Den delegerte forordningen gir utfyllende regler til det nye økologiregelverket. Både hovedrettsakten (forordning (EU) 2018/848) og det utfyllende regelverket skal tre i kraft i EU den 1.1.2022. Rettsakten gir nye regler og en prosedyre for å anerkjenne kontrollmyndigheter og kontrollorgan til å være kompetente til å gjennomføre kontroll med økologiske produkter og sertifisere økologiske virksomheter og virksomhetsgrupper i tredjeland som produserer etter samsvarende regler som i EØS-området. Det er Europakommisjonen som har ansvar for å anerkjenne kontrollmyndigheter og kontrollorgan i tredjeland. Rettsakten gjennomfører i tillegg tilsvarende regler som kontrollforordningen (forordning (EU) 2017/625) for å sikre at kontrollmyndigheter og kontrollorgan følger tilsvarende regler for offentlig kontroll av virksomheter som i EØS-området. Rettsakten gir regler for hvordan Europakommisjonen skal overvåke kontrollaktiviteter og andre tiltak som kontrollmyndigheter og kontrollorgan skal gjennomføre. Rettsakten gir regler for utveksling av informasjon mellom kontrollmyndigheter, kontrollorgan, medlemsland og Europakommisjonen. Det vises samtidig til at vedlegg II til forordning (EU) 2021/1378 fastsetter en liste over slike kontrollmyndigheter og kontrollorgan som er anerkjente for å kontrollere virksomheter i tredjeland etter samsvarende regler som i EØS-området.

Rettsakten omfatter følgende hovedområder:

• Prosedyre for å anerkjenne kontrollmyndigheter og kontrollorgan i tredjeland (artikkel 1). Kontrollmyndigheter og kontrollorgan skal fylle ut et teknisk dossier med spesifikk informasjon, som vil være grunnlaget Europakommisjonen benytter for å vurdere om de kan bli anerkjente. Dette omfatter blant annet en detaljert beskrivelse av kontrollsystemet, og at systemet samsvarer med økologiregelverket i EØS-området. Det er et krav til å utarbeide en avvikskatalog for oppfølging av avvik. Det er krav om en bekreftelse om at kontrollmyndigheter eller kontrollorgan de siste 24 måneder ikke har fått hele eller deler av akkrediteringen for sitt virkeområde tilbaketrukket eller suspendert.

• Prosedyre for søknader om å utvide virkeområdet for eksisterende anerkjennelser (artikkel 2).

• Regler for hvordan Europakommisjonen skal overvåke kontrollmyndigheter og kontrollorgan (årlig rapport, fysisk kontroll, sporbarhetskontroll) (artiklene 3, 5, 6 og 7). Omfanget av overvåkingen skal være risikobasert, og vurderes ut fra risikoen for avvik. Europakommisjonen kan be om assistanse fra to medlemsstater som ko-rapportører og hjelp til overvåkingen. 

• Krav til kontrollmyndigheter og kontrollorgan om å sende en årlig rapport («annual report») til Europakommisjonen innen 28. februar (artikkel 4). 

• Det skal utarbeides en liste over høyrisikoprodukter fra spesifikke tredjeland med spesifikke tilleggskrav til prøvetaking og kontroll (artikkel 8). Det skal utarbeides en gjennomføringsrettsakt for en slik liste over produkter og tredjeland. Denne listen skal utarbeides med bakgrunn i alvorlige, kritiske eller gjentakende avvik som påvirker integriteten på økologiske produkter eller karensprodukter.

• Nye regler og krav til kontrollsystemet for kontrollmyndigheter og kontrollorgan som er et grunnlag for å verifisere at økologiske virksomheter og virksomhetsgrupper produserer etter samsvarende regler for økologisk produksjon som i EØS-området (artiklene 9 -15). Det er et minimumskrav til 10 % tilleggsinspeksjoner og uanmeldte inspeksjoner utover årlig fysisk kontroll. Videre er det et minimumskrav om 5 % prøvetaking av økologiske produkter beregnet ut fra antall økologiske virksomheter. Det er spesifikke krav til metoder og teknikker for kontrollen, og spesifikke krav til prøvetaking, metoder for prøvetaking og valg av laboratorier. For høyrisikoprodukter, jf. artikkel 8, skal kontrollmyndigheter eller kontrollorgan minst gjennomføre to fysiske kontroller hos virksomhetene eller virksomhetsgruppene per år, og hvor minst ett av disse skal være uanmeldte. 

• Nye regler for kontroll av varepartier som skal importeres til EU (artikkel 16). Det er krav til systematisk dokumentkontroll og risikobasert fysisk kontroll før varepartiet sendes fra tredjelandet. Det er krav om at kontrollmyndigheten eller kontrollorganet verifiserer elektronisk i Traces. For høyrisikoprodukter, jf. artikkel 8, skal relevant kontrollmyndighet eller kontrollorgan ta minst en representativ prøve av hvert vareparti. 

• Kontrollmyndigheter eller kontrollorgan skal sørge for en offentlig internettside med oppdatert oversikt over alle økologiske virksomheter eller virksomhetsgrupper (artikkel 17). Informasjonen skal være tilgjengelig på minst et offisielt språk i Unionen. Det skal være med en lenke til den siste akkrediteringen utstedt av akkrediteringsorgan. Kontrollmyndigheter eller kontrollorgan skal sørge for oppdatert database over økologiske virksomheter eller virksomhetsgrupper (artikkel 18).

• Regler for utveksling av informasjon mellom relevante parter og bruk av OFIS (artiklene 20-23). Kontrollmyndigheter eller kontrollorgan skal sørge for oppdatert informasjon hvis endringer i teknisk dossier innen 30 kalenderdager. Regler for oppfølging og notifisering av avvik i OFIS.

• Regler for kontroller og tillatelser relatert til forkortet omleggingstid til økologisk produksjon (artikkel 24). 

• Regler for tillatelser til bruk av ikke-økologisk planteformeringsmateriale, bruk av ikke-økologiske dyr og fiskeyngel og rapportering om tillatelser til å bruke ikke-økologiske landbruksingredienser i økologisk mat (artiklene 25-27). 

• Regler for unntak i særlige situasjoner (katastrofesituasjoner) og betingelser for tillatelser (artiklene 28 og 29).

• Vedlegg I: Beskriver krav til innhold i vurderingsrapporten som akkrediteringsorganet skal utarbeide ved kontroll av kontrollmyndigheter og kontrollorgan. Det er spesifikke krav til at akkrediteringsorgan skal observere inspeksjoner som kontrollorganene gjennomfører ("witness audit"). Rettsakten spesifiserer intervaller for slike kontroller. Nye detaljerte krav med formål om å måle effektivitet og kvalitet på kontrollaktiviteten hos kontrollmyndigheter og kontrollorgan

• Vedlegg II: Beskriver krav til innhold i årlig rapport som kontrollmyndigheter og kontrollorgan skal oversende til Europakommisjonen.

• Vedlegg III: Beskriver skjemaet i OFIS for notifisering av mistenkte eller verifiserte avvik.

• Vedlegg IV: Det er et krav om at kontrollmyndigheter eller kontrollorgan i tredjeland skal utarbeide en avvikskatalog basert på elementene som er spesifisert i dette vedlegget. Vedlegget omfatter også eksempler på klassifisering av alvorlige og kritiske avvik. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten vil bli gjennomført gjennom at det vedtas en ny økologiforskrift som erstatter forskrift 18. mars 2017 nr. 355 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr (økologiforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Nye regler for å anerkjenne og overvåke kontrollmyndigheter og kontrollorgan etter nytt samsvarssystem som gjennomføres ved forordning (EU) 2021/1698 vurderes ikke til å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for norske virksomheter eller myndigheter. Det er Europakommisjonen som har hovedansvaret for å anerkjenne og overvåke kontrollmyndigheter og kontrollorgan som kan kontrollere økologiske virksomheter, virksomhetsgrupper og produkter i tredjeland for import til EØS-området. Et formål med det nye økologiregelverket er å styrke kontrollsysteme for økologisk produksjon i tredjeland. Det er i den forbindelse viktig å sikre anerkjente kontrollmyndigheter og kontrollorgan som kan ivareta et effektivt og tilfredsstillende kontrollsystem for økologiske produkter som skal eksporteres til EØS-området.

Mattilsynet vurderer at det er hensiktsmessig at de nye reglene har tilsvarende krav til kontrollsystem for kontrollmyndigheter og kontrollorgan i tredjeland som i EØS-området, og at dette er prinsipielt riktig i et samsvarssystem. 

Rettsakten spesifiserer at Europakommisjonen årlig skal utarbeide gjennomføringsrettsakt med en liste over høyrisikoprodukter fra visse tredjeland med bakgrunn i alvorlige eller gjentakende avvik som påvirker integritet på økologiske produkter. Det stilles spesifikke krav til kontrollorgan i tredjeland for tilsyn med virksomheter og prøvetaking av slike produkter. Mattilsynet støtter at rettsakten regulerer muligheten for å stille strengere krav til kontrollorgan i definerte høyrisikoland og produkter dersom dette vurderes som nødvendig, istedenfor kun å håndtere dette gjennom et veiledningsdokument som i dag («guidance om forsterket kontroll for produkter fra Kina, Russland, Ukraina, India m.fl.»). Dette skal vurderes ut ifra resultatet av overvåkingen av kvaliteten på kontrollsystemet, og videre informasjon som fremkommer i OFIS når de gjelder notifiserte avvik på importerte produkter fra ulike tredjeland.

Det er i rettsakten gjennomført øvrige forbedringer og innstramminger i regelverket for kontroll med økologiske produkter og produksjon i tredjeland. Mattilsynet vurderer at dette vil kunne fremme og ivareta tilliten og integriteten til importerte økologiske produkter. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der relevante departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU. Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.