Kommisjonsforordning (EU) 2017/1980 av 31. oktober 2017 om endring av vedlegg III til forordning (EF) nr. 2074/2005 med hensyn til metoden for å påvise paralyserende skjellgift (PSP)
Offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum: endringsbestemmelser om analysemetode for paralyserende skjellgift (PSP)
Commission Regulation (EU) 2017/1980 of 31 October 2017 amending Annex III to Regulation (EC) No 2074/2005 as regards paralytic shellfish poison (PSP) detection method
Norsk forskrift kunngjort 21.1.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.1.2019)
Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler analysemetoder for påvising av paralyserende skjellgift (PSP).
Kapittel I i vedlegg II i forordning (EF) nr. 2074/2005 angir hvordan PSP skal bestemmes i spiselige deler av muslinger (hele kroppen eller enhver del som spises for seg). Metoden skal være i samsvar med den biologiske analysemetoden eller enhver annen internasjonal anerkjent metode. Den såkalte Lawrence-metoden (AOAC Official method 2005.06) kan også benyttes som alternativ metode. Denne metoden er en kvantitativ kjemisk metode med bruk av HPLC. Dersom resultatene bestrides, skal den biologiske metoden være referansemetoden. Forordningen angir videre at etter 31. desember 2014 må biologisk metode med mus kun brukes til periodisk overvåking av produksjons- og gjenutleggingsområder med henblikk på påvisning av nye eller ukjente marine toksiner på grunnlag av nasjonale kontrollprogrammer som medlemslandene har utarbeidet.
Endringsrettsakten innebærer at den såkalte Lawrence-metoden (AOAC Official method 2005.06) blir referansemetode i stedet for den biologiske metoden.
Det vises til at analysekomiteen under Codex Alimentarius (CCMAS) har bekreftet at den biologiske metoden i skjellstandarden i Codex er å anse som en type IV metode. Type IV metoder kan brukes som kontrollmetode, men ikke som referansemetode. Det er viktig for EU å være på linje med Codex.
Rettsakten endrer kapittel I i vedlegg III i forordning (EF) nr. 2074/2005.
Ikrafttredelse er satt til den tredje dagen etter publisering (dvs. 4.november 2017). Rettsakten skal gjelde i EU fra 1. januar 2019.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil medføre endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil ikke innebære noen endringer for næringsaktører og tilsynsmyndigheter, siden Norge allerede utfører analysene på dette området i tråd med denne endringsrettsakten.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Regelverket er fortrinnsvis utviklet i EU-kommisjonens arbeidsgruppe for levende toskallete bløtdyr, levende pigghuder, levende kappedyr og levende sjøsnegler ("Working group bivalve molluscs"). Rettsakten er sluttbehandlet i EUs faste komite for planter, dyr, næringsmidler og fôr ("SCPAFF") - seksjon biologisk trygghet og ble der enstemmig vedtatt 4 juli 2017.
Norge har allerede innført den kjemiske metoden og Mattilsynet synes det er viktig at EUs analysemetode her harmoniseres med Codex. Den biologiske metoden (også kalt "musetesten") vil sannsynligvis bli faset ut i EU på sikt - dette av hensyn til dyrevern.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel og anser at endringen ikke vil svekke mattryggheten og ikke vil innebære merkostnader for næringen eller for Mattilsynet. Rettsakten vil tre i kraft senere i Norge enn i EU, fordi den først må innlemmes i EØS-avtalen.
Mattilsynet har sendt norsk forslag til forskriftsendring på høring, med seks ukers høringsfrist. Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet har gitt innspill og er enig i Mattilsynets vurdering av saken. Det er ikke kommet innsigelser fra noen høringsinstanser.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler analysemetoder for påvising av paralyserende skjellgift (PSP).
Kapittel I i vedlegg II i forordning (EF) nr. 2074/2005 angir hvordan PSP skal bestemmes i spiselige deler av muslinger (hele kroppen eller enhver del som spises for seg). Metoden skal være i samsvar med den biologiske analysemetoden eller enhver annen internasjonal anerkjent metode. Den såkalte Lawrence-metoden (AOAC Official method 2005.06) kan også benyttes som alternativ metode. Denne metoden er en kvantitativ kjemisk metode med bruk av HPLC. Dersom resultatene bestrides, skal den biologiske metoden være referansemetoden. Forordningen angir videre at etter 31. desember 2014 må biologisk metode med mus kun brukes til periodisk overvåking av produksjons- og gjenutleggingsområder med henblikk på påvisning av nye eller ukjente marine toksiner på grunnlag av nasjonale kontrollprogrammer som medlemslandene har utarbeidet.
Endringsrettsakten innebærer at den såkalte Lawrence-metoden (AOAC Official method 2005.06) blir referansemetode i stedet for den biologiske metoden.
Det vises til at analysekomiteen under Codex Alimentarius (CCMAS) har bekreftet at den biologiske metoden i skjellstandarden i Codex er å anse som en type IV metode. Type IV metoder kan brukes som kontrollmetode, men ikke som referansemetode. Det er viktig for EU å være på linje med Codex.
Rettsakten endrer kapittel I i vedlegg III i forordning (EF) nr. 2074/2005.
Ikrafttredelse er satt til den tredje dagen etter publisering (dvs. 4.november 2017). Rettsakten skal gjelde i EU fra 1. januar 2019.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil medføre endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil ikke innebære noen endringer for næringsaktører og tilsynsmyndigheter, siden Norge allerede utfører analysene på dette området i tråd med denne endringsrettsakten.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Regelverket er fortrinnsvis utviklet i EU-kommisjonens arbeidsgruppe for levende toskallete bløtdyr, levende pigghuder, levende kappedyr og levende sjøsnegler ("Working group bivalve molluscs"). Rettsakten er sluttbehandlet i EUs faste komite for planter, dyr, næringsmidler og fôr ("SCPAFF") - seksjon biologisk trygghet og ble der enstemmig vedtatt 4 juli 2017.
Norge har allerede innført den kjemiske metoden og Mattilsynet synes det er viktig at EUs analysemetode her harmoniseres med Codex. Den biologiske metoden (også kalt "musetesten") vil sannsynligvis bli faset ut i EU på sikt - dette av hensyn til dyrevern.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel og anser at endringen ikke vil svekke mattryggheten og ikke vil innebære merkostnader for næringen eller for Mattilsynet. Rettsakten vil tre i kraft senere i Norge enn i EU, fordi den først må innlemmes i EØS-avtalen.
Mattilsynet har sendt norsk forslag til forskriftsendring på høring, med seks ukers høringsfrist. Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet har gitt innspill og er enig i Mattilsynets vurdering av saken. Det er ikke kommet innsigelser fra noen høringsinstanser.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.