Det er nye regler og prosedyre som økologiske virksomheter skal følge ved mistanke om tilstedeværelse av ikke-tillatte stoffer eller produkter, og for å verifisere om mistanken kan bekreftes eller elimineres. Dette er utfyllende regler til artikkel 28(2)(b) i forordning (EU) 2018/848. Dette omfatter beskrivelse av krav til kontroll av dokumentasjon og verifisering av økologisk produkt, og videre krav til å undersøke mulig årsak til funnet. Hvis funnet bekreftes, skal virksomheten informere kompetent myndighet eller kontrollorgan. Det er beskrevet hvilken informasjon og dokumentasjon virksomheten skal oversende i den forbindelse når relevant, og omfatter blant annet identifikasjon av varepartiet og vareleverandør, sporbarhet, analyseresultat og informasjon om tidligere tilsvarende funn.

b) Metode for oppfølging av funn av ikke-tillatte stoffer («official investigation») (artikkel 2)

I forordning (EU)2018/848 artikkel 29 er det beskrevet krav til tiltak som kompetent myndighet og kontrollorgan må gjennomføre ved funn av ikke-tillatte stoffer i økologiske produkter. Forordning (EU) 2021/279 innfører minimumskrav til oppfølging og dokumentering av funn med hovedformål å finne årsaken til funn og verifisere om produktet er produsert i henhold til økologiregelverket eller ikke. Det er et mål at slike undersøkelser skal ferdigstilles så raskt som mulig og skal hensynta holdbarheten av økologiske produkter og kompleksiteten i ulike saker. Det er i hovedsak videreføring av tilsvarende krav til informasjon som skal dokumenteres i OFIS ved notifisering av funn i økologiske produkter, men kravene er nå konkretisert og definert i økologiregelverket. Formålet er å forbedre og harmonisere oppfølgingen av funn av ikke-tillatte stoffer i økologiske produkter.

Hovedelementer og minimumskrav til oppfølging av funn av ikke-tillatte stoffer:

• Identifisering av vareparti, om det er i omsetning, og sporbarhet i forhold til hvor i varekjeden funnet er verifisert 

• Identifisering og informasjon om ikke-tillatt stoff

• Relevant dokumentasjon (analysebevis)

• Informasjon om andre virksomheter i varekjeden er omfattet

• Om det er tidligere tilsvarende saker

• Referanse til kontrollforordningen i forhold til hensiktsmessig metode og teknikk for undersøkelse av saken (jf. artiklene 14 og 137(3) i forordning (EU) 2017/625)

• Undersøkelsesprosessen skal minimum konkludere i forhold til kilde og årsak til funn, om økologisk integritet er ivaretatt eller om det er nødvendig å stoppe videre markedsføring som økologisk produkt

• Krav til å utarbeide en sluttrapport over hele undersøkelsesprosessen som omfatter elementene over og hvilken informasjonsutveksling det har vært med andre kompetente myndigheter, kontrollorgan og EU kommisjonen

c) Merking av karens produkter av planteopprinnelse (artikkel 3)

Rettsakten viderefører tilsvarende regler som gjeldende økologiregelverk har for merking av karens produkter av planteopprinnelse (jf. artikkel 62 i forordning 889/2008). Dette omfatter regler for utforming av merking, plassering av kodenummer for kontrollorgan og informasjon om opprinnelsesland for dyrking av landbruksingrediensene som produktet er sammensatt av. 

d) Regler for gruppesertifisering (artiklene 4, 5 og 6)

Nytt økologiregelverk innfører nye regler som muliggjør gruppesertifisering. Forordning (EU) 2018/848 artikkel 36 innfører overordnete krav til et slikt sertifiseringssystem, og utfyllende regelverk gjennomføres både gjennom en delegert rettsakt (C(2021)166) og gjennom denne gjennomføringsrettsakten. 

Forordning (EU) 2021/279 innfører følgende nye regler for gruppesertifisering:

• Innfører krav til maksimum størrelse på grupper på 2000 medlemmer. Det stilles krav til at et medlem kun kan registrere seg i en gruppe for et spesifikt økologisk produkt og uavhengig av hvilken aktivitet som er knyttet til dette produktet. 

• Innfører krav til hvilken dokumentasjon og register gruppen skal ivareta for å sikre et tilfredsstillende internkontrollsystem. Dette omfatter blant annet spesifikke krav til opplysninger og oversikt over alle medlemmene i et register, krav til innhold i interne inspeksjonsrapporter, krav til oversikt over regelmessig opplæring, avvikshåndtering og system for sporbarhet. 

• Innfører krav til hvilken informasjon leder for gruppen umiddelbart skal formidle til kompetent myndighet eller kontrollorgan. Dette omfatter mistanke om alvorlige eller kritiske avvik, desertifisering av enkeltmedlemmer og hvis forbud mot omsetning av produkter som økologiske.

e) Regler for minimumskrav til kontroll og prøvetaking (artikkel 7)

Rettsakten viderefører tilsvarende minimumskrav til kontroll og prøvetaking som gjeldende økologiregelverk (jf. forordning (EF) 889/2008 artikkel 65 og 92c).

Det videreføres et krav om at minimum 10% av alle offentlige kontroller av økologiske virksomheter og grupper skal være uanmeldte kontroller. Det videreføres et krav om at det skal gjennomføres minimum 10% tilleggskontroller utover årlig fysisk tilsyn hos alle virksomheter og grupper. Ved planlegging av slike kontroller skal dette vurderes ut ifra risiko for avvik hos virksomhetene. 

Det videreføres et krav om minimum 5% prøvetaking av økologiske produkter beregnet ut ifra antall økologiske virksomheter. Virksomheter som er unntatt kravet om å være tilknyttet kontrollordningen er unntatt beregningsgrunnlaget for antall virksomheter. Planleggingen av prøvetakingen skal være risikobasert og det er henvist til kontrollforordningen for krav til bruk av metode for prøvetaking (jf. forordning 2017/625 artikkel 14h). I gjeldende økologiregelverk er det et krav om at kun kontrollorganet skal gjennomføre prøvetakingen. Dette blir endret til kun et krav om offentlig prøvetaking, og prøvetakingen kan gjennomføres av både kompetent myndighet og kontrollorgan. 

For grupper er det innført et krav om at det skal gjennomføres offentlig prøvetaking hos minimum 2% av medlemmene hvert år. Det blir krav om å gjennomføre offentlig kontroll med grupper for å verifisere at økologiregelverket etterleves og at internkontrollsystemet fungerer tilfredsstillende. Dette innebærer at kompetent myndighet eller kontrollorgan må gjennomføre fysisk inspeksjon hos minimum 5% av alle medlemmene i gruppen. Dette skal imidlertid ikke utgjøre mindre enn 10 medlemmer. Dersom gruppen har 10 medlemmer eller færre skal det gjennomføres offentlig kontroll hos alle medlemmene. 

f) Krav til oppfølging av avvik (artikkel 8)

Det er et krav i forordning (EU) 2018/848 artikkel 41.4 at kompetent myndighet har ansvar for å utarbeide en nasjonal avvikskatalog med beskrivelse av tiltak for oppfølging av avvik hos økologiske virksomheter. Rettsakten gjennomfører minimumskrav til innhold i den nasjonale avvikskatalogen, og videre anbefalinger til oppfølging av avvik som EØS-landene valgfritt kan benytte. Anbefalingene er spesifisert i vedlegg I til rettsakten, og omfatter en detaljert beskrivelse av klassifisering av avvik, og videre forslag til tiltak for oppfølging av avvik i de ulike kategoriene.

Den nasjonale avvikskatalogen skal minimum inneholde følgende elementer:

• En liste over avvik med referanse til regelverket

• Klassifisering av avvik i kategoriene mindre alvorlig, alvorlig og kritiske avvik. Klassifiseringen skal minimum ta hensyn til følgende kriterier: Virksomhetens forebyggende tiltak og internkontroll, om produktets integritet og økologisk status påvirkes, mulighet for sporbarhet for å lokalisere produktet i kjeden, oppfølging av tidligere avvik.

• Beskrivelse av tiltak som korresponderer med de ulike kategoriene av avvik  

g) Krav til utveksling av informasjon (artikkel 9)

Rettsakten viderefører tilsvarende regler og krav til utveksling av informasjon mellom kompetent myndighet, kontrollorgan, andre medlemsstater og EU kommisjonen som i gjeldende økologiregelverk. Informasjonsutvekslingen skal skje gjennom OFIS (Organic Farming Information System). I vedlegg II i rettsakten fremgår notifiseringsskjemaet i OFIS, og er tilsvarende skjema som benyttes i dag.

• Det er krav om å notifisere i OFIS ved mistanke om eller verifisering av avvik på produkter som påvirker økologisk status. Dette gjelder også for karens produkter. Kravet gjelder om produktene er produsert i eget land, eller importert fra andre medlemsstater eller tredjeland. Det er krav om oppfølging av slike notifiseringer innen 30 dager

• Kontrollorgan skal umiddelbart informere kompetent myndighet ved mistanke om avvik som påvirker økologisk status hos økologiske virksomheter

• Dersom virksomheter eller grupper kontrolleres av ulike kontrollorgan er det krav om at kontrollorganene utveksler nødvendig informasjon

• Dersom virksomheter eller grupper bytter til et nytt kontrollorgan er det krav om at det tidligere kontrollorganet umiddelbart informerer kompetent myndighet om dette, og sørger for at nødvendig dokumentasjon oversendes til det nye kontrollorganet. Det nye kontrollorganet skal sørge for at tidligere avvik blir lukket av virksomheten

• Kompetent myndighet skal utarbeide prosedyre for å sikre utveksling av informasjon med kontrollorganet, og mellom kontrollorgan hvis flere kontrollorgan i medlemsstaten

h) Overgangsregler (artikkel 10)

Rettsakten skal tre i kraft 1.1.2022, men med følgende overgangsregler:

• Grupper som er etablert før det nye regelverket trer i kraft må senest fra 1.1.2025 oppfylle kravet om maksimum 2000 medlemmer

• Nasjonal avvikskatalog må tilpasses minimumskriteriene i artikkel 8 senest fra 1.1.2023 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten vil bli gjennomført gjennom at det vedtas en ny økologiforskrift som erstatter forskrift av 18. mars 2017 nr. 355 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr (økologiforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Nye regler som gjennomføres ved forordning (EU) 2021/279 vurderes til ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for norske virksomheter eller myndigheter. 

Rettsakten definerer krav til den økologiske virksomheten hvis mistanke om eller verifisert funn av ikke-tillatte stoffer i økologiske produkter. Det er viktig å forebygge mot innhold av ikke-tillatte stoffer i økologiske produkter. I hovedsak er dette krav som allerede er forventet at virksomheten skal følge opp ved slike saker, og formålet med nye regler er å fremme en forutsigbar og harmonisert oppfølging av dette området. Kravene inneholder en viss fleksibilitet og mulighet for å tilpasse hvilken informasjon og dokumentasjon virksomheten skal oversende kontrollorganet tilpasset relevans i saken. Rettsakten tydeliggjør hvordan slike funn bør følges opp og dokumenteres av kontrollorganet og kompetent myndighet. I hovedsak er dette tilnærmet gjeldende håndtering, men kravene er nå konkretisert og det blir et nytt krav for Mattilsynet å lage en sluttrapport for dokumentering av oppfølging av sakene. 

Rettsakten viderefører tilsvarende regler som gjeldende økologiregelverk for minimumskrav til kontrollfrekvens og prøvetaking. Det er imidlertid svært viktig at regelverket nå åpner for at kompetent myndighet kan ta prøver av økologiske produkter i tillegg til kontrollorgan. I Norge har vi delegert tilsyn med økologiske virksomheter til Debio. Selv om Debio er på årlig fysisk tilsyn hos importører, er det Mattilsynet som har ansvar for å kontrollere importerte varepartier og gjennomføre risikobasert prøvetaking av slike partier. Det er derfor av stor økonomisk og administrativ betydning at vi kan medberegne disse importprøvene i tillegg til prøver som Debio tar av norske økologiske produkter for å oppfylle kravet om minimum 5% prøvetaking av økologiske produkter. 

Rettsakten innfører minimumskriterier for utarbeidelse av nasjonal avvikskatalog, og vi oppfyller i hovedsak disse kriteriene allerede i dag. Det blir imidlertid nødvendig å oppdatere avvikskatalogen med referanser til det nye regelverket, og det vil også være naturlig å vurdere forbedringer ut ifra kriteriene i det nye regelverket. Vi vurderer det som viktig og positivt at det er valgfritt å benytte vedlegg I som grunnlag for hvilke tiltak som skal benyttes ved oppfølging av avvik, og at det er mulighet for fleksibilitet nasjonalt for å sikre at kontrollorganet følger opp med proporsjonale tiltak ved oppfølging av avvik og tilpasset alvorligheten ved avviket.  

Vi vurderer at den nye muligheten for å sertifisere økologiske virksomheter i grupper trolig er mindre relevant for økologisk produksjon i Norge. Vi vurderer at dette mest sannsynlig er mer relevant for å harmonisere og styrke kontrollsystemet for økologisk produksjon i eksisterende grupper i tredjeland enn for innføring av nye mindre grupper i EØS-området. Vi vurderer den nye grensen på 2000 medlemmer som hensiktsmessig, selv om det kan virke begrensende på eksisterende grupper som er større enn dette i flere tredjeland. For små bønder i utviklingsland med veldig små gårdsbruk vil en begrensning i eksisterende grupper innebære at de må deles opp og påføres ekstrakostnader. Vi vurderer imidlertid at for store grupper kan innebære en risiko for et velfungerende internkontrollsystem, og kan være en større utfordring for kontrollorgan å sikre hensiktsmessig og tilfredsstillende risikobasert tilsyn og prøvetaking.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal til vurdering i Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 15

Status

Rettsakten er vedtatt i EU. Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.