Om bruk av visse stoffer i solkremer
Kommisjonsdirektiv 2008/123/EF av 18. desember 2008 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg II og VII til nevnte direktiv til den tekniske utvikling
Commission Directive 2008/123/EC of 18 December 2008 amending Council Directive 76/768/EEC, concerning cosmetic products, for the purpose of adapting Annexes II and VII thereto to technical progress
Norsk forskrift kunngjort 7.8.2009
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.9.2009)
Sammendrag av innhold
UV-filteret 4-aminobenzosyre (PABA) slettes fra positivlisten for UV-filtre (Annex IV) og føres opp i listen over stoffer som er forbudt i kosmetiske produkter med enhver funksjon (Annex II).
Det innføres en tillatelse til å benytte UV-filter med INCI navn "Diethylamino Hydroxybenzoyl Hexyl Benzoate" i alle typer konserveringsmidler og ikke bare i solbeskyttelsesmidler. Slik tillatelse foreligger for alle andre UV-filtre som nevnt i Annex IV.
Merknader
Direktivet medfører tilsvarende endring av forskrift 1995 nr 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter.
Administrative og øknomiske konsekvenser (konsekvensvurdering)
Av de 27 godkjente UV-filtrene listet i positivlisten for slike stoffer, ble 5 tatt opp i listen allerede i 1983 uten grunnlag i noen risikovurdering. I 2006 ba mange medlemsland kommisjonen sørge for at også disse ble gjennomgått av vitenskapskomiteen (SSCP). Dette er nå utført og SCCP kunne ikke konkludere for PABAs vedkommende fordi industrien ikke hadde lagt frem data som etterspurt. Industrien - dvs. de større bedriftene innen EU - bruker ikke filteret lengre og ønsket ikke å avsette midler til nye kostbare tester. "Public consultation" med forslag om forbud er gjennomført uten innsigelse fra noen kant. PABA var ikke i bruk i Norge da SNT undersøkte markedet for solkremer i 1994 og heller ikke da Mattilsynet gjennomførte et solkremprosjekt i 2004. På 80-tallet medførte bruken en del allergiproblemer i Norge (rapporter i vitenskapelig litteratur). PABA kan være i bruk i solbeskyttelsesprodukter som produseres i noen tredjeland og vil dermed potensielt kunne komme inn på det norske markedet. Et forbud vil derfor ha en beskyttelseseffekt. Det er ingen kostnader forbundet med dette tiltaket.
SCCP har vurdert det slik at det er helsemessig forsvarlig å tillate bruk av også det nyeste UV-filteret på listen, "Diethylamino Hydroxybenzoyl Hexyl Benzoate", i også andre kosmetiske produkter enn de typiske solbeskyttelsesproduktene, dvs i andre hudkremer, lip-glosser etc. Dette filteret er et UVA-filter som det ikke er så mange av. Bruken vil trolig øke de ikke-typiske solbeskyttelsesproduktenes evne til å beskytte mot UV-stråler. Tiltaket har derfor en helsegevinst. Industrien har ønsket tiltaket og kostnadene ved det er neglisjerbare.
Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi det gir en helsegevinst, samtidig som kostnadene vil være neglisjerbare.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for Næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Direktivet kommer som ledd i Europakommisjonens fortløpende arbeidet for å sørge for at alle stoffer på kosmetikkdirektivets positivlister er regulert på grunnlag av moderne toksikologisk baserte risikovurderinger. Norge har støttet utarbeidelsen på teknisk nivå. Det gir en helsegevinst og vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det oppstår ingen problemer i forhold til andre internasjonale forpliktelser. Mattilsynet anser direktivet EØS-relevant og akseptabelt.
Status
Rettsakten er innlememt i EØS-avtalen ved EØS-komitemøtet 3.07.2009.
Rettsakten er gjennomført 29.07.2009 ved forskriftsendring i forskrift 26. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter.
Sammendrag av innhold
UV-filteret 4-aminobenzosyre (PABA) slettes fra positivlisten for UV-filtre (Annex IV) og føres opp i listen over stoffer som er forbudt i kosmetiske produkter med enhver funksjon (Annex II).
Det innføres en tillatelse til å benytte UV-filter med INCI navn "Diethylamino Hydroxybenzoyl Hexyl Benzoate" i alle typer konserveringsmidler og ikke bare i solbeskyttelsesmidler. Slik tillatelse foreligger for alle andre UV-filtre som nevnt i Annex IV.
Merknader
Direktivet medfører tilsvarende endring av forskrift 1995 nr 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter.
Administrative og øknomiske konsekvenser (konsekvensvurdering)
Av de 27 godkjente UV-filtrene listet i positivlisten for slike stoffer, ble 5 tatt opp i listen allerede i 1983 uten grunnlag i noen risikovurdering. I 2006 ba mange medlemsland kommisjonen sørge for at også disse ble gjennomgått av vitenskapskomiteen (SSCP). Dette er nå utført og SCCP kunne ikke konkludere for PABAs vedkommende fordi industrien ikke hadde lagt frem data som etterspurt. Industrien - dvs. de større bedriftene innen EU - bruker ikke filteret lengre og ønsket ikke å avsette midler til nye kostbare tester. "Public consultation" med forslag om forbud er gjennomført uten innsigelse fra noen kant. PABA var ikke i bruk i Norge da SNT undersøkte markedet for solkremer i 1994 og heller ikke da Mattilsynet gjennomførte et solkremprosjekt i 2004. På 80-tallet medførte bruken en del allergiproblemer i Norge (rapporter i vitenskapelig litteratur). PABA kan være i bruk i solbeskyttelsesprodukter som produseres i noen tredjeland og vil dermed potensielt kunne komme inn på det norske markedet. Et forbud vil derfor ha en beskyttelseseffekt. Det er ingen kostnader forbundet med dette tiltaket.
SCCP har vurdert det slik at det er helsemessig forsvarlig å tillate bruk av også det nyeste UV-filteret på listen, "Diethylamino Hydroxybenzoyl Hexyl Benzoate", i også andre kosmetiske produkter enn de typiske solbeskyttelsesproduktene, dvs i andre hudkremer, lip-glosser etc. Dette filteret er et UVA-filter som det ikke er så mange av. Bruken vil trolig øke de ikke-typiske solbeskyttelsesproduktenes evne til å beskytte mot UV-stråler. Tiltaket har derfor en helsegevinst. Industrien har ønsket tiltaket og kostnadene ved det er neglisjerbare.
Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi det gir en helsegevinst, samtidig som kostnadene vil være neglisjerbare.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for Næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Direktivet kommer som ledd i Europakommisjonens fortløpende arbeidet for å sørge for at alle stoffer på kosmetikkdirektivets positivlister er regulert på grunnlag av moderne toksikologisk baserte risikovurderinger. Norge har støttet utarbeidelsen på teknisk nivå. Det gir en helsegevinst og vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det oppstår ingen problemer i forhold til andre internasjonale forpliktelser. Mattilsynet anser direktivet EØS-relevant og akseptabelt.
Status
Rettsakten er innlememt i EØS-avtalen ved EØS-komitemøtet 3.07.2009.
Rettsakten er gjennomført 29.07.2009 ved forskriftsendring i forskrift 26. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter.