav til kjøretøyer med hjul, og til utstyr og deler som kan monteres og/eller benyttes på kjøretøyer med hjul, samt vilkår for gjensidig anerkjennelse av godkjenning gitt på grunnlag av disse krav.
6) Ved sin tiltredelse til overenskomsten tiltrådte Fellesskapet en fastsatt liste over reglementer utarbeidet i henhold til overenskomsten, herunder den om godkjenning av festeinnretninger for barn som er passasjerer i motorvogner (barnesikringsinnretninger).
7) Selv om antallet barn som omkommer i bilulykker er relativt lavt i forhold til antallet barn som mister livet som fotgjengere eller syklister, er det behov for strengere felles regler for sikring av barn. Forskning har særlig vist at bruk av barnesikringsinnretninger i betydelig grad kan bidra til å redusere omfanget av alvorlig skade ved sammenstøt, og at risikoen for alvorlig skade ved sammenstøt er høyere for barn som ikke er sikret enn for barn som er det.
8) Medlemsstatene bør likevel, med Kommisjonens samtykke, i særlige tilfeller kunne gi visse unntak for transport på sitt territorium. Medlemsstatene bør også kunne treffe nødvendige tiltak for å unngå misbruk.
9) Ettersom det er mer og mer vanlig at kjøretøyer i gruppe M2 og M3 utstyres med bilbelter i samsvar med kommisjonsdirektiv 96/36/EF, 96/37/EF og 96/38/EF, er det naturlig å kreve at passasjerer som sitter, benytter dem. Passasjerer i slike kjøretøyer bør informeres om kravet om å benytte bilbelte når kjøretøyet er i bevegelse.
10) Det finnes for øyeblikket ingen anerkjente undersøkelser på fellesskapsplan om bruken av sikkerhetsinnretninger blant barn under tre år i kjøretøyer i gruppe M2 og M3. Med tanke på hvor viktig det er å beskytte barn mot alle former for ulykker, bør Kommisjonen derfor foreta undersøkelser for å fastsette den mest hensiktsmessige fellesskapsordningen som kan anvendes på barn som transporteres i slike kjøretøyer. Inntil slike undersøkelser er avsluttet, bør imidlertid medlemsstatene få anledning til å velge den ordning som skal anvendes.
11) Det foregår en løpende teknisk utvikling innen sikkerhetsinnretninger, og det bør derfor fastsettes en ordning for teknisk tilpasning.
12) Tiltakene som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen -
1) I henhold til traktatens artikkel 153 skal Fellesskapet, for å sikre et høyt nivå for forbrukervern, bidra til vern av forbrukernes helse, sikkerhet og økonomiske interesser.
2) I sin resolusjon av 13. mars 1984 fastslo Europaparlamentet at obligatorisk bruk av bilbelter på alle veier, både i og utenfor byene, var et prioritert tiltak. I sin resolusjon av 18. februar 1986 understreket den behovet for å gjøre bruk av bilbelter obligatorisk for samtlige passasjerer, herunder barn, bortsett fra i kjøretøyer for offentlig transport.
3) Direktiv 91/671/EØF fastsetter obligatorisk bruk av barnesikringsinnretninger på seter utstyrt med bilbelter. Nevnte direktiv angir ikke hvilken type barnesikringsutstyr som ville være egnet, og tillater at barn transporteres uten sikring dersom en slik innretning ikke er tilgjengelig.
4) Det er nødvendig med strengere regler for bruk av slike innretninger, og altså nøyere overholdelse av prinsippet om obligatorisk bruk nevnt i direktivets artikkel 2 annet ledd.
5) Ved rådsbeslutning 97/836/EF tiltrådte Fellesskapet overenskomsten til De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa om fastsettelse av ensartede tekniske krav til kjøretøyer med hjul, og til utstyr og deler som kan monteres og/eller benyttes på kjøretøyer med hjul, samt vilkår for gjensidig anerkjennelse av godkjenning gitt på grunnlag av disse krav.
6) Ved sin tiltredelse til overenskomsten tiltrådte Fellesskapet en fastsatt liste over reglementer utarbeidet i henhold til overenskomsten, herunder den om godkjenning av festeinnretninger for barn som er passasjerer i motorvogner (barnesikringsinnretninger).
7) Selv om antallet barn som omkommer i bilulykker er relativt lavt i forhold til antallet barn som mister livet som fotgjengere eller syklister, er det behov for strengere felles regler for sikring av barn. Forskning har særlig vist at bruk av barnesikringsinnretninger i betydelig grad kan bidra til å redusere omfanget av alvorlig skade ved sammenstøt, og at risikoen for alvorlig skade ved sammenstøt er høyere for barn som ikke er sikret enn for barn som er det.
8) Medlemsstatene bør likevel, med Kommisjonens samtykke, i særlige tilfeller kunne gi visse unntak for transport på sitt territorium. Medlemsstatene bør også kunne treffe nødvendige tiltak for å unngå misbruk.
9) Ettersom det er mer og mer vanlig at kjøretøyer i gruppe M2 og M3 utstyres med bilbelter i samsvar med kommisjonsdirektiv 96/36/EF, 96/37/EF og 96/38/EF, er det naturlig å kreve at passasjerer som sitter, benytter dem. Passasjerer i slike kjøretøyer bør informeres om kravet om å benytte bilbelte når kjøretøyet er i bevegelse.
10) Det finnes for øyeblikket ingen anerkjente undersøkelser på fellesskapsplan om bruken av sikkerhetsinnretninger blant barn under tre år i kjøretøyer i gruppe M2 og M3. Med tanke på hvor viktig det er å beskytte barn mot alle former for ulykker, bør Kommisjonen derfor foreta undersøkelser for å fastsette den mest hensiktsmessige fellesskapsordningen som kan anvendes på barn som transporteres i slike kjøretøyer. Inntil slike undersøkelser er avsluttet, bør imidlertid medlemsstatene få anledning til å velge den ordning som skal anvendes.
11) Det foregår en løpende teknisk utvikling innen sikkerhetsinnretninger, og det bør derfor fastsettes en ordning for teknisk tilpasning.
12) Tiltakene som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen -