Rettsakten er behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø 22.10.2009.

Vurdering
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett vil ikke være problematisk for Norge. Dette er en oppfølging av vanndirektivet. Vi her deltatt i interkalibreringsarbeidet på faglig nivå (forskere og forvaltere) gjennom flere år. Det har vært viktig at vi har deltatt slik at verdiene er tilpasset norske forhold. Klassegrensene er viktige for å fastslå grensen mellom svært god og god miljøtilstand, og god og moderat miljøtilstand, som særlig har betydning for fastsettelsen av den nedre grensen for miljømålet for vannforekomstene. For de vanntypene som bare finnes i Norge, fastsetter vi verdiene selv. Verdiene inngår i det norske klassifiseringssystemet som allerede er i bruk i en testversjon. Ved å tilpasse miljøkriteriene til vanntyper vil målene være lettere å oppnå for innsjøer, elver og kystområder der det allerede fra naturens side er klare påvirkninger, f. eks. leire (partikler som gjør vannet uklart) eller næringssalter(som kan medføre uønsket algevekst) fra naturlig utvasking. Dette gjelder særlig i jordbrukspåvirkede områder, der "god vanntilstand" var svært vanskelige å oppnå med det forrige nasjonale klassifiseringssystemet (SFT-systemet) som ikke tok hensyn til ulike vanntyper. Det bør vurderes om deler av dette skal tas inn i vannforskriften ved neste revisjon. Det blir evt. tidligst i 2010.

Rettsakten er en oppfølging av vanndirektivet som er innlemmet i norsk rett. Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Kommisjonsbeslutningen ble vedtatt i EU 30. oktober 2008.

Norge har deltatt hele tiden i samarbeidet under Vanndirektørene og Common Implementation Strategy. 

Rettsakten er behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø 22.10.2009.