Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å oppnå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslipp i EU med minst 20 % sammenlignet med 1990. Bakgrunnen for målet er forebygging av klimaendringer (mitigation), konkurranseevne og forsyningssikkerhet.

Følgende produkter omfattes av forordningen:

• Retningsbestemte lyskilder (reflektorlamper, LED og lignende lyskilder som er definert som retningsbestemte i forordning 244/2009)

• LED-lyskilder og -moduler, retningsbestemte så vel som ikke-retningsbestemte

• Relatert utstyr som er beregnet til installasjon mellom nettilkoblingen og lyskildene, herunder forsynings- og styringsutstyr samt armaturer (men ikke forkoblinger eller armaturer til lysstoffrør eller høytrykksdamplamper ettersom dette er regulert i forordning 245/2009), f.eks. transformere til lavvolts halogenbelysning og LED-belysning, drivere til LED, elektroniske kontakter og lysdempere.

• Forordningen omfatter også de ovenstående produktene når de er integrert i andre produkter.

En særskilt angitt gruppe med spesialprodukter er unntatt fra effektivitetskrav og funksjonskrav. Det stilles imidlertid krav til informasjon som begrunner unntaket.

Merknader
Hovedrettsakten – Direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i EU-traktatens artikkel 95.

Økodesigndirektivet er implementert i norsk lovgivning som økodesignforskriften, hjemlet i produktkontrolloven.

Den aktuelle forordningen hører hjemme under økodesigndirektivet og er innlemmet i EØS-avtalen og tatt inn norsk regelverk som en forskriftsendring i økodesignforskriften.

Norske myndigheter er forpliktet til å utføre markedstilsyn med produktene som omfattes av økodesigndirektivet. Dette innebærer butikkontroller, dokumentkontroller og laboratorietesting av stikkprøver blant produktene på markedet. Avhengig av hvilken finansieringsløsning som velges i framtiden for tilsynet vil de administrative og økonomiske konsekvensene fordele seg mellom den ansvarlige for produktet og norske myndigheter. Generelt øker antallet produkter som omfattes av direktivet fortløpende med hver nye forordning og dette øker behovet for tilsyn fra norske myndigheter. Rettsakten innebærer derfor indirekte utgifter for det offentlige.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen anses ikke å medføre særlige konsekvenser for Norge eller norske aktører.

Forordningen har sitt opphav fra studiene ENER Lot 19 under Working Plan I under økodesigndirektivet.

Vurdering
Forordningen vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.

Gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil ikke kreve lovendringer, men kan gjennomføres ved en forskrift hjemlet i produktkontrolloven § 4a.

Status
Forordningen trådte i kraft i EU 03.01.2013.

Forordningen ble vedtatt i EØS-komiteen 14.06.2013

Forordningen ble gjennomført i Norsk rett 05.09.2013 (FOR 2013-09-05 nr. 1061)

Anvendes i Norge 10.09.2013