Økologiforordningen: endringsbestemmelser om bruk av karens og ikke-økologisk planteformeringsmateriale

Tittel

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1794 av 16. september 2020 om endring av del I av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/848 med hensyn til bruk av karens og ikke-økologisk planteformeringsmateriale

Commission Delegated Regulation (EU) 2020/1794 of 16 September 2020 amending Part I of Annex II to Regulation (EU) 2018/848 of the European Parliament and of the Council as regards the use of in-conversion and non-organic plant reproductive material

Siste nytt

EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 21.4.2021

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.3.2021)

Den delegerte rettsakten gjennomfører utfyllende regler til det nye økologiregelverket, og både hovedrettsakten (forordning (EU) 2018/848) og det utfyllende regelverket får virkningsdato i EU den 1.1.2022. I økologisk produksjon skal det benyttes økologisk planteformeringsmateriale. Når dette ikke er tilgjengelig, kan virksomheten søke om tillatelse til å benytte ikke-økologisk materiale på visse betingelser. Nasjonale myndigheter skal sørge for en database med oversikt over tilgjengelig økologisk planteformeringsmateriale (økofrø databasen). Rettsakten endrer vedlegg II del I i forordning (EU) 2018/848 om visse krav til bruk av karens og ikke-økologisk planteformeringsmateriale i økologisk produksjon.

Rettsakten gjennomfører følgende endringer:

Rettsakten gjennomfører endringer i regler for bruk av karens og ikke-økologisk planteformeringsmateriale (vedlegg II, del I, punkt 1.8.5.1 til 1.8.5.5, og tilføyer samtidig de nye punktene 1.8.5.6 og 1.8.5.7).   

  • Det er et nytt krav om at databasen med oversikt over tilgjengelig økologisk planteformeringsmateriale også skal inneholde informasjon om tilgjengelig karens-materiale (jf. forordning (EU) 2018/848 artikkel 26(1)). Karens-materiale skal minimum ha vært produsert i henhold til økologiregelverket i 12 måneder før høsting (jf. forordning (EU) 2018/848 artikkel 10(4)). Databasen skal gi en oversikt over alt økologisk og karens planteformeringsmateriale, med unntak av småplanter ("seedlings").

  • Det videreføres tilsvarende regler og vilkår i punkt 1.8.5.1 før individuell tillatelse til bruk av ikke-økologisk formeringsmateriale kan innvilges (jf. artikkel 45 i forordning (EF) 889/2008). Det innføres imidlertid nye klargjøringer i regelverket. Kravet om at den økologiske virksomheten skal etterspørre økologisk eller karens materiale i "rimelig tid", betyr at såvareforhandler skal ha tid til å klargjøre og levere varen. Videre er det en klargjøring av kravet om at virksomheten skal kunne vise til og forklare hvorfor tilsvarende sorter i databasen ikke er "hensiktsmessig" å bruke. Dette innebærer at virksomheten må vise til at ikke-økologisk sort er avgjørende for sin produksjon fremfor alternative sorter som finnes i databasen med bakgrunn i faktorer som agronomiske, klimatiske eller nødvendige teknologiske egenskaper. Unntaket om å søke om tillatelse for bruk av ikke-økologisk planteformeringsmateriale som skal brukes til forsøk m.m utvides til også å omfatte materiale for produkt-innovasjon i enighet med kompetent myndighet.  

  • Det innføres en ny klargjøring i punkt 1.8.5.1. om at eget produsert karens eller økologisk såvare er tillatt å bruke uavhengig av informasjon i databasen (jf. forordning (EU) 2018/848 artikkel 6(i)).

  • Det innføres nye regler for økologiske virksomheter i tredjeland (jf. punkt 1.8.5.2). Det er tilsvarende regler som i EØS-området for bruk av karens planteformeringsmateriale når økologisk formeringsmateriale ikke er tilgjengelig, og det er tillatt å bruke eget karens eller økologisk planteformeringsmateriale. Det er anerkjente kontrollorgan eller kontrollmyndighet som kontrollerer virksomhetene i tredjeland, som på spesifikke vilkår kan gi tillatelse til å bruke ikke-økologisk formeringsmateriale når økologisk ikke er tilgjengelig i landområdet hvor virksomheten er lokalisert.  

  • Det er kun tillatt å bruke ikke-økologisk planteformeringsmateriale som ikke er behandlet med andre plantevernmidler enn de som er godkjente for dette formålet og i henhold til økologiregelverket (jf. punkt 1.8.5.3.). Dette er en videreføring av gjeldende regler, men det er en ny presisering av at dette kravet kun gjelder etter høsting. Det er videreført unntak for behandling etter høsting dersom det er pålagt av nasjonal myndighet av plantesanitære hensyn for spesifikke sorter i et definert landområde. Det er en ny presisering i rettsakten om at dersom dette gjennomføres, må det samtidig gjennomføres en ny karensperiode for området hvis hensiktsmessig. Lengde for karensperioden skal hensynta at det skal være ubetydelige rester av plantevernmidler i jord eller planter (jf. forordning (EU) 2018/848, vedlegg II, del 1, punkt 1.7.3. og 1.7.4.).

  • Det videreføres krav om at den økologiske virksomheten skal søke om en individuell tillatelse til å bruke ikke-økologisk planteformeringsmateriale før såing (jf. punkt 1.8.5.4.). Det videreføres samtidig kravet om at tillatelsen kun skal innvilges for en sesong av gangen (jf. punkt 1.8.5.5.).

  • Det innføres et nytt krav om at kompetent myndighet skal etablere et nasjonalt annex (liste) med informasjon over arter, underarter eller sorter av planteformeringsmateriale som er 100% tilgjengelig økologisk eller karens i landområdet, og hvor det ikke er mulig å søke om tillatelse til å bruke ikke-økologisk materiale (jf. punkt 1.8.5.6.). Det kan imidlertid gjøres unntak for bruk av ikke-økologisk materiale av hensyn til gjennomføring av forsøk eller for bevaringsverdige sorter. Dersom særlige situasjoner (f.eks. klimatiske årsaker) medfører at mengde eller kvalitet på egnete sorter ikke er tilstrekkelig eller hensiktsmessig, kan kompetent myndighet slette disse fra annexet. Det er krav om at kompetent myndighet sikrer årlig oppdatering og offentliggjøring av annexet, og oversender en internett-lenke til EU-kommisjonen og medlemslandene årlig innen 30. juni (første gang 30 juni 2022). 

  • Det videreføres en mulighet (jf. forordning (EF) nr. 889/2008 artikkel 45.8) for kompetent myndighet å gi en generell tillatelse til økologiske virksomheter om å bruke visse ikke-økologiske arter, underarter eller sorter når disse ikke er tilgjengelig i databasen (jf. punkt 1.8.5.7.). Det kan etableres et nasjonalt annex (liste) med en oversikt over disse artene/sortene. Det er et krav om at kompetent myndighet sikrer årlig oppdatering og offentliggjøring av annexet, og videre oversender en internett-lenke til EU-kommisjonen og medlemslandene årlig innen 30. juni (første gang 30 juni 2022). De økologiske virksomhetene skal oppbevare dokumentasjon over mengden ikke-økologisk materiale som benyttes, slik at kompetent myndighet kan ivareta årlige rapporteringsforpliktelser i forhold til dette.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten vil bli gjennomført gjennom at det vedtas en ny økologiforskrift som erstatter forskrift av 18. mars 2017 nr. 355 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr (økologiforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Nye regler som gjennomføres ved forordning (EU) 2020/1794 vurderes til ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for norske virksomheter eller myndigheter. Nedenfor er imidlertid økonomiske og adminsitrative konsekvenser av betydning for norske virksomheter og myndigheter nærmere omtalt.

Det er et formål med nytt økologiregelverk å videreutvikle reglene i tråd med økologiske mål og prinsipper, og i den sammenheng er det et mål om å fase ut unntak i regelverket. Det er et overordnet krav i regelverket å benytte økologisk formeringsmateriale, men videre en mulighet for unntak og tillatelse til å bruke ikke-økologisk planteformeringsmateriale på visse vilkår. I nytt regelverk blir det imidlertid fra 1.1.2037 et krav om å benytte kun økologisk eller karens formeringsmateriale, og det er derfor av betydning å iverksette tiltak for å øke tilgangen på slikt materiale. Vi vurderer at endringer som gjennomføres i denne rettsakten bidrar til dette, ved å stille krav om at karens materiale skal listeføres i databasen og etterspørres fra de økologiske virksomhetene i tillegg til økologisk materiale. Debio viser til at Økofrødatabasen er tilrettelagt for å kunne formidle karensmateriale. Vi har i tillegg mottatt tilbakemelding fra såvarevirksomheter om at en ekstra sortering av karens-materiale innebærer behov for ekstra ressurser for å sikre en ny produktgruppe med atskilt foredling og lagring, men vurderer foreløpig at dette kan være gjennomførbart. Videre er det positivt at regelverket i større grad klargjør for virksomheter hvilke betingelser som stilles før en tillatelse til bruk av ikke-økologisk materiale kan innvilges. Dette kan bidra til at økologiske virksomheter ikke søker om å bruke ikke-økologisk formeringsmateriale når tilsvarende egnete økologiske sorter er tilgjengelig i databasen. Det er videre viktig at det er presisert i rettsakten at økologisk planteformeringsmateriale skal bestilles i god tid før såing. 

Det nye kravet om å etablere et nytt nasjonalt annex for planteformeringsmateriale som er 100% tilgjengelig, og hvor det ikke skal gis tillatelse til å bruke ikke-økologisk materiale, kan bidra til økt produksjon av økologisk formeringsmateriale. Vi har mottatt tilbakemelding fra næringen om at det kan være en utfordring å garantere full dekning på økologiske sorter på grunn av klimatiske svingninger og variasjoner i vekstsesongen. Vi har allikevel mottatt tilbakemelding om at enkelte norske sorter innen timotei, rødkløver, bygg og havre kan vurderes nærmere for muligheten om å inkludere i et slikt nytt annex. En etablering av et annet annex med oversikt over sorter/arter som ikke er tilgjengelig i databasen vil innebære redusert administrativ byrde for virksomheter, siden det i slike situasjoner vil bli gitt en generell tillatelse. Dette er blant annet relevant for settepotet og vegetativt materiale av frukttrær, hvor det i dag ikke er tilgang på økologisk formeringsmateriale. Det er imidlertid nødvendig at Mattilsynet og Debio vurderer muligheten for å innhente informasjon om mengden som brukes av slikt ikke-økologisk materiale hos økologiske virksomheter, for å ivareta de årlige rapporteringsforpliktelsene. 

Det nye kravet om å etablere annexene vil innebære en viss administrativ byrde for Mattilsynet. Mattilsynet må tilrettelegge for et nytt system for etablering av to nye annexer, som innebærer utforming av annex, etablering av rutiner for informasjonsinnhenting fra såvareleverandører, årlig oppdatering og informasjonsutveksling gjennom felles database for medlemsland og kommisjonen (OFIS).  

I Norge er det i likhet med flere andre land et utbredt bruk av ikke-økologisk formeringsmateriale. Vi gjennomfører utredninger i Regelverksutvalget for økologisk produksjon for å innhente kunnskap om muligheter og konsekvenser nytt regelverk innebærer for norske virksomheter. NORSØK har i 2019-2020 gjennomført en kunnskapsinnhenting om status for tilgangen på økologisk planteformeringsmateriale i Norge (se vedlagt), og i år gjennomfører NORSØK en oppfølgende utredning for å innhente kunnskap om utfordringer og muligheten for å øke den økologiske produksjonen av slikt materiale. I Norge varierer tilgangen på økologisk formeringsmateriale mellom ulike kulturer. Det er større tilgang til økologisk materiale for enkelte kornarter, engfrø og grønnsaksfrø, mens det samtidig ikke er tilgang på økologisk settepotet eller økologisk formeringsmateriale til fruktproduksjon. Det er heller ikke norsk formeringsmateriale til økologisk bærproduksjon, mens det har vært importert vegetativt formeringsmateriale til økologisk jordbærproduksjon. Det er svært viktig at planteformeringsmaterialet er tilpasset dyrkings- og klimatiske forhold i Norge, og samtidig har en god plantehelse status. Det er en utfordring å sikre tilgang på tilstrekkelig mengde norsk økologisk planteformeringsmateriale når markedet er begrenset for de ulike kulturene. Det er visse nasjonale regler for import som virker begrensende for muligheten for innførsel av økologisk formeringsmateriale til Norge. Det er blant annet et generelt forbud mot import av settepotet til Norge. Videre er det krav om at såvarer skal være fritt for floghavre, og visse nasjonale krav og restriksjoner i henhold til norsk plantehelseregelverk. Det er videre kritisk at slikt importert formeringsmateriale er egnet for dyrkingsforhold i Norge og ikke har med seg nye skadegjørere eller plantehelsesmitte. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der relevante departementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
16.09.2020
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
16.09.2020
Anvendelsesdato i EU
01.01.2021
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
21.04.2021

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Informasjon fra departementet