(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.2.2026)

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen har lagt frem et forslag til endringer i forordning (EU) 2018/848. Denne forordningen regulerer økologisk produksjon, merking og kontroll av økologiske produkter, samt handel med tredjeland. Et overordnet mål med regelverksutkastet er å foreslå målrettede endringer og forenklinger. Dette skal redusere den administrative byrden for myndigheter og virksomheter og øke konkurranseevnen i sektoren, samtidig som det ivaretar økologiske mål og prinsipper. Europa-kommisjonen viser til at de har utvekslet informasjon med interessenter og myndigheter, og gjennomførte en offentlig høring fra 21. oktober til 18. november 2025. 

Oversikt over hovedendringer: 

• Sikre klarhet i regler for import av økologiske produkter fra ekvivalente tredjeland som følge av Herbaria II Court Case. Ifølge rettssaken er det ikke tillatt å henvise til økologisk produksjon eller å bruke EU-logoen i merking av økologiske produkter fra ekvivalente tredjeland dersom produksjonen ikke er i samsvar med EUs økologiregelverk. Det er foreslått endringer i reglene slik at slike produkter kan merkes med henvisning til økologisk produksjon, men ikke bruke EU-logoen hvis ikke spesifikke kriterier oppfylles i tillegg. Formålet er å tilrettelegge for at forbrukeren kan ta informerte valg og ivareta forbrukertilliten, og samtidig sikre rettferdig konkurranse i EØS-området mellom produkter som fullt ut overholder EUs økologiregelverk og produkter som følger regler som er anerkjent som likeverdige fra ekvivalente tredjeland. 
• Forlenge overgangsordningen fra 31.12.2026 til 31.12.2036 før overgang fra et system med anerkjente ekvivalente tredjeland til gjensidige handelsavtaler. Europa-kommisjonen har en pågående prosess med å inngå handelsavtaler mellom EU og tredjeland som omfatter både import og eksport. Slike handelsavtaler innebærer en anerkjennelse av at disse tredjelandene har produksjonssystemer som er ekvivalente med de som følger av EUs økologiregelverk. Derfor er det behov for en lengre overgangsperiode og tid til denne prosessen for å unngå handelshindringer.  
• Gjennomføre målrettede endringer for å redusere kompleksiteten i enkelte regelverksbestemmelser, slik at euopeisk økologisk produksjon blir mer konkurransedyktig.

Detaljert oversikt over forslag til endringer:

• Kravet om å utarbeide en positivliste over rengjørings- og desinfiseringsmidler til bruk i foredlingsvirksomheter og lagre er slettet. Det er gjort flere endringer for å fjerne alle referanser til denne rengjøringslisten (artikkel 24g, punkt 1.2. i del I, 1.7.5. og 1.7.11 i vedlegg II og punkt 2.2.2 (f) i del IV i vedlegg II). Begrunnelsen er at det er utfordrende å utarbeide en slik ny positivliste. Det er et stort antall produkter og stoffer som i dag brukes til rengjøring og desinfisering av slike virksomheter, og det er mange ulike typer virksomheter med ulikt utstyr og bygninger. 
• Endrer regler for merking av økologiske produkter (artikkel 30). Klargjør at importerte produkter fra tredjeland, som er produsert i henhold til økologiregler som vurderes som tilsvarende som EUs økologiregelverk, skal merkes som økologiske. Det er spesifisert et forbud mot import av produkter som bruker begreper som bio og øko hvis produktene ikke er økologiske. Det blir da tilsvarende regler for importerte produkter som i EØS-området for dette området, og er da uavhengig av om de importerte produktene er produsert etter ekvivalente regler eller samsvarende regler som i EUs økologiregelverk.
• Reglene for når EU-logoen kan brukes på importerte produkter fra tredjeland endres. Det blir et krav om at hvis EU-logoen skal brukes på økologiske produkter fra tredjeland som ikke er produsert i samsvar med EUs økologiregelverk, må produktene oppfylle visse tilleggsregler for produksjon og kontroll. Det samme gjelder for økologiske produkter som er produsert i EØS-området hvis det brukes mer enn 5 prosent økologiske ingredienser som er produsert i tredjeland etter tilsvarende EØS-økologi regelverk. Europa-kommisjonen får delegert myndighet i en ny artikkel 33 punkt 7, til å utarbeide et nytt vedlegg VII med tilleggsregler. Disse reglene skal ivareta bærekraftige systemer for planteproduksjon, dyrevelferd og ernæring, og metoder for foredling av mat med bruk av minimum innsatsvarer. Samtidig skal det tas hensyn til særlige forhold i tredjeland. Formålet med slike tilleggskrav før merking av importerte produkter med EU-logo er å møte forbruker forventninger og ivareta rettferdig handel.  
• Forenkler regler for omsetning av økologiske produkter i løsvekt (jf. artikkel 35(8)). Det innføres en ny og høyere grense på 10 000 kg per år. Dette forenkler og erstatter tidligere vilkår på 5000 kg, 20 000 euro eller 2 prosent av sertifiseringskostnaden. Formålet er å redusere byrden og sertifiseringskostnaden for mindre virksomheter som omsetter små mengder økologiske varer i løsvekt. Dette forebygger også mot handelshindringer for import av økologiske produkter fra slike grupper. 
• Størrelsen for antall gruppemedlemmer ved gruppesertifisering dobles (jf. artikkel 36(1)). Formålet er å forenkle muligheten for å etablere grupper og redusere den administrative byrden ved etableringen.
• Forlenger datoen for når anerkjennelsen av ekvivalente tredjeland skal erstattes med gjensidige handelsavtaler fra 31.12.2026 til 31.12.2036 (artikkel 48(1)).

Endringer i vedlegg II:

• Innfører en ny karenstid for vaktler på 5 uker, forutsatt at de mottas som konvensjonelle før de er tre dager gamle (jf. punkt 1.2.2. d).
• Innfører minimum slaktealder for vaktler på 42 dager (punkt 1.9.4.1.).
• Fjerner minimumskravet om tilbakeholdelsestid på 48 timer ved bruk av veterinære legemidler hvor det ikke er definert tilbakeholdelsestid i generelt regelverk (jf. artikkel 1.5.2.5.).
• Klargjør tekst i krav til tilgang til uteareal for fjørfe (jf. punkt 1.9.4.4. e)). Det er klargjort at fjørfe skal ha tilgang til uteareal når de har tilstrekkelig fjærdrakt og kan regulere kroppstemperaturen. Betingelsen om at dette gjelder så lenge fysiologiske og fysiske forhold tillater det, er videreført.
• Klargjør at den maksimale størrelsen på fjørfehus for slaktekylling, 1600 m2, gjelder per hus og ikke totalt per virksomhet (jf. punkt 1.9.4.4. m)). Endringen begrunnes med at dette kan endres uten konsekvenser for dyrevelferd eller miljø. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr (økologiforskriften).  

Endringsforskriften endrer § 2 i økologiforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske virksomheter eller myndigheter. Mattilsynet vurderer at de foreslåtte endringene forenkler og klargjør økologiregelverket. Dette vil redusere den administrative byrden og gi en nyttevirkning for økologiske virksomheter.

Regler for bruk av rengjørings- og desinfeksjonsmidler
Vi vurderer forslaget om å slette kravet om å utarbeide en ny positivliste over rengjørings- og desinfeksjonsmidler til bruk i foredlingsvirksomheter og lager som en svært positivt og viktig forenkling i regelverket for økologi sektoren. I en overgangsperiode er det i dag ingen tilleggsregler for bruk av slike produkter i økologiske foredlings- og lagervirksomheter. Mange produkter og stoffer blir i dag brukt til rengjøring og desinfisering i slike virksomheter, og det finnes også mange ulike typer virksomheter med ulikt utstyr og bygninger. I tillegg håndterer flere slike virksomheter både økologiske og ikke-økologiske produkter.

Regler for bruk av veterinære legemidler 
Vi vurderer det som svært positivt at kravet om en minimumsperiode på 48 timer før levering av økologiske matprodukter ved behandling av dyr med veterinære legemidler uten definert tilbakeholdelsestid er foreslått fjernet. Da dette kravet ble innført med endringen i økologiregelverket i 2022, påpekte vi at det medførte økonomiske konsekvenser for økologiske virksomheter. Enkelte veterinære legemidler har ingen definert tilbakeholdelsestid, og for slike produkter kan det ha økonomiske konsekvenser å holde tilbake økologiske produkter i 48 timer. Dette gjelder spesielt for melkeproduksjon hvor det er kontinuerlig levering av melk. Eksempler på slike veterinære legemidler er f.eks. injeksjon med B-vitaminer («Becoplex») og «Estrumat», som brukes ved reproduksjonsproblemer. Vi ser i Mattilsynets tilsynssystem (MATS) at disse produktene er vanlig brukt i besetninger med melkeproduksjon, men vi har ikke tallfestet bruken i økologisk produksjon. 

Klargjøring av regler for størrelsen på slaktekyllinghus og uteområde for fjørfe
EU-komiteen for økologisk produksjon har diskutert tolkningen av begrensningen på 1600m2 for størrelsen på slaktekyllinghus i økologiregelverket. Flere EU-land og Norge har vurdert at regelen gjelder per fjørfehus og ikke totalt for fjørfevirksomheten, men det har vært ulike tolkninger om dette. Det nye regelverksutkastet foreslår imidlertid å klargjøre at kravet gjelder per fjørfehus. Selv om det sannsynligvis er svært få virksomheter i Norge hvor dette er en relevant problemstilling, så vurderer vi den nye klargjøringen som positiv og hensiktsmessig uten negative konsekvenser for dyrevelferden. 

Vi vurderer klargjøringen i regelverket om at fjørfe først skal ha tilgang til uteareal når de har tilstrekkelig fjærdrakt og har evne til å regulere kroppstemperaturen som viktig for å ivareta dyrevelferden hos dyra. Dette er i tillegg til at vilkåret om at så lenge fysiologiske og fysiske forhold tillater dette er beholdt. 

Nye regler for produksjon av vaktler

Rettsakten foreslår nye overordnede regler for produksjon av økologiske vaktler. Det er imidlertid kun foreslått regler for karenstid og minimum slaktealder. Det er behov for nye utfyllende regler for blant annet dyretetthet på inne- og uteområde før det er mulig å sertifisere økologisk produksjon av vaktler i Norge. Debio har mottatt forespørsel fra virksomheter som ønsker å godkjenne økologisk produksjon av vaktler. Det er en mulighet for nasjonale utfyllende regler inntil det foreligger felles EØS-regler for området, og blant annet Sverige har utarbeidet slike nasjonale regler. 

Kontrollpliktig salg av økologiske produkter i løsvekt:  

Detaljister som kun selger ferdigpakkede økologiske produkter direkte til forbrukeren er unntatt kravet om å være tilknyttet kontrollordningen. Det finnes også et unntak for detaljister som selger mindre mengder økologiske produkter i løsvekt, men slike virksomheter må registrere slik omsetning hos Debio. Vi vurderer forslaget om forenklinger i hva som regnes som mindre mengder som positivt. Det er imidlertid kun norske virksomheter som omsetter økologiske produkter i løsvekt direkte fra originalemballasjen, forutsatt at merkingen er godt synlig for kunden og den ikke endres, som er unntatt fra kravet om å være tilknyttet kontrollordningen. Mange virksomheter som omsetter i løsvekt, er omfattet av kontrollordningen i dag. Debio viser til at det etter en skjønnsmessig vurdering ser ut til å være få virksomheter som kun er omfattet registreringsplikten. På Debio sine nettsider finnes det informasjon om virksomhetenes plikt til å registrere omsetning av mindre mengder økologiske produkter i løsvekt, og et skjema for å registrere slik aktivitet. Det er også etablert en liste for å sikre en oversikt over slike virksomheter. Listen er imidlertid foreløpig tom.

Endringer i regler for import

Vi vurderer de foreslåtte endringene i reglene for import som hensiktsmessige. Det er EU-land som ikke er enige i det foreslåtte forbudet mot merking av økologiske produkter med EU-logoen dersom produktene ikke er produsert i samsvar med EUs økologiregelverk. Det er imidlertid tillatt å merke slike produkter med henvisning til økologisk produksjon, og også med EU-logoen dersom visse tilleggsregler oppfylles. Vi er enige med Europa-kommisjonen i formålet om å informere forbrukerne og sikre rettferdig konkurranse i EØS-området mellom omsetning av produkter som fullt ut overholder EUs økologiregelverk og produkter som følger regler som er anerkjent som likeverdige fra ekvivalente tredjeland. 

Vi vurderer den foreslåtte forlengede overgangsperioden før systemet med anerkjennelse av ekvivalente tredjeland skal erstattes med gjensidige handelsavtaler mellom EU og tredjeland som viktig. Dette for å sikre tilstrekkelig tid til prosessen og forebygge mot handelshindringer.

Gruppesertifisering

I Norge er gruppesertifisering foreløpig ikke etablert. Vi vurderer derfor den foreslåtte endringen med økt størrelse på gruppene ikke vil få konsekvenser for norske virksomheter. Vi ser imidlertid at dette kan forenkle etableringen av slike grupper i andre land og da spesielt i tredjeland der slik produksjon er mest utbredt.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er til behandling i Rådet/Europaparlamentet, og er ikke ennå vedtatt i EU. Ble oversendt fra Europa-kommisjonen 16 desember 2025.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.