Rettsakten angir konkrete krav til kontroll, prøvetaking og analyse av kjøtt med hensyn på forekomst av trikiner. Kompressorie-metoden tillates ikke lenger benyttet som standardmetode.
Det angis videre konkrete krav til besetninger for å få status som ”trikinfri”. EFSA har vurdert at større områder kan få status som ”trikinfrie”. Status som ”trikinfri” medfører mulighet til å la være å teste hvert slakt med hensyn på trikiner. Det vil imidlertid kreve såkalte integrerte produksjonssystemer, overvåking av vill fauna, stikkprøver av slaktesvin m.m.

Rettsakten tar også opp overgangsordninger i forhold til trikinkontroll. Det er gitt mulighet for bruk av kompressorie-metoden i stedet for fordøyelses-metoden i overgangsperioden fram til 31. desember 2009. Denne metoden vil bare være tillatt der prøvene må undersøkes individuelt, og det slaktes mindre enn 15 griser, eventuelt mindre enn 10 villsvin per dag. Slaktene må stempelmerkes med egne stempler som avviker fra ovalt merke, og slaktene må omsettes direkte til forbruker eller detaljist som selger direkte til forbruker. Dette kjøttet må bare benyttes til produkter hvor produksjonsprosessen inaktiverer trikinlarvene (varmebehandling eller frysing).
Det er i vedlegg IV angitt spesifikke krav til trikinfrie besetninger samt til regioner med neglisjerbar risiko for trikinella.

Merknader
Rettsakten må gjennomføres i norsk rett sammen med hygienepakken.
Rettsakten innebærer i noen grad endrede krav overfor virksomhetene. Tilsyn med trikinfrie besetninger vil ha administrative konsekvenser for tilsynet, både ved tilsyn med at forutsetningen er oppfylt og registrering av disse besetningene. Samtidig vil bortfall av trikinkontroll for disse dyrene redusere behovet for kontroll. En eventuell fortsatt bruk av kompressorie-metoden vil innebære noe økt administrasjon. Rettsakten vil ha økonomiske konsekvenser for tilsynet ved tilsyns- og registreringsoppgavene, særlig for trikinfrie besetninger, og økte utgifter til tilsyn.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.