Direktivet et rammedirektiv og skal følges opp med ulike gjennomføringsmekanismer. Det skal opprettes en regulatorisk komité for å assistere Kommisjonen. Begrunnelsen for dette er at en komitologiprosedyre vil sikre mye raskere fremdrift gjennom løpende gjennomføringsdirektiv. Bakgrunnen for direktivet er at produksjon, distribusjon og avfallshåndtering av energiforbrukende produkter er forbundet med betydelig innvirkning på miljøet. Det er viktig å unngå markedsdeling som skyldes nasjonale krav på de miljømessige sidene ved disse produktene. Kommisjonen har derfor vurdert det nødvendig å lage et harmonisert rammeverk for å møte disse øko-design kravene. Formålet med direktivet er å etablere et slikt rammeverk for integrasjon av miljøaspekter i produktdesign og å sikre fri omsetning av miljøvennlige energiforbrukende produkter i det indre markedet, samt legge et dynamisk press på markedet slik at de produkter som omsettes i EU/EØS er de mest energieffektive.

Det bør også understrekes at det Europeiske klimahandlingsprogrammet (ECCP) har vært et sentralt legitimeringsgrunnlag for direktivet hvor CO2-gevinster ved energieffektivisering dokumenteres. Et annet formål med direktivet har vært å bidra til økt forsyningssikkerhet ved tiltak som er rettet mot etterspørselsiden. Direktivforslaget omfatter produkter som er avhengig av energi for å virke etter sin hensikt og produkter for utvikling, overføring og måling av energi. Produkter for transport av personer eller varer på land, vann og i luft er unntatt fra direktivforslagets virkeområde.

Rammedirektivet for ecodesign og de forventede gjennomføringsmekanismer inngår i Kommisjonens og medlemslandenes politiske strategi for energieffektivisering, reflektert blant annet i EU-kommisjonens "energipakke" fra 10 januar 2007 og "Energy Efficiency Action Plan" fra oktober i fjor. EU-toppmøtet den 8. - 9. mars 2007 understreket også sterkt behovet for at det arbeides videre med energieffektivisering innen rammen av det indre marked.

Hovedelementene i direktivet er:
• Formålet med direktivet er å sikre fri flyt av miljøvennlige energiforbrukende produkter innen EU. Ved å redusere energiforbruket fra produkter som bruker mye energi, skapes en bærekraftig utvikling gjennom økt energieffektivitet og økt energiforsyningssikkerhet. Dette skal skje gjennom gjennomføringsdirektiver som setter krav til "Energy using Products" (EuP). Kommunikasjonsmidler for frakt av varer eller personer er untatt fra direktivet (artikkel 1).

• Kommisjonen skal vedta hvilke kriterier som skal legges til grunn for produktene som skal omfattes av direktivet. Energiforbrukende produkter (EuP) må være i tråd med disse rammene før introduksjon i markedet. Dette skal skje gjennom en varedeklarasjon eller konformitetserklæring (CE merking) (artikkel5). Det er imidlertid angitt at produktene må ha et klart miljømessig forbedringspotensiale, og et salg (indikativt) på mer enn 200 000 enheter i EU (artikkel 15).

• Hvis det er tilstrekkelig bevist at et produkt i et medlemsland ikke oppfyller kravene til CE-merking kan produktet forbys inntil de nødvendige oppgraderinger av produktet er foretatt (artikkel 7).

• Medlemslandene skal utpeke et nasjonalt organ som har ansvaret for oppfølgningen av de kravene direktivet setter (artikkel 3). Medlemslandene skal også sørge for at disse organene samarbeider og utveksler informasjon med hverandre. Kommisjonen skal også legge til rette for et slikt samarbeid (artikkel 12).

• Ikke senere enn 6.juli 2007 skal Kommisjonen legge frem en arbeidsplan som angir hvilke produktgrupper som kan bli gjenstand for implementeringstiltak de neste 3 årene.En vil ta utgangspunkt i de produktgrupper som er nevnt i European Climate Change Programme (ECCP) og som kan gi kostnadseffektive reduksjoner i klimagassutslipp (artikkel 16). I dette arbeidet vil Kommisjonen trekke veksler på et konsultasjonsforum som skal bestå av et balansert antall representanter fra medlemslandene og berørte parter (artikkel 18).

• Det skal opprettes en komité som skal assistere Kommisjonen vedrørende fastsettelse av krav for de ulike produktgruppene og implementering av nye produktgrupper (artikkel 19).

• Direktivet legger også opp til en evaluering av direktivets effektivitet og av de tiltakene som er implementert i direktivet, innen 6. juli 2010 (artikkel 23).

Direktivforslaget inneholder dessuten syv vedlegg med bestemmelser for gjennomføringsregelverket.

Merknader
Norge har allerede implementert direktiver som stiller krav til energieffektivitet for kjøleskap, fryserer og kombinasjoner av slike samt lysstoffrør. Disse forskriftene er hjemlet i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) av 11. juni 1976 nr. 79. Direktivet om ecodesign vil kunne gjennomføres i norsk rett med hjemmel i denne lov.

Eco-designdirektivet opphever direktiv 86/594/EF om frivillig merking av lydnivå ved husholdningsapparater. Dette direktivet er gjennomført i norsk lov ved forskrift av 29. mai 1996 nr. 566. Denne forskriften vil oppheves når eco-designdirektivet blir implementert i norsk lov.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet har vært på høring i Norge. Det har ikke fremkommet vesentlige innsigelser mot direktivforslaget.

Vurdering
Direktivet er hjemlet i traktatens artikkel 95 som omhandler rettsakter som vedrører det indre markedet. Direktivet ligger dermed innenfor EØS-avtalens virkeområde slik at Norge i prinsippet er forpliktet til å gjennomføre det. Når det gjelder avledede gjennomføringsdirektiver som eventuelt vil bli vedtatt i en ny komite vil man på EFTA siden inkorporere disse i EØS, gjennom separate EØS-komitevedtak.

Norge bør ta sikte på gjennomføre de mekanismer som avledes av rammedirektivet for å unngå å bli et "dumping"-område for energiforbrukende produkter som ikke oppfyller EU-standardene. Norge har allerede implementert direktiver som stiller krav til energieffektivitet for kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike samt lysstoffrør. Eco-designdirektivet vil derfor kunne gjennomføres med hjemmel i eksisterende lov- og forskrifter. Når det blir fremmet forslag til nye gjennomføringsmekanismer for de enkelte produkttyper må disse vurderes som enkeltsaker som krever nye vedtak i EØS-komiteen. Ecodesign-direktivet vil derfor kreve aktiv oppfølging i de aktuelle konsultasjonsforum og i den komite hvor gjennomføringsdirektiver eller mekanismer blir vedtatt. Det er viktig at de aktuelle bedrifter og interesseorganisasjoner blir involvert på et tidlig tidspunkt.

Norge samarbeider tett med EU-kommisjonen på energieffektviseringsområdet og "Ecodesigndirektivet" vil utvide og fordype dette samarbeidet.

Status
Kommisjonen har gjennom "Energy Efficiency Action Plan" definert en tentativ fremdriftsplan for arbeidet med de enkeltprodukter som forslås som egne gjennomføringsforordninger under eco-designdirektivet. Planen er fremdeles under utarbeiding og detaljering. I en overgangsperiode arbeider Kommisjonen med implementeringstiltak for de produktene som anses å ha det høyeste potensialet for kostnadseffektive reduksjoner av drivhusgasser. Kommisjonen har lagt ut på anbud jobben med å utarbeide standarder for produktgruppene som skal reguleres i gjennomføringsforordningene. De første produktene som som skal reguleres kan bli bl.a. gatebelysning og batteriladere. Studiene som utføres på produktene skal ikke nødvendigvis bare omfatte energibruken, men også andre aspekter ved produktet.

Norge har fått bekreftet retten til formell deltagelse i "Consultation Forum", som er et forum der representanter fra medlemslandene og fra interessegrupper for produktene skal involveres og konsulteres i implementeringsarbeidet. Norge vil også delta i den regulatoriske komite som skal vedta nye gjennomføringsmekanismer. Nytt regelverk vil for EFTA/EØS-landene vedtas i EØS-komiteen.

Det har også vært avholdt et særskilt møter med Kommisjonen i EFTAs energiarbeidsgruppe hvor direktivet har vært drøftet mer i detalj.

Ecodesign-direktivet ble vedtatt i EØS-komiteen den 28. september 2007 og vil nå gjennomføres i Norge. Island har konstitusjonelle forbehold i EØS-vedtaket som betyr at fristen fra vedtak til ikrafttredelse er omlag 6 måneder. Eco-designdirektivet er gjennomført i norsk rett med hjemmel i produktkontrolloven § 4a om energieffektivitetskrav. Gjennomføringsforordninger for de enkelte produktgruppene under eco-designdirektivet vil bli gjennomført ved forskrifter med hjemmel i produktkontrolloven § 4a.

Kommisjonen har avholdt en rekke konsultasjonsmøter for EU/EØS-landene, bransjen og interesseorganisasjoner. Fra høsten 2007 og frem til sommeren 2008 har eco-designkrav til følgende produktgrupper blitt diskutert i konsultasjonsmøtene: gatebelysning, elektrisitetsforbruk for stand-by og av-modus, generell belysning, eksterne strømforsynere, dekodere, sentralvarmesystemer og varmtvannsberedere. Kommisjonen har i løpet av sommeren og høsten 2008 sirkulert forslag til Kommisjonsvedtak som skal behandles i komitologi til eco-designkrav til enkle digitalbokser, veibelysning og generell kontorbelysning, eksterne strømforsynere og horisontale standby-normer for elektrisk og elektronisk husholdnings- og kontorutstyr. Eco-designkrav for generell belysning og tv'er planlegges vedtatt i EU gjennom komitologi i løpet av 2009. Europaparlamentet er også inne i vedtaksprosessen.

Kommisjonen har i de aktuelle konsultasjonsmøter lagt frem forslag til en overordnet plan for hvilke produkttyper som kan være aktuelle og indikert en fremdriftsplan. For OED vil det være viktig å samarbeide med NVE om den videre oppfølging av eco-designdirektivet.

Energirådsmøtet 10. oktober 2008 oppfordret til en revidering og oppdatering av rammedirektivet om eco-design.