Offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum: endringsbestemmelser om inspeksjon av svin etter slakting
Kommisjonsforordning (EU) nr. 219/2014 av 7. mars 2014 som endrer vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 hva gjelder de spesifikke kravene til post mortem-inspeksjon av slaktesvin
Commission Regulation (EU) No 219/2014 of 7 March 2014 amending Annex I to Regulation (EC) No 854/2004 of the European Parliament and of the Council as regards the specific requirements for post-mortem inspection of domestic swine
EØS-komitebeslutning 24.10.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.11.2015)
Sammendrag av innhold
Rettsakten innfører visuell kontroll post mortem (ikke palpasjon eller snitting)som hovedregel. Dersom den offisielle tilsynsveterinæren finner at epidemiologiske data, matkjedeinformasjonen, eller funn ved ante mortem og/eller post mortem-kontrollen avdekker mulige farer for folkehelse, dyrehelse eller dyrevelferd, skal det foretas en tilleggsundersøkelse med palpasjon og/eller snitting av slakteskrott og organer.
Formålet med visuell post mortem-kontroll er å minske den fysiske håndteringen av slakteskrotter og dermed redusere krysskontamineringen mellom slakteskrotter via hender og kniver. Årsaken er at de sykdommer som gir synlige tegn på indre organ, f.eks. tuberkulose på lunger, ikke lengre er aktuelle. I dag er bakteriell forurensning den største risikoen og disse gir ikke synlige tegn på indre organ.
Denne endringen omtales også i forordning (EU) nr. 218/2014. Forordning (EU) nr. 218/2014 er av samme dato som forordning (EU) nr. 219/2014. Innholdet er delvis forskjellig og det er uklart hva som er bakgrunnen for at det foreligger to forordninger med forskjellig innhold, men fastsatt samme dato. Det er imidlertid klart, på bakgrunn av informasjon fra møte i hygienearbeidsgruppen, at det er innholdet i forordning (EU) nr. 219/2014 som skal gjelde. For informasjon om forordning (EU) nr. 218/2014, se eget EØS-notat.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1622 om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften).
Det er ovenfor vist til at forordning (EU) nr. 218/2014 og forordning (EU) nr. 219/2014 er fastsatt samme dato, men har forskjellig innhold når det gjelder forordning (EF) nr. 854/2004, vedlegg I, Avsnitt IV, kapittel IV, del B, pkt. 1 og 2. Dette er tenkt løst forskiftsteknisk på følgende måte: Begge forordningene gjennomføres på vanlig måte ved henvisning i samme forskrift. Under avsnittet «forordninger» omtales forordningene med hver sin endrings-M for å ivareta historikken om endringene. Teksten som fremgår av den konsoliderte utgaven vil imidlertid være den siste, dvs. teksten i forordning (EU) nr. 219/2014.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Dersom kravene til MKI og kontrollerte oppstallingsforhold overholdes, åpner det for en mer økonomisk og mer kostandseffektiv kjøttkontroll. Det forventes å bli besparelser på slakteriene ved at tilsynet bruker mindre ressurser på utøvende kontroll, dvs redusert arbeide på slaktebåndet og minket antall trikinanalyserer. Til tross for at moderniseringen av kjøttkontrollen vil være ressurssparende, vil det likevel koste penger for tilsynet ved anerkjennelse og oppfølging av besetninger og for bransjen ved eventuell oppgradering/ombygging av fjøs, innføring av system for skadedyrkontroll, kontroll og lagring av fôr, merking, innkjøp av nye dyr, sporbarhet, endrede rutiner etc.
En utfordring for slakteriene vil være logistikk ved transport og slakt av dyr fra besetninger med forskjellig trikinstatus. For maksimal økonomisk uttelling bør besetninger som skal prøvetas/ikke skal prøvetas transporteres og slaktes sammen. I tillegg må de fleste bøndene være interessert i å få anerkjente oppstallingsforhold, som i sin tur vil være beroende av om slakteriene er villige til å gi bonden mer betalt for de trikinfrie grisene han sender til slakt.
Rettsakten gir nasjonalt handlingsrom ved at bransjen selv kan bestemme om det ønsker å ta i bruk de muligheter på besparelser som moderniseringen av kjøttkontrollen gir eller ikke.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Fordi rettsakten fjerner unødvendig palpasjon og snitting og gjør at post mortem-inspeksjonen skjer etter indikasjon om risiko for menneskehelsen, dyrehelsen og dyrevelferden, finner Mattilsynet den akseptabel og EØS-relevant.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og trådte i kraft 1. juni 2014.
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten innfører visuell kontroll post mortem (ikke palpasjon eller snitting)som hovedregel. Dersom den offisielle tilsynsveterinæren finner at epidemiologiske data, matkjedeinformasjonen, eller funn ved ante mortem og/eller post mortem-kontrollen avdekker mulige farer for folkehelse, dyrehelse eller dyrevelferd, skal det foretas en tilleggsundersøkelse med palpasjon og/eller snitting av slakteskrott og organer.
Formålet med visuell post mortem-kontroll er å minske den fysiske håndteringen av slakteskrotter og dermed redusere krysskontamineringen mellom slakteskrotter via hender og kniver. Årsaken er at de sykdommer som gir synlige tegn på indre organ, f.eks. tuberkulose på lunger, ikke lengre er aktuelle. I dag er bakteriell forurensning den største risikoen og disse gir ikke synlige tegn på indre organ.
Denne endringen omtales også i forordning (EU) nr. 218/2014. Forordning (EU) nr. 218/2014 er av samme dato som forordning (EU) nr. 219/2014. Innholdet er delvis forskjellig og det er uklart hva som er bakgrunnen for at det foreligger to forordninger med forskjellig innhold, men fastsatt samme dato. Det er imidlertid klart, på bakgrunn av informasjon fra møte i hygienearbeidsgruppen, at det er innholdet i forordning (EU) nr. 219/2014 som skal gjelde. For informasjon om forordning (EU) nr. 218/2014, se eget EØS-notat.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1622 om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften).
Det er ovenfor vist til at forordning (EU) nr. 218/2014 og forordning (EU) nr. 219/2014 er fastsatt samme dato, men har forskjellig innhold når det gjelder forordning (EF) nr. 854/2004, vedlegg I, Avsnitt IV, kapittel IV, del B, pkt. 1 og 2. Dette er tenkt løst forskiftsteknisk på følgende måte: Begge forordningene gjennomføres på vanlig måte ved henvisning i samme forskrift. Under avsnittet «forordninger» omtales forordningene med hver sin endrings-M for å ivareta historikken om endringene. Teksten som fremgår av den konsoliderte utgaven vil imidlertid være den siste, dvs. teksten i forordning (EU) nr. 219/2014.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Dersom kravene til MKI og kontrollerte oppstallingsforhold overholdes, åpner det for en mer økonomisk og mer kostandseffektiv kjøttkontroll. Det forventes å bli besparelser på slakteriene ved at tilsynet bruker mindre ressurser på utøvende kontroll, dvs redusert arbeide på slaktebåndet og minket antall trikinanalyserer. Til tross for at moderniseringen av kjøttkontrollen vil være ressurssparende, vil det likevel koste penger for tilsynet ved anerkjennelse og oppfølging av besetninger og for bransjen ved eventuell oppgradering/ombygging av fjøs, innføring av system for skadedyrkontroll, kontroll og lagring av fôr, merking, innkjøp av nye dyr, sporbarhet, endrede rutiner etc.
En utfordring for slakteriene vil være logistikk ved transport og slakt av dyr fra besetninger med forskjellig trikinstatus. For maksimal økonomisk uttelling bør besetninger som skal prøvetas/ikke skal prøvetas transporteres og slaktes sammen. I tillegg må de fleste bøndene være interessert i å få anerkjente oppstallingsforhold, som i sin tur vil være beroende av om slakteriene er villige til å gi bonden mer betalt for de trikinfrie grisene han sender til slakt.
Rettsakten gir nasjonalt handlingsrom ved at bransjen selv kan bestemme om det ønsker å ta i bruk de muligheter på besparelser som moderniseringen av kjøttkontrollen gir eller ikke.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Fordi rettsakten fjerner unødvendig palpasjon og snitting og gjør at post mortem-inspeksjonen skjer etter indikasjon om risiko for menneskehelsen, dyrehelsen og dyrevelferden, finner Mattilsynet den akseptabel og EØS-relevant.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og trådte i kraft 1. juni 2014.
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.