BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.1.2022)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2018/848 gir et nytt regelverk for økologisk produksjon og merking av økologiske produkter, og opphever samtidig rådsforordning (EF) nr. 834/2007. Kommisjonen publiserte forslag til forordning om økologisk produksjon og merking 24. mars 2014. Det har i etterkant av dette pågått en prosess med trilogforhandlinger mellom kommisjonen, Rådet og Parlamentet, og forordningen ble vedtatt 30. mai 2018 og skal tre i kraft 1. januar 2021. Forordningen fastsetter overordnede krav til økologisk produksjon og merking av økologiske landbruks- og akvakulturprodukter, og inneholder videre enkelte detaljerte produksjonsregler. Økologiregelverket regulerer vilkår for at landbruks- og akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr kan merkes som økologiske. Regelverket stiller krav til produksjon og omsetning av planter, husdyr, akvakulturdyr, næringsmidler og fôr. Den nye forordningen innebærer at regelverkets virkeområde utvides til også å omfatte visse andre produkter med nær tilknytning til landbruket. Økologiregelverket omfatter krav som ivaretar hensynet til forbrukertillit, plantehelse, dyre- og fiskehelse, dyre- og fiskevelferd og miljø. Det følger av forordningen at utfyllende bestemmelser skal eller kan gis på en rekke områder, gjennom henholdsvis delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter. Det er vurdert som nødvendig å oppdatere og endre økologiregelverket, fordi den økologiske sektoren har vært i utvikling og i vekst. Det er et formål med regelverket å begrense unntak, og utvikle regelverksrammer videre i samsvar med økologiske mål og prinsipper. Det er et mål å forenkle og klargjøre regelverket for å fremme harmonisert økologisk produksjon i EØS-området, og fremme forbrukernes tillit til økologiske produkter.

Rettsakten gjennomfører følgende hovedendringer:

A. Utvidet virkeområde　(art. 2, 35.7, vedlegg I)

Rettsakten utvider virkeområdet i forhold til gjeldende regelverk på økologiområdet til å omfatte nye dyrearter som hjort og kanin og visse nye produkter som for eksempel salt, ubehandlet bomull, skinn og ull. Produkter fra jakt og fiske av ville dyr og omsetning av økologiske produkter i storkjøkken blir tilsvarende som i gjeldende økologiregelverk ikke omfattet av virkeområdet.

B. Nye definisjoner (art. 3)

Flere nye definisjoner er tatt med for å tydeliggjøre og klargjøre regelverket, og det er i større grad vist til tilsvarende definisjoner i annet generelt regelverk.

C. Endringer i produksjonsregler for planter (vedlegg II del I)

• Økologisk veksthus (art. 1.1,1.4,1.5): Rettsakten innfører et krav til dyrking i jord, og et forbud mot dyrking i avgrenset medium. Dyrking i avgrenset medium er mye brukt i veksthus i de nordiske landene. I rettsakten er det definert en overgangsordning for spesifikke nordiske land. Det blir kun tillatt å dyrke i avgrenset medium i Finland, Sverige og Danmark for eksisterende økologiske virksomheter (pr. 28.6.2017). Det blir ikke tillatt å utvide arealet for dyrking i avgrenset medium for disse virksomhetene. Dette unntaket gjelder i 10 år etter at regelverket trer i kraft (31.12.2030). Kommisjonen skal etter 5 år (1.1.2026) utarbeide en rapport for evaluering av området. Dyrking i avgrenset medium blir imidlertid videre tillatt for blomster og krydderurter som selges sammen med pottene til endelig forbruker. Tilsvarende er tillatt for småplanter for videre dyrking (f.eks. salatplanter, kålplanter).
• Heterogent formeringsmateriale (art.13 og 3 nr. 18): Rettsakten gir bestemmelser om omsetning og bruk av økologisk heterogent materiale av frø og formeringsmateriale. Heterogent materiale er materiale som ikke oppfyller kravene om ensartethet som må oppfylles for å kunne godkjennes som en sort. Populasjoner er eksempel på heterogent materiale, men det er uklart hvilket annet materiale som blir omfattet. Populasjon er en plantebestand som er et resultat av bestemte kombinasjoner av genotyper og som holder seg stabilt ved oppformering under spesifikke agroklimatiske forhold (jfr. definisjon i direktiv 66/402/EØF om omsetning av såkorn). Med hjemmel i direktiv 66/402/EØF om omsetning av såkorn, ble det i enkelte EU-land i 2014 igangsatt et forsøk med produksjon og omsetning av populasjoner innen visse arter. Forsøket ble igangsatt med bakgrunn i nyere forskning, som viser at såvare fra materiale med større genetisk variasjon enn i ordinære sorter kan ha fordeler særlig ved økologisk produksjon og i et mer ekstensivt landbruk.
• Parallellproduksjon: Regler for parallellproduksjon blir i hovedsak videreført som i dag, men unntaket for bruk av like sorter i eng som kun brukes til beiting blir faset ut.
• Gjødsel og plantevernmidler (art. 31): Rettsakten klargjør at gjødsel og plantevernmidler ikke er omfattet av virkeområdet, men at det er mulig å merke slike produkter for bruk i økologisk produksjon for å veilede virksomheter.
• Plantevernmidler (art. 9.3): Rettsakten klargjør at hjelpestoffer i plantevernmidler er tillatt i økologisk produksjon dersom de er tillatt i henhold til det generelle regelverket for plantevernmidler (forordning (EF) nr. 1107/209). Dette omfatter beskyttende midler, synergister og formuleringsstoffer .

D. Nye krav til databasen for såvarer og nytt system for dyr og fiskeyngel (art. 26)

Det blir et nytt krav til at den nasjonale databasen for såvarer (jfr. økofrødatabasen) også skal inneholde opplysninger om karenssåvare og økologisk heterogent formeringsmateriale. Videre blir det et krav til nasjonale myndigheter om å ha et system hvor virksomheter kan legge inn tilgjengelige økologiske dyr og økologiske fiskeyngel. Formålet er å forbedre formidling av økologisk formeringsmateriale av planter og dyr, med formål om å redusere bruken av konvensjonelt materiale. De økologiske virksomhetene har ansvar for å legge inn og vedlikeholde informasjon om tilgjengelig økologisk materiale. Databasen for såvarer og systemet for formidling av dyr skal være gratis å bruke for virksomhetene. Det vil komme utfyllende regler om hvilken informasjon som skal være tilgjengelig i disse systemene.

E. Endringer i produksjonsregler for husdyr (vedlegg II del II)

• Oppbinding av dyr i små besetninger (art. 1.7.5): Muligheten til å gjøre unntak fra kravet om løsdrift og forbudet mot oppbinding av dyr videreføres for små besetninger med enkelte endringer. Kompetent myndighet kan tillate at storfe i virksomheter med maksimalt 50 dyr (ikke medregnet unge dyr) oppbindes dersom det ikke er mulig å holde dyrene i grupper tilpasset deres adferd. Dyrene skal ha adgang til beitearealer i beiteperioden og skal ha adgang til utendørsarealer minst to ganger i uken når beiting ikke er mulig. Dette medfører endringer i forhold til dagens økologiregelverk, ved at det ikke lenger vil være opp til medlemslandene å definere hvilket antall dyr som utgjør en liten besetning. I samme artikkel er det videreført tilsvarende som i gjeldende regelverk at isolering av enkeltdyr kan tillattes i begrenset periode av veterinær årsaker (eks. f.eks. isolering av sykt dyr i sykebinge). Videre kan det tillates oppbinding av enkeltdyr i begrenset periode hvis det er fare for human eller dyrehelse.
• Regler for økologiske husdyr: Det er få nye regler for hold av økologiske husdyr i denne rettsakten. Det vil bli utarbeidet utfyllende regler for de ulike dyreartene. Det er enkelte nye overordnete regler for fjørfe. Blant annet en ny spesifisering for livkylling og slaktekylling at dyrene skal ha tilgang til uteareal om dagen fra en så ung alder som det er praktisk mulig, og når den fysiologiske og fysiske forhold tillater det (art. 1.9.4.4.).
• Økologisk kanin og hjort: Det er nye overordnete regler for produksjon av økologisk kanin (art. 1.9.5.) og hjort (art. 1.9.2.), og det vil bli utarbeidet utfyllende regler for disse dyreartene. Frem til nå har det kun vært nasjonale regler for disse dyreartene i EØS-området.
• Utfasing av unntak: Følgende unntak er ikke videreført i nytt økologiregelverk:
  • Kutting/sliping av tenner er ikke lenger nevnt som tillatt å gjennomføre hos smågris.
  • Muligheten for innefôring av storfe til kjøttproduksjon på slutten av produksjonsperioden blir faset ut (har til nå vært mulig inntil maks 1/5 del av livsperioden og maks de siste tre månedene)

F. Endring i regler for bruk av fôr til husdyr (art. 24, vedlegg II, del II)

• Egenprodusert fôr (art. 1.9.1.1, 1.9.3.1, 1.9.4.2): Det er en økning i kravet til bruk av egenprodusert fôr eller fôr produsert i samarbeid med andre økologiske produsenter og virksomheter i regionen. Til svin og fjørfe øker kravet fra minimum 20% til 30%. For drøvtyggere øker kravet fra 60% til 70% innen to år etter regelverket trer i kraft (1.1.2023).
• Bruk av konvensjonelle proteinfôrmidler (art. 1.9.3.1,1.9.4.2): Unntaket om bruk av konvensjonelle proteinkilder til svin og fjørfe skal videreføres frem til 31.12.2025. Det skal imidlertid kun videreføres for unge dyr, og inntil 5% proteinfôrmidler kan i denne perioden benyttes til unge svin under 35 kg og unge fjørfe.
• Bruk av fiskemel til enmagete dyr: Bruk av fiskemel som ingrediens i økologisk fôr til svin og fjørfe er ikke omtalt i denne rettsakten. I henhold til artikkel 24 skal det utarbeides en liste over tillatte produkter og substanser til bruk i fôr. I den forbindelse er også animalske ingredienser nevnt.
• Bruk av karensfôr:
  • Muligheten for bruk av 2. års karensfôr er redusert fra 30 til 25% (art. 1.4.3.1).
  • Karenstiden kan tilsvarende som i dag reduseres til ett år for beiter, utendørs luftegårder og mosjonsarealer som brukes av fjørfe og gris. I gjeldende økologiregelverk kan karenstiden reduseres ytterligere til 6 mnd dersom det aktuelle arealet det siste året ikke er behandlet med ikke-tillatte innsatsmidler. Denne muligheten blir ikke videreført i det nye regelverket
• Melkeerstatning (art. 1.4.1.g): Det er en ny klargjøring og formulering om bruk av melkeerstatning. I minimumsperioden som er definert for bruk av morsmelk til ulike dyrearter skal det ikke brukes melkeerstatninger med kjemiske komponenter eller komponenter av planteopprinnelse.
• Veterinærbehandling:
  • Det er et nytt forbud mot bruk av bolus som inneholder veterinærlegemiddel til forebyggende behandling (art. 1.5.1.3).
  • Det er videreført kravet om dobbel tilbakeholdingsperiode for økologiske matprodukter hvor dyret har blitt behandlet med veterinære legemidler. Det er i tillegg innført et nytt minimumskrav på 48 timer. Det har i dag ikke vært praktisert tilbakeholdingstid på økologiske produkter dersom det har vært brukt veterinære legemidler som det ikke er definert noen tilbakeholdingstid på (art. 1.5.2.5).

G. Endring i regler om produksjon av alger og akvakulturdyr (vedlegg II, del III)

Rettsakten viderefører overordnete krav til økologisk akvakulturproduksjon, og det er ingen endringer som vurderes til å være av vesentlig betydning for norske virksomheter eller myndigheter.

H. Utfasing av unntak om bruk av konvensjonelt plante formeringsmateriale og dyr (art. 53, 1.3.4.)

Muligheten til å bruke konvensjonelt plante formeringsmateriale og konvensjonelle dyr skal fases ut 15 år etter at regelverket trer i kraft (31.12.2035). Etter dette vil det være et krav om å bruke økologisk eller karens materiale. Det er imidlertid enkelte unntak for bruk av konvensjonelle dyr som blir videreført. Det blir videre en mulighet til å innføre konvensjonelle dyr fra bevaringsverdige raser, og en mulighet til å fornye avlsmaterialet med konvensjonelle hunndyr som ennå ikke har født (begrensing som i dag, 10-20%).

Det blir et krav til nasjonal myndighet om årlig rapportering (innen 30.6) med informasjon om bruk av konvensjonelt plante formeringsmateriale, konvensjonelle dyr/fiskeyngel og konvensjonelle proteinkilder til fjørfe og svin. Innen 30.12.2025 skal EU kommisjonen levere en rapport til Rådet og Parlamentet med beskrivelse av mulige konsekvenser ved utfasing i bruk av konvensjonelle dyr, planteformeringsmateriale og proteinfôrmidler.

I. Kontrollordningen (art. 34, 35, 36, 38, vedlegg VI)　

Det er videreført et generelt krav til årlig fysisk kontroll med økologiske virksomheter. Det er imidlertid åpnet for mer risikobasert tilsyn og fysisk tilsyn med 24 måneder intervall for definerte lavrisiko virksomheter. En forutsetning for å bli vurdert som en «lavrisiko virksomhet» er at det ikke er registrert avvik som påvirker økologisk status de siste 3 årene (art. 38.3). For disse virksomhetene skal det allikevel være en årlig verifikasjon (dokumentkontroll) om at produksjonen er i henhold til økologiregelverket.

Det er et nytt krav om at detaljister som omsetter produkter i løsvekt må være tilknyttet kontrollordningen. Dersom virksomheten omsetter mindre mengde produkter i løsvekt er det imidlertid et unntak for kontrollplikten. Hva som defineres som «mindre mengde» er spesifisert i rettsakten, men det er mulighet for nasjonalt å definere et strengere og mer begrensende krav til dette (art. 35.8).

Det er innført en ny mulighet for gruppesertifisering, hvor formålet er å redusere administrative kostnader, styrke lokalt nettverk og bedre mulighet for omsetning (art. 36). Det er definerte kriterier for slik gruppesertifisering, som f.eks. en begrensning i størrelsen og krav til internkontroll. Det vil komme utfyllende regler for slik sertifisering.

Det blir nye krav til utforming av et felles økologisertifikatet for EØS-området (vedlegg VI). Dette er et sertifikat som kontrollorganet utsteder til alle godkjente virksomheter eller grupper med virksomheter som er omfattet av kontrollordningen for økologisk produksjon.

J. Produksjon av økologisk mat og merking

• Det tillates å omsette vegetabilske karens matråvarer på lik linje som fôrråvarer, forutsatt at det økologiske regelverket har vært fulgt i minimum 12 måneder før høsting (art. 10.4).
• Det er spesifisert et forbud mot bruk av industrielt fremstilt nanomateriale i produksjon av økologisk mat (art. 7e).
• Det blir en videreføring i muligheten til å bruke inntil 5% ikke-økologiske ingredienser i produksjon av økologisk mat på visse betingelser. Det er en forutsetning at det brukes ingredienser som er listeført i økologiregelverket, eller at det må søkes om en nasjonal tillatelse. Det blir en innstramming i at slike tillatelser fremover får en kortere varighet, og kan forlenges færre ganger. Det blir en reduksjon fra en varighet i gjeldende regelverk på inntil 3x12 måneder til maks 6 måneder med mulighet for fornying inntil 2x6 måneder (art. 25). Det er videre et nytt krav om at EU kommisjonen skal sørge for at listen over ikke-økologiske ingredienser revideres minimum 1 gang per år (art. 24.8). Det vil komme utfyllende regler for en liste tilsvarende vedlegg IX i forordning (EF) nr. 889/2008.
• Regler for produksjon av økologisk vin er videreført tilsvarende som i dag. Det er imidlertid en endring i produksjonsteknikk, ved at maks temperaturkrav ved varmebehandling er økt fra 70 til 750C (vedlegg II, del VI).
• Ved bruk av EU-logoen ved merking av økologiske produkter blir det videreført et krav til å merke med opprinnelse (EU landbruk, ikke EU-landbruk eller EU/ikke-EU landbruk) (art. 32.2). Begrepet «landbruk» kan bli erstattet med «akvakultur» for økologiske akvakulturprodukter. Dersom alle ingrediensene er produsert i ett land (og nytt her «region»), så kan det økologiske produktet merkes med dette landet som opprinnelse. Begrepet «region» er ikke definert i rettsakten. For merking av opprinnelsessted (enten ett land/region eller merking EU/ikke-EU) er det unntak for at en mindre mengde av ingrediensene (inntil 5%) kan ha opprinnelse fra et annet sted. Denne grensen er økt fra 2% i gjeldende regelverk.
• Forbudet mot bruk av begrepet økologisk (på alle EU-språk) og avledede begreper som «øko/bio» på konvensjonelle produkter som er omfattet av virkeområdet for økologisk produksjon (eks. mat, fôr) videreføres. Det er videre gjort en endring i forhold til bestemmelsen i forordning (EF) nr. 834/2007 artikkel 23 nr. 2 annet ledd om at det ikke kan brukes begreper i merking eller reklame, herunder i varemerker, som er egnet til å villede forbrukeren ved å antyde at produktet oppfyller kravene i økologiregelverket. Endringen innebærer at det presiseres at slike begreper heller ikke kan brukes i virksomhetsnavn.

K. Import (art. 45, 46, 47, 48, 49, 57)

Det blir endringer i regelverket og systemet for import av økologiske produkter fra tredjeland. Det blir to ulike systemer:

• Handelsavtaler med spesifikke tredjeland basert på ekvivalens (erstatter vedlegg III i forordning 1235/2008)
• Liste over kontrollorgan i øvrige tredjeland som kontrollerer etter samsvarende regler med EU (erstatter vedlegg IV i forordning 1235/2008).

Handelsavtaler («ekvivalensprinsipp»):

Det skal fremover utarbeides handelsavtaler mellom EU og tredjeland som omfatter både import og eksport. Slike handelsavtaler innebærer en anerkjenning av at disse tredjelandene har produksjonssystemer som er ekvivalente med dem som følger av EUs økologiregelverk. Dette vil erstatte vedlegg III i forordning (EF) nr. 1235/2008 over tredjeland hvor produksjonssystem og kontrollsystem for økologisk produksjon er anerkjent som ekvivalente. Kommisjonen avslutter behandling av søknader fra tredjeland i henhold til art. 33.2 i forordning (EF) nr. 834/2007 innen 17.6.2018. Anerkjennelsen av ekvivalente tredjeland i henhold til forordning 834/2007 og listet i vedlegg III i forordning (EF) nr. 1235/2008 utløper 31.12.2025. Kommisjonen skal innen 31.12.2021 fremlegge en rapport om status for anerkjennelsen av ekvivalente tredjeland.

Anerkjente kontrollorgan («samsvarsprinsipp»):

For tredjeland som ikke har handelsavtale med EU for økologiske produkter blir det et nytt krav om at økologiske produkter skal produseres etter samsvarende regler som i EU. Kommisjonen skal anerkjenne kontrollorgan som kan gjennomføre slik samsvarskontroll. Det skal etableres en liste over disse kontrollorganene. Dette vil erstatte vedlegg IV i forordning (EF) nr. 1235/2008. Systemet i gjeldende regelverk for godkjente kontrollorgan eller myndigheter som kan føre kontroll med økologisk produksjon i angitte tredjeland og produktkategorier etter ekvivalensprinsippet utløper 31.12.2023 (jfr. artikkel 57.1).

I gjeldende regelverk er det allerede regler for anerkjenning av kontrollorgan i tredjeland som fører kontroll etter samsvarende regler som EU (forordning 1235/2008 artikkel 3 og vedlegg I). Det er imidlertid ingen kontrollorgan som er anerkjente etter dette systemet. Denne prosessen starter nå. I rettsakten (artikkel 57) vises det til at artikkel 46 trer i kraft 17 juni 2018.

Kontroll av økologiske varepartier fra tredjeland over grensekontrollstasjon (art. 45.5): 

Etter gjeldende økologiregelverk foregår importen av økologiske produkter direkte til førstemottaker, og kontrolleres av Mattilsynet ute i regionene der førstemottaker er lokalisert. Det følger av forordning 2018/848 artikkel 45(5) at importerte økologiske varepartier fra tredjeland skal kontrolleres inn i EØS-området ved grensekontrollstasjon (BCP) i samsvar med artikkel 47.1 i forordning (EU) 2017/625. 

L. Eksport (art. 44)

Det er tatt inn en ny bestemmelse om eksport av økologiske produkter i det nye regelverket. Økologiske produkter kan bli eksportert fra EU og merkes med EU-logoen forutsatt er at det er produsert i henhold til økologiregelverket. Det er videre vist til at kommisjonen kan komme med utfyllende regler om et nytt elektronisk eksportsertifikat.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten vil bli gjennomført gjennom at det vedtas en ny økologiforskrift som erstatter forskrift av 18. mars 2017 nr. 355 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr (økologiforskriften).

Gjeldende økologiforskrift er gitt med hjemmel i matloven §§ 10, 21 og 23. Bestemmelsene i den nye forordningen tilsier ikke at det gjøres endringer i hjemmelsgrunnlaget.

De nye bestemmelsene om økologisk heterogent planteformeringsmateriale i forordningen artikkel 13, medfører imidlertid at det vil måtte vurderes om det er behov for å gjøre endringer også i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer (heretter kalt såvareforskriften). De  signalene som foreløpig har kommet i møtene på såvareområdet tyder på at det ikke vil bli gitt særskilte bestemmelser om økologisk heterogent plantemateriale i såvaredirektivene, men at slikt materiale vil bli regulert bare i økologiregelverket. Det vil videre kunne være behov for å gjøre endringer i forskrift 2. juli 1996 nr. 1447 om settepoteter (heretter kalt settepotetforskriften) og forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om plantehelse (heretter kalt plantehelseforskriften). Se nærmere vurderinger av dette senere i notatet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet vurderer at endringene som gjøres ved forordning (EU) 2018/848 generelt ikke medfører konsekvenser av vesentlig betydning for norske virksomheter eller for myndigheter. Nedenfor er det synliggjort nytte- og kostnadsvirkninger relativt til dagens økologiregelverk ved hjelp av en gradering fra en til tre tegn, siden virkningen av regelverksendringer er vanskelig å verdsette med kroneverdi. Tabellen synliggjør at det er flere mindre endringer. Med «betydning» mener vi effekt for det enkelte område nevnt (f.eks. virksomheter med en type produksjon, myndighet, forbruker), med omfang mener vi i forhold til total produksjon i Norge/eller som betegnelse på størrelse på regelverksendringen og med konsekvens menes totalt for Norge (samfunn, næring og myndigheter).

[for korrekt gjengivelse av tabellen, se EØS-notatet på regjeringen.no, Europalov redaksjonens kommentar)

Nyttevirkning  Betydning Omfang Konsekvens

Fremme forbruker tillitt til økologiske produkter. Regelverket er videreutviklet i samsvar med mål og prinsipper (f.eks. utfasing av unntak, mer lokale råvarer), og økologiske produkter i tredjeland skal produseres mer i samsvar med EØS-økologiregelverk. Videre vil endringer som høyere dyrevelferd standard og mer beskyttelse av miljø og klima kunne fremme forbrukertillit.

+ +  +

Fremme høy dyrevelferd standard og ivareta naturlig dyreatferd. Enkelte unntak er faset ut, som f.eks. innefôring av okser.

+ + +

Beskytte miljø og klima. Det innføres flere kriterier for å forebygge mot innhold av ikke-tillatte stoffer i økologisk produksjon.

+ + +

Næringene skal sikres tydeligere regelverk (Unntak fases ut. Enkelte nye regler for områder som har vært ulikt håndtert mellom land (f.eks. størrelse «liten besetning», kontroll av produkter i løsvekt).

+ + +

Nye muligheter for norske økologiske virksomheter, som utvidet virkeområde og rom for å utvikle et større spekter av økologiske produkter, bruk av økologisk heterogent formeringsmateriale og samarbeid om tilknytning til økologikontrollen i form av «gruppesertifisering».

+ + +

Ny mulighet for myndighetene for mer risikobasert tilsyn (kun fysisk tilsynsbesøk med 24 måneder intervall for definerte lavrisiko-virksomheter).

ca. 6,5 time for 290 virksomheter

ca.

750 000 kr

Kostnadsvirkning Betydning Omfang Konsekvens

Myndighetene pålegges flere rapporteringsforpliktelser til kommisjonen og andre land.

+ + +

Nye krav til virksomhetene om bruk av mer lokalprodusert fôr og et fremtidig krav om mer bruk av økologiske dyr og plante-formeringsmateriale.

++ ++ ++

Utfasing av enkelte unntak for virksomhetene, som bruk av like sorter for eng til beiting og innefôring av okser siste levetid.

++ + +

Økologiske veksthus virksomheter må omlegge gjeldende drift på grunn av et nytt forbud mot dyrking i avgrenset medium.

+ ++ + ++

Prissatte virkninger Engangsbehov

Det er behov for å videreutvikle økofrødatabasen (bla. formidling av karens plantemateriale).

Investerings- og utviklingskostnader hos Debio:

50. 000 kr

Det er behov for utvikling av et system for formidling av økologiske dyr. Dette vil bli tilgjengelig på Debio sine nettsider.

Investerings- og utviklingskostnader hos Debio:

500.000 kr

Nedenfor beskriver vi nærmere de vurderingene Mattilsynet har for nytt økologiregelverk. Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) har vært og er involvert i prosessen med å kartlegge hvor store konsekvenser ulike endringer i regelverket vil få for økologisk produksjon i Norge. Det foreligger fem rapporter vedlagt om:

• Konsekvenser av økt krav til bruk av egenprodusert fôr til husdyr (NORSØK)
• Konsekvenser for økologisk veksthusproduksjon med bakgrunn i det nye forbudet om dyrking i avgrenset medium (Norsk landbruksrådgiving og Norges Gartnerforbund)
• Utredning som beskriver konsekvenser av ulike endringer i økologiregelverket (Debio)
• Muligheter for utfasing av konvensjonelle dyr i økologisk fjørfeproduksjon ved fjerning av unntaksbestemmelsen (NORSØK)
• Driftssystemer for slaktekylling som ivaretar helse og dyrevelferd, krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler i økologisk fjørfeproduksjon (NORSØK)

I 2019-2021 er det gjennomført ytterligere RVU-utredninger for kartlegging av konsekvenser og muligheter som det nye regelverket innebærer. Dette er kunnskap Mattilsynet benytter som grunnlag for de vurderinger som er beskrevet nedenfor. Oversikt over alle rapportene foreligger på Mattilsynet.no.

Utvidet virkeområde og nye økologiske produkter

Det utvidete virkeområdet i rettsakten vil innebære nye muligheter for norske virksomheter til å utvikle et større spekter av økologiske produkter. Basert på kunnskap vi har mottatt i vedlagte RVU -utredning vurderer Mattilsynet at de nye områdene hjort, bomull og ull trolig vil få begrenset omfang i Norge. Vi forventer at innsamling og foredling av norsk økologisk ull vil få fornyet interesse. Det har tidligere vært noe interesse for dette.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO utarbeidet i 2017 en rapport som viste til økt interesse for opprinnelsesmerking av norsk ull. Videre kan vektlegging av dyrevelferd være et argument for å fremme en slik merkeordning. Debio har vært i kontakt med Norsk hjorteavlsforening om mulig interesse for produksjon av økologisk hjort. Det er ca. 90 oppdrettere av hjort i Norge, og det er utviklet en bransjestandard for slikt oppdrett. Foreløpig informasjon Mattilsynet har mottatt viser til at hjort oppfattes som et naturlig produkt i markedet, og de er derfor usikre på om det kan hentes ut en merpris i markedet for en ny kategori og salg av sertifisert økologisk hjortekjøtt.

Flere rapporteringsforpliktelser for myndighetene

Det blir et økt krav til nasjonale myndigheter om å rapportere bruk av unntaksbestemmelser til EU-kommisjonen. Norge har kun en forpliktelse til å rapportere slike opplysninger til ESA, men vi rapporterer i tillegg i et felles EU datasystem for økologi området (OFIS - Organic Farming Information System). Det blir blant annet et nytt krav om rapportering om bruk av konvensjonelle dyr og konvensjonelle proteinfôrmidler. Mattilsynet vurderer dette som et viktig arbeid for å sikre at EU-kommisjonen har et godt grunnlag for å vurdere om unntakene skal videreføres eller eventuelt fases ut tidligere enn foreslåtte tidsrammer. Mattilsynet vurderer dette til å være en mindre vesentlig administrativ byrde for myndighetene, siden det blir lagt til rette for slik rapportering i databasen OFIS. Det vil være et behov for Mattilsynet å tilrettelegge for et godt system for innhenting av nødvendig informasjon til rapporteringen.

Nytt forbud mot dyrking i avgrenset medium i veksthus

Mattilsynet vurderer at det nye forbudet mot dyrking i avgrenset medium i økologisk veksthusproduksjon vil ha en vesentlig betydning for næringen. Det nye kravet vil trolig medføre en betydelig reduksjon av norsk produksjon av økologiske veksthuskulturer som agurk og tomat. Mattilsynet baserer denne vurdering på utredningen om vurdering av konsekvenser og muligheter for norske virksomheter ved forbud om dyrking i avgrenset medium som Norsk landbruksrådgiving og Norsk Gartnerforbund har utarbeidet. Utredningen oppsummerer at nesten all dyrking i økologisk veksthus i Norge er i avgrenset medium (ca. 99 %). Det ser ut til å være lite økonomisk lønnsomt eller praktisk å omgjøre eksisterende veksthus til dyrking i jord. Veksthus har avanserte former for klimastyring og produksjonsteknikker, og er derfor kostnadskrevende å bygge, drifte og vedlikeholde. Det vil være krevende å omgjøre fundamentet og bæringen for å tilpasse dyrking i bakken.

Det er totalt 59 virksomheter med godkjenning for økologisk veksthusproduksjon i Norge (i 2019). Av disse produsentene har 8 virksomheter 2 daa eller mer. Disse virksomhetene har til sammen 35,85 daa. 5 produsenter har 1 daa, og resten har under 1 daa.

Nye muligheter for økologisk heterogent plante formeringsmateriale

Formålet med å godkjenne bruk av økologisk heterogent formeringsmateriale er å fremme bruk av mer lokal såvare, mindre spredning av sykdommer, fremme robusthet, økt biodiversitet og bruk av mindre mengde konvensjonell såvare. Det foreligger foreløpig ingen detaljert beskrivelse av hva som skal godkjennes som heterogent materiale. Dette vil bli definert i utfyllende regelverk. Det er derfor foreløpig vanskelig å vurdere hvor relevant den nye muligheten til å produsere og bruke økologisk heterogent formeringsmateriale vil være i Norge. Foreløpig er det kun vist til at såkalt «populasjon» er å anse som heterogent materiale. Ut fra de kriteriene som er definert for «populasjon» vurderes dette til å være mindre relevant å produsere i Norge. Ordningen vil få administrative konsekvenser for Mattilsynet som innebærer tilrettelegging for melding/søknad om å produsere og omsette slikt formeringsmateriale, behandling av meldingene/søknadene, listing av materialet og notifisering av materiale til EU kommisjonen og andre EU-land. De administrative konsekvensene er vurdert til å være begrensede på grunn av forventet begrenset omfang av slikt materiale. Formidling av heterogent materiale til norske virksomheter skal fremover være i Økofrødatabasen, og Debio har bekreftet at databasen er tilrettelagt for å kunne formidle slikt materiale.

Nye krav til parallellproduksjon

Det blir en utfasing av unntaket om å kunne bruke like sorter i eng ved parallellproduksjon når området kun blir brukt til beiting. Mattilsynet vurderer at disse nye kravene til parallellproduksjon ikke vil få vesentlig betydning for norske virksomheter. Vi baserer denne vurderingen på vedlagte utredning som er gjennomført av Debio. Det er rundt 150 virksomheter som har parallellproduksjon med eng, men Debio mangler opplysninger om hvor mange av disse som kun bruker arealene til beiting. Debio viser til at det trolig ikke utgjøre en vesentlig andel av virksomhetene. Det er ulike årsaker til at virksomhetene har parallellproduksjon, og dette er nærmere beskrevet i vedlagte rapport.

Fremtidig innstramming i bruk av konvensjonelt formeringsmateriale – planter og dyr

Det er et økologisk prinsipp at det skal benyttes økologisk plante-formeringsmateriale, og dyr skal ha økologisk opprinnelse. Dette er bakgrunnen for at det nye økologiregelverket utvikles videre, og det er bestemt en fremtidig dato 31.12.2035 for krav om bruk av økologisk materiale. Det benyttes en betydelig andel konvensjonelt materiale i Norge i dag, og Mattilsynet vurderer at en fastsettelse av en sluttdato og et mål kan virke positivt for å utvikle og øke produksjonen av økologisk materiale videre. Mattilsynet vurderer at dette kan ha en fremtidig konsekvens for virksomhetene når fleksibiliteten for bruk av konvensjonelt materialet ikke lenger er tilstede, og det er derfor viktig at virksomheter videreutvikler den økologiske produksjonen slik at dette målet kan nås. NORSØK har utarbeidet en rapport for hvilke konsekvenser dette har for ulike dyrearter. Det er i tillegg gjennomført en RVU- i 2020 for å kartlegge konsekvenser og muligheter for å oppfylle fremtidig krav om kun å bruke økologisk planteformeringsmateriale.

NORSØK viser til i utredningen for fjørfe at det i dag benyttes kun konvensjonelle daggamle kyllinger i økologisk produksjon, og det blir derfor behov for å bygge opp nye verdikjeder med økologiske foreldredyr fra økologisk oppal og med økologisk rugeeggproduksjon og rugeri. NORSØK har kartlagt at de fleste fjørfeaktørene mener det blir veldig kostbart og krevende å etablere egne verdikjeder for en så liten økologisk fjørfeproduksjon som vi har i Norge i dag. Det er også et alternativ å innføre økologisk fjørfemateriale til Norge. Fjørfenæringa i Norge har som mål å importere avlsdyr så høyt i avlshierarkiet som mulig (KOORIMP og KIF 2017). Til eggproduksjon importeres vanligvis daggamle besteforeldredyr, mens til slaktekyllingproduksjon importeres det i dag hovedsakelig rugeegg av foreldredyr-generasjonen. Man kan også få tillatelse til å importere daggamle kyllinger eller rugeegg av bruksfjørfe (fra foreldredyr som holdes i utlandet) innenfor de generelle kravene ved innførsel og import av levende dyr og vilkårene innenfor «Forskrift om samhandel med levende fjørfe og rugeegg i EØS». I tillegg har næringen selv etablert egne tilleggskrav som er utarbeidet av KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) for å dokumentere frihet fra sykdommer som ikke er dekket av norsk regelverk.

Det er også en mulighet å innføre økologisk planteformeringsmateriale fra et annet EU land, men det er regulert i forskrift om såvarer at det kun skal gjøres av en registrert såvarevirksomhet i Norge. Det er et forbud mot innføring av såvarer som inneholder floghavre.

Behov for endringer i database og system for formidling av økologiske planter og dyr

Rettsakten gir et krav om utvidet database for formidling av økologisk heterogent materiale og karens planteformeringsmateriale, noe som vil kunne redusere bruken av konvensjonelt formeringsmateriale i økologisk produksjon. Tilsvarende kan det nye systemet for formidling av økologiske dyr kunne bidra til å forenkle og forbedre tilgangen til økologiske dyr for de økologiske virksomhetene. Samtidig vil en slik regelverksendring innebære økte administrative kostnader for myndighetene til å videreutvikle økofrødatabasen og utvikle et nytt system hvor virksomhetene kan registrere tilgjengelige økologiske dyr og økologisk fiskeyngel. Mattilsynet har delegert ansvar for økofrødatabasen til Debio, og vi har innhentet informasjon fra Debio om forventede økonomiske konsekvenser.

Formeringsmateriale (økofrødatabasen):

Det er behov for en tilrettelegging i Økofrødatabasen for formidling av karenssåvare, og en slik endring er foreløpig beregnet til å koste omkring 50 000 kr. Det er en pågående prosess i EU med hensyn til utfyllende regler for hvilken informasjon som skal fremgå om formeringsmaterialet i databasen. Det vil derfor trolig være behov for ytterligere endringer som kan innebære en kostnad.

Formidlingen av heterogent planteformeringsmateriale forventes å bli begrenset, og det er ikke behov for endringer i økodatabasen for å få på plass dette, siden slikt materiale kan listes opp på samme måte i registeret som andre tilgjengelige sorter.

System for formidling av dyr: Det blir et krav om at myndighetene har et system for formidling av økologiske dyr. Debio skal videreutvikle sine nettsider for å tilrettelegge for et slikt system. Dette er anslått til å koste omkring 500 000 kr. Det blir en ny betingelse at økologiske virksomheter har søkt i det nye systemet før de kan få innvilget tillatelse om å kjøpe inn konvensjonelle dyr i en økologisk virksomhet.

Oppbinding av dyr i små besetninger

Bestemmelsene i det nye regelverket om vilkår for unntak fra kravet til løsdrift vil etter vår vurdering ikke medføre konsekvenser av betydning for norske virksomheter eller myndigheter.

Det følger av bestemmelsen at kompetent myndighet kan tillate oppbinding i små besetninger dersom det ikke er mulig å holde dyrene i grupper tilpasset deres adferd. Det nye regelverket viderefører ikke kravene om at det er en forutsetning for unntak fra løsdriftskravet at det dreier seg om driftsenheter utsatt for ugunstige geografiske, klimatiske eller strukturelle forhold (jfr. forordning 889/2008 art. 39). Selv om disse vilkårene ikke er videreført i det nye regelverket mener vi at dette ikke medfører materielle endringer fordi det i realiteten vil være disse forholdene som vil være årsaker til at dyrene ikke kan holdes i grupper. Det kan for eksempel være strukturelle årsaker til at virksomheter ikke kan holde dyr i grupper. Tilrettelegging for løsdrift i eldre driftsbygninger med båsfjøs vil ikke kunne gjennomføres uten betydelige ombygginger. Vi har fortolket gjeldende regler i forordning (EF) nr. 889/2008 artikkel 39 slik at myndighetene kan gi generelle bestemmelser som tillater oppbinding , og at regelen dermed ikke stiller krav om at det må fattes enkeltvedtak om unntak fra kravet til løsdrift. Bestemmelsen i nytt regelverk vedlegg II pkt. 1.7.5 medfører ikke endringer i ordlyden som tilsier at det er naturlig å legge en annen fortolkning til grunn. Mattilsynet mener at det også i den nye forskriften bør gis en bestemmelse som regulerer vilkårene for at virksomhetene kan unntas fra kravene til løsdrift. Videre vil Debio måtte føre tilsyn med at forutsetningene for å oppbinde dyr i små besetninger er fulgt opp i den enkelte besetning.

Rettsakten innfører en ny felles definisjon i EØS-området på at «liten besetning» er maks 50 dyr (unntatt ungdyr). Mattilsynet vurderer at den nye grensen ikke vil få noen betydning for virksomheter som allerede har godkjenning for økologisk produksjon. Enkelte virksomheter som tidligere ikke har kunnet legge om til økologisk produksjon på grunn av båsfjøsdrift og antall dyr, vil nå kunne få en mulighet til å legge om til økologisk drift. Antallet virksomheter dette gjelder vil sannsynligvis være så lavt at det ikke vil få særlig betydning. Denne kunnskapen er basert på vedlagte RVU-utredning fra Debio. En undersøkelse gjennomført av Debio i 2014 viste til at ca. 23% av storfebesetningene var oppstallet i båsfjøs, og at gjennomsnittlig besetningsstørrelse var ca. 15 kyr.　Statistikksamling fra ku- og geitekontrollen　2016 viste til at 10% av besetningene har 50 årskyr eller mer, men det fremgår ikke hvor mange av disse som har båsfjøs. Videre vises det til Forskrift om hold av storfe §7 om generell utfasing av båsfjøs i 2024 eller 2034 avhengig av hvilket år husdyrrommet er bygget. Dette vil også gjelde for økologisk produksjon.

Nye regler for økologisk hjort og kanin

Rettsakten gjennomfører nye overordnete regler for produksjon av økologisk kanin. Videre vil EU-kommisjonen utarbeide utfyllende tilleggsregler. Vi har en nasjonal bestemmelse for produksjon av økologisk kanin i økologiforskriften (§ 14) som ikke vil bli videreført i ny forskrift. Det er svært liten produksjon i Norge (kun 1 økologisk produsent), og denne endringen vurderes til ha liten betydning.

Rettsakten gjennomfører nye overordnete regler for økologisk hjortedyr, og det er en pågående prosess i EU for utvikling av mer detaljerte tilleggsregler for de ulike artene. Hjortedyr omfatter også tamrein, men det ser ikke ut til at det blir utarbeidet tilleggsregler for økologisk tamrein.

Krav til mer lokale råvarer og økt andel egenprodusert fôr

Det er et viktig økologisk prinsipp å benytte lokale råvarer, og det nye regelverket stiller krav til økt andel egenprodusert fôr. Mattilsynet vurderer at dette er et viktig prinsipp og en videreutvikling av regelverket i henhold til økologiske prinsipper. Mattilsynet vurderer at kravet vil få konsekvenser for tilgjengelighet av tilstrekkelig mengde lokalprodusert økologisk fôr for norske virksomheter, og at det derfor er viktig at virksomheter i Norge produserer mer økologiske fôrråvarer som f.eks. korn, erter og åkerbønner for å nå kravet i regelverket. For å kartlegge mulige konsekvenser for norske virksomheter utarbeidet NORSØK i 2017 en utredning (se vedlagt).

Dersom norske økologiske råvarer prioriteres i fôr til økologisk fjørfe og svin, er det tilstrekkelig mengde til å dekke kravet om inntil 30% egenprodusert fôr. Det er imidlertid en usikkerhet knyttet til avling per år, og om det blir en økning i produksjonen av økologiske husdyrprodukter. Videre betinger det at det benyttes mer importerte protein- og karbohydratråvarer i fôr til drøvtyggere, og at kravet om egenprodusert fôr til denne dyrearten dekkes av egenprodusert grovfôr. Dette blir imidlertid en større utfordring fra 2023 når kravet til egenprodusert fôr til drøvtyggere øker fra 60 til 70 %. Da må noe av kravet dekkes med norske råvarer i innkjøpt kraftfôr. Dette utgjør størst utfordring til melkekyr, og det er ikke vurdert til å ha konsekvens av betydning for fôr til kjøttfe- og saueprodusenter. I år med lave økologiske kornavlinger kan kraftfôrindustrien i Norge få vanskeligheter med å oppfylle kravene om norskprodusert fôrandel. Problemet øker hvis produksjonen av økologiske husdyrprodukter øker uten at omfanget av den norske økologiske kornproduksjonen øker samtidig. Nytt regelverk har ingen felles definisjon av «region», noe som muliggjør at vi åpner for at kraftfôrfirmaene kan hente kraftfôrråvarer fra Norge og våre nærmeste naboland. Det er imidlertid et overordnet mål at transporten skal være så kort som mulig. Det er også usikkerhet knyttet til om det i prosessen med utvikling av utfyllende regelverk kommer en mer detaljert definisjon for hva som menes med «region».

Endring i krav til behandling av dyr

Mattilsynet vurderer at endring i krav til behandling av dyr og utfasing av muligheten til å kutte tenner hos smågris ikke vil få betydning for norske virksomheter. I Norge er det et generelt forbud mot å klippe tenner hos smågris. 

Ikke lenger mulig å innefôre okser

Mattilsynet vurderer at utfasing av muligheten for innefôring av storfe til kjøttproduksjon på slutten av produksjonsperioden vil fremme naturlig atferd ved utegange for dyra. Mattilsynet vurderer at endringen vil få konsekvenser for norske virksomheter, og særlig på kort sikt inntil mulige praktiske løsninger er klarlagt. Det er mulig at f.eks. rådgivningstjenesten kan være behjelpelig med å anbefale praktiske løsninger for husdyrprodusentene. For å vurdere konsekvensene av denne regelverksendringen etterspurte vi Debio om å gjennomføre en spørreundersøkelse for å kartlegge hvor utbredt innefôring av okser er den siste levetiden. Det er totalt 530 virksomheter som er registret med «annet storfehold» hos Debio. Debio har ikke tallfestet hvor mange av disse som driver med storfekjøtt produksjon med okser hvor denne regelverksendringen er relevant. Alle virksomhetene fikk tilsendt undersøkelsen, og det var 251 stykker som besvarte. Det var 125 virksomheter av disse som besvarte at de fôrer opp okser for omsetning av økologisk kjøttproduksjon, og 54 stykker viste videre til at de benytter seg av muligheten til å holde dyra inne den siste oppfôringsfasen. Det er videre 45 virksomheter som viser til at de vurderer å slutte med økologisk storfeproduksjon når dette unntaket fases ut. På bakgrunn av besvarelsene som er gitt må det antas at det kan bli en nedgang i antall økologiske okser som fôres frem, men at det fortsatt vil være mange som finner løsninger for å videreføre en slik produksjon. Det blir nevnt at økologisk kastratproduksjon kan være en mulig løsning.

Endringer i regler for bruk av veterinære legemidler

Mattilsynet vurderer at det nye forbudet mot bruk av bolus som inneholder veterinære legemidler ikke vil få vesentlige konsekvenser for virksomheter. Det er f.eks. tilgjengelig parasittmiddel som gis som bolus, og som avgir legemiddel med jevne mellomrom over tid (f.eks. Systamex vet). Det er en lang tilbakeholdingstid for dette midlet i økologisk produksjon, og har derfor vært lite i bruk (ordinær tilbakeholdingstid er 180 dager). Debio har mottatt henvendelser om det kan aksepteres «ikke-dobbel» tilbakeholdingstid siden det aktive stoffet bare avgis i perioder, men dette har ikke vært akseptert.

Mattilsynet vurderer at innføring av en ny minimumsperiode på 48 timer før levering av økologiske matprodukter ved behandling av veterinære legemidler som ikke har en definert tilbakeholdingstid vil kunne medføre økonomiske konsekvenser for økologiske virksomheter. Enkelte veterinære legemidler har ingen definert tilbakeholdingstid, og for slike produkter vil det kunne ha økonomiske konsekvenser å holde tilbake økologiske produkter i 48 timer. Dette gjelder spesielt for melkeproduksjon hvor det er kontinuerlig levering av melk. Eksempel på slike veterinære legemidler er f.eks. injeksjon med B-vitaminer («Becoplex»), og «Estrumat» som benyttes i forbindelse med reproduksjonsproblemer. Vi ser i Mattilsynets tilsynssystem (MATS) at disse produktene er vanlig brukt i besetninger med melkeproduksjon, men vi har ikke tallfestet bruken i økologisk produksjon.

Endringer i kontrollordningen for økologisk produksjon

Mer risikobasert tilsyn:

Mattilsynet vurderer endringen i rettsakten som medfører mer risikobasert tilsyn som positivt, og vil innebære noe mindre administrativ byrde for myndighetene. Regelverket åpner for å redusere fra årlige fysiske tilsyn til 24 måneder intervall for definerte lavrisiko-virksomheter. Debio har i den vedlagte RVU-utredningen beskrevet at antall årlige fysiske tilsyn ser ut til å kunne reduseres med 10% av antall virksomheter. Det vil allikevel være behov for en årlig dokumentkontroll for disse virksomhetene. Debio vil imidlertid ha en besparelse i tidsbruk til for- og ettarbeid, revisjonstid og reisetid, samt sparte kostnader til reise. Debio viser til at dette vil innebære en besparelse på ca. 6,5 time for 290 virksomheter, og kan utgjøre ca. 750　000 kr. Debio har et system for risikokartlegging som med noen justeringer vil kunne brukes for å definere lavrisiko-virksomheter. Debio har videre et system de kan benytte for å kunne gjennomføre dokumentkontroll istedenfor fysisk tilsyn.　

Kontrollpliktig salg av økologiske produkter i løsvekt:

I gjeldende og i nytt　økologiregelverk er detaljister som kun selger ferdigpakkete økologiske produkter direkte til forbruker ikke omfattet av kontrollordningen. Det blir en tydeliggjøring av krav om at detaljister som selger produkter i løsvekt skal være tilknyttet kontrollsystemet. Det er imidlertid definert et unntak for omsetning av produkter i løsvekt, dersom det er en mindre mengde (maks 5000 kg pr år, og 20 000 Euro). Det er mulighet for nasjonalt å definere en lavere grense enn dette.

Kontroll med salg av produkter i løsvekt har vært ulikt håndtering mellom land. Det er kun virksomheter som omsetter økologiske produkter i løsvekt direkte fra opprinnelig emballasje, forutsatt at merkingen er godt synlig for kunden og den ikke endres, som har vært fritatt for registrering og kontrol i Norge.

Mattilsynet vurderer at den nye regelverksendringen vil få mindre økonomiske og administrative konsekvenser for norske virksomheter og myndigheter. Mattilsynet vurderer at det ikke ser ut til å være behov for nasjonalt å definere en lavere grense enn det som er definert i rettsakten. Dette er basert på en vurdering vi har mottatt fra Debio (se vedlegg). Debio kan ikke tallfeste konsekvensen av en slik endring, siden de ikke registrerer kg eller omsetning i kroner. Debio har registrert 45 butikker og 6 bakeriutsalg med salg i løsvekt, men kun 5 av disse har ingen aktiviteter i tillegg som utløser kontrollplikt. De fleste virksomheter som omsetter i løsvekt er derfor omfattet av kontrollordningen i dag, og Debio viser derfor til at det etter en skjønnsmessig vurdering ser ut til at tydeliggjøringen av regelverket innebærer mindre konsekvenser for norske virksomheter.

Gruppesertifisering:

Mattilsynet vurderer at den nye muligheten i rettsakten for gruppesertifisering trolig vil få lite omfang. Det er definerte kriterier og krav til gruppesertifisering som Mattilsynet vurderer til å kunne virke begrensende for slik sertifisering. Den nye muligheten for gruppesertifisering i regelverket vil imidlertid kunne innebære reduserte kostnader for økologiske virksomheter, og videre reduserte administrative konsekvenser for Debio siden kun hovedenheten må revideres årlig. Dersom slik sertifisering blir aktuelt i Norge, må det påregnes et merarbeid i Debio for å tilrettelegge for slik sertifisering. Dette gjelder både datateknisk og tilrettelegging for rutiner/arbeidsbeskrivelser. Videre må gebyrbestemmelsen i økologiforskriften endres.

Vi har mottatt informasjon fra Debio (se vedlagte RVU-utredning), som påpeker at flere økologiske virksomheter allerede har organisert seg i ulike typer samarbeid, som f.eks. sankelag eller samdrift. Slike samarbeidsformer har i dag kun ett gebyr for de økologiske virksomhetene involvert (f.eks. en samdrift er en juridisk enhet og ett tilsynsobjekt). Det blir samtidig vist til i utredningen at det kan være at gruppesertifisering kan være relevant for økologiske fruktdyrkere. Begrensingen som angis i forhold til årlig omsetning eller arealstørrelse vil imidlertid kunne være begrensende faktorer.

Nytt økologisertifikat:

Alle økologiske virksomheter har et økologisertifikat som beskriver godkjenningsområdet for de økologiske produktene som virksomheten produserer. Dette sertifikatet utstedes av Debio etter den årlige kontrollen. Mattilsynet vurderer at kravet om en ny felles utforming for dette økologisertifikatet i EØS-området ikke ser ut til å innebære konsekvenser av vesentlig betydning. Vi har innhentet kunnskap og vurdering fra Debio (se vedlagte RVU-utredning). I nytt sertifikat skal type aktiviteter angis på en litt annen måte enn tidligere, og det er noen flere detaljer som skal med i sertifikatet. Dette er opplysninger som kan kobles opp mot produktgrupper (herunder også aktiviteter) i Debios registreringsprogram. Debio anser det som fullt mulig å få med nye obligatoriske opplysninger uten vesentlige kostnader.

Endringer i regler for produksjon av økologisk mat

Mattilsynet vurderer at endringene i reglene for produksjon av økologisk mat ikke innebærer økonomiske og administrative konsekvenser av vesentlig betydning for norske virksomheter og myndigheter.

Bruk av ikke-økologiske ingredienser i økologisk mat:

Mattilsynet vurderer at en innstramming i reglene om forkortet tidsperiode for nasjonale myndigheter til å gi tillatelse til å bruke ikke-økologiske matingredienser i økologisk mat er med på å videreutvikle regelverket i tråd med mål og økologiske prinsipper. I utfyllende regelverk skal det videreføres en tilsvarende positivliste for ikke-økologiske ingredienser som i gjeldende regelverk. Det er spesifisert i rettsakten at denne positivlisten regelmessig skal oppdateres, og Mattilsynet vurderer at dette vil fremme en mer enhetlig bruk av ikke-økologiske matingredienser i EØS-området. Videre vil det legge til rette for at ingredienser som er tilgjengelig i økologisk opprinnelse blir tatt ut av listen, noe som er positivt for økt produksjon av økologiske ingredienser.

Det er et krav om en godkjenningsprosess og innsending av dossier fra nasjonale myndigheter for å få godkjent nye ingredienser på positivlisten, og erfaringer i 2018 har vist at det er krevende å få nye ingredienser godkjent. Spesielt krevende er innhenting av informasjon og vurderinger av om ingrediensen er tilstrekkelig tilgjengelig i økologisk opprinnelse i markedet. Vi ser derfor at det kan bli noe mer krevende for økologiske virksomheter ved en mindre fleksibel mulighet for bruk av ikke-økologiske ingredienser i nytt regelverk.

Bruk av begrepene «bio», «eco» og «øko» i virksomhetsnavn:

Når det gjelder den nye presiseringen i artikkel 30 nummer 2 annet ledd om at det heller ikke i virksomhetsnavn kan brukes begreper som er egnet til å villede forbrukeren ved å antyde at produktet oppfyller kravene i økologiregelverket, viser søk i Brønnøysundregisteret at det er 26 virksomheter som driver næringsmiddel-, primærproduksjon som i dag har virksomhetsnavn som inneholder begrepene «bio», «eco» eller «øko». Av de 26 virksomhetene er halvparten tilknyttet Debio. Det vil si at det er 13 virksomheter som benytter slike betegnelser i virksomhetsnavnet, men som ikke produserer økologiske produkter. Det er imidlertid ikke slik at det er totalforbud mot bruk av disse bregrepene, siden begrepsbruken skal være egnet til å villede forbruker. Mattilsynet vil derfor måtte foreta en konkret vurdering av det enkelte tilfelle.

Endringer i regler for import av økologiske produkter

Rettsakten gjennomfører en omfattende endring i bestemmelser om import av økologiske produkter jfr. beskrivelse i pkt. K i dette notatet. Vurderingene av disse endringene deles i to:

Import av økologiske produkter fra tredjeland som kontrolleres av kontrollorgan etter samsvarende regler med EU (erstatter vedlegg IV i forordning (EF) nr. 1235/2008):

Mattilsynet vurderer det som positivt at det stilles strengere krav til at den økologiske produksjonen i visse tredjeland skal være samsvarende med økologireglene i EU. Siden kontrollorganene skal føre tilsyn etter samsvarende økologiregler med EU, vil dette innebære en betydelig forenkling av systemet. I dag er det en rekke ulike økologistandarder for hvordan den økologiske produksjonen skal gjennomføres i ulike tredjeland (ca. 60 stykker). Et formål med regelverksendringen er videre å fremme tillitt til økologiske produkter. Det vil bli videreført en liste over kontrollorganer som kan kontrollere importerte produkter fra spesifikke tredjeland og produktkategorier etter samsvarende regelverk/standarder. Vedlegg IV i forordning (EF) nr. 1235/2008 inneholder en liste over godkjente kontrollorganer eller myndigheter, som kan føre kontroll med økologisk produksjon i angitte tredjeland og produktkategorier etter ekvivalensprinsippet.

Import av økologiske produkter fra ekvivalente tredjeland som fremgår i handelsavtaler mellom tredjeland og EU kommisjonen (erstatter vedlegg III i forordning (EF) nr. 1235/2008:

Fra 31.12.2025 (endret ved forordning (EU) 2020/1693 til 31.12.2026) skal det kun være handelsavtaler mellom EU og ekvivalente tredjeland, og ikke lenger en liste over importvilkårene som gjelder for handel med slike tredjeland (jf. vedlegg III i forordning (EF) nr. 1235/2008). Handelsavtalene mellom EU og tredjeland omfatter både import og eksport, og det blir en gradvis overgang til dette nye systemet. Slike handelsavtaler innebærer en anerkjenning av at disse tredjelandene har produksjonssystemer som er ekvivalente med dem som følger av EUs økologiregelverk. Europakommisjonen har en oversikt over importvilkårene og handelsavtalene på sine nettsider. 

Slike handelsavtaler er ikke EØS-relevante, og det er behov for en tilpasningstekst som gir grunnlag for et nasjonalt system som kan sikre like krav knyttet til økologiske produkter når de importeres til Norge. Vilkårene for import av økologiske produkter fra slike tredjeland til Norge vil sannsynligvis reguleres gjennom en nasjonal bestemmelse i økologiforskriften. Det er en målsetning å anerkjenne tilsvarende importvilkår som i EU, for å sikre et felles grunnlag for offentlig importkontroll for økologiske produkter ved bruk av databasen Traces. Det er et krav om at Mattilsynet gjennomfører systematisk kontroll og godkjenning av importsertifikater som medfølger alle importerte økologiske varepartier fra tredjeland.

Kontroll av økologiske varepartier fra tredjeland over grensekontrollstasjon (jf. art. 45.5):

Denne endringen må ses i sammenheng med nye regler og rettsakter for importkontroll med økologiske varepartier som i etterkant er vedtatt (jf. forordning (EU) 2021/2307, forordning (EU) 2021/2306 og forordning (EU) 2021/2305). Nye regler vurderes til ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for norske virksomheter eller myndigheter. Det blir tilsvarende regler for økologiske og ikke-økologiske produkter relatert til grensekontrollplikt. Det blir derfor videreført tilsvarende krav som i dag om at grensekontrollpliktige økologiske varepartier må kontrolleres over grensekontrollstasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel med tilpasninger.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med tilpasninger.

Det vurderes å være behov for enkelte materielle og tekniske tilpasninger til rettsakten.

Materielle tilpasninger:

Veksthus:

Det vil sannsynligvis bli en tilpasningstekst som gir norske økologiske veksthus virksomheter tilsvarende unntak i en overgangsperiode som Sverige, Finland og Danmark, noe som er svært viktig for å sikre en god overgang til nye regler om dyrking i jord. Norske økologiske virksomheter og arealer som var godkjent per 28.06.2018 vil sannsynligvis få mulighet til en overgangsperiode frem til 31.12.2031 før krav om dyrking i jord.

Import:

Det vil sannsynligvis bli en tilpasningstekst til bestemmelsene som gjelder import av økologiske produkter fra tredjeland. Bakgrunnen er at handelsavtaler mellom EU og tredjeland ikke er EØS-relevante, og at det er behov for et system som bidrar til å sikre like krav knyttet til økologiske produkter når de importeres til Norge. Vilkårene for import av økologiske produkter fra slike tredjeland til Norge vil sannsynligvis reguleres gjennom en nasjonal bestemmelse i økologiforskriften. Det er en målsetning å anerkjenne tilsvarende importvilkår som i EU, for å sikre et felles grunnlag for offentlig importkontroll for økologiske produkter ved bruk av databasen Traces. 

Det vurderes i tillegg å være behov for enkelte tekniske tilpasninger.

Andre opplysninger

Forordning (EU) 2020/1693 endrer forordning (EU) 2018/848 ved at virkningsdato blir utsatt fra 1.1.2021 til 1.1.2022. Videre blir datoer for overgangsordninger og rapporteringsforpliktelser nevnt i dette EØS-notatet forskjøvet tilsvarende med ett år. Dette er med bakgrunn i Covid-19 pandemien og forsinkelser i regelverksprosessen for utfyllende regelverk.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.