Økodegsignkrav til retningsbestemte lyskilder og diodelamper (LED)

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1194/2012 av 12. desember 2012 som gjennomfører europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av retningsbestemte lamper, lysdioder og tilhørende utstyr

Commission Regulation (EU) No 1194/2012 of 12 December 2012 implementing Directive 2009/125/EC of the European Parliament and of the Council with regard to ecodesign requirements for directional lamps, light emitting diode lamps and related equipment

Siste nytt

Meddelelse om markedsvurdering av nettspenningslamper lagt fram av Kommisjonen 11.9.2015

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.1.2014)

Sammendrag av innhold
På bakgrunn av en forberedende studie avsluttet i 2009 har EU-kommisjonen vedtatt krav til energieffektivitet og funksjon av retningsbestemte lyskilder (spotlys, reflektorlamper o.l.), lysdioder og tilhørende utstyr til drift og styring av lyskildene. Studien har undersøkt potensialet for mer miljøvennlig utforming av produktene og eventuelle konsekvenser ved å stille krav til produktenes utforming. De nye kravene er vedtatt som en økodesignforordning har virkning fra 10. september 2013. Forordningen supplerer de to eksisterende økodesignforordningene 244/2009/EF og 245/2009/EF, slik at det meste av produktområdet elektriske lyskilder nå omfattes av økodesignkrav.

Forordningen ligger innenfor rammene av Økodesigndirektivet (2009/125/EF). Økodesigndirektivet fastsetter minstekrav til produkters energieffektivitet i tillegg til andre krav innen miljøaspekter og forbruk av ressurser (f.eks. vann). Det skjer gjennom forordninger som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å kun bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket.

Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å oppnå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslipp i EU med minst 20 % sammenlignet med 1990. Bakgrunnen for målet er forebygging av klimaendringer (mitigation), konkurranseevne og forsyningssikkerhet.

Følgende produkter omfattes av forordningen:

• Retningsbestemte lyskilder (reflektorlamper, LED og lignende lyskilder som er definert som retningsbestemte i forordning 244/2009)

• LED-lyskilder og -moduler, retningsbestemte så vel som ikke-retningsbestemte

• Relatert utstyr som er beregnet til installasjon mellom nettilkoblingen og lyskildene, herunder forsynings- og styringsutstyr samt armaturer (men ikke forkoblinger eller armaturer til lysstoffrør eller høytrykksdamplamper ettersom dette er regulert i forordning 245/2009), f.eks. transformere til lavvolts halogenbelysning og LED-belysning, drivere til LED, elektroniske kontakter og lysdempere.

• Forordningen omfatter også de ovenstående produktene når de er integrert i andre produkter.

En særskilt angitt gruppe med spesialprodukter er unntatt fra effektivitetskrav og funksjonskrav. Det stilles imidlertid krav til informasjon som begrunner unntaket.

Merknader
Hovedrettsakten – Direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i EU-traktatens artikkel 95.

Økodesigndirektivet er implementert i norsk lovgivning som økodesignforskriften, hjemlet i produktkontrolloven.

Den aktuelle forordningen hører hjemme under økodesigndirektivet og er innlemmet i EØS-avtalen og tatt inn norsk regelverk som en forskriftsendring i økodesignforskriften.

Norske myndigheter er forpliktet til å utføre markedstilsyn med produktene som omfattes av økodesigndirektivet. Dette innebærer butikkontroller, dokumentkontroller og laboratorietesting av stikkprøver blant produktene på markedet. Avhengig av hvilken finansieringsløsning som velges i framtiden for tilsynet vil de administrative og økonomiske konsekvensene fordele seg mellom den ansvarlige for produktet og norske myndigheter. Generelt øker antallet produkter som omfattes av direktivet fortløpende med hver nye forordning og dette øker behovet for tilsyn fra norske myndigheter. Rettsakten innebærer derfor indirekte utgifter for det offentlige.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen anses ikke å medføre særlige konsekvenser for Norge eller norske aktører.

Forordningen har sitt opphav fra studiene ENER Lot 19 under Working Plan I under økodesigndirektivet.

Vurdering
Forordningen vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.

Gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil ikke kreve lovendringer, men kan gjennomføres ved en forskrift hjemlet i produktkontrolloven § 4a.

Status
Forordningen trådte i kraft i EU 03.01.2013.

Forordningen ble vedtatt i EØS-komiteen 14.06.2013

Forordningen ble gjennomført i Norsk rett 05.09.2013 (FOR 2013-09-05 nr. 1061)

Anvendes i Norge 10.09.2013

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
12.12.2012
Anvendelsesdato i EU
03.01.2013
Hjemmel eller endrer
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 55, 31.8.2017, p. 223-244
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
04.04.2013
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
15.06.2013
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
15.06.2013

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Olje- og energidepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
05.09.2013
Anvendes fra i Norge
10.09.2013

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32012R1194
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro