OMF-direktivet om utstedelse av og tilsyn med obligasjoner med fortrinnsrett
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2162 av 27. november 2019 om utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett og offentlig tilsyn med obligasjoner med fortrinnsrett samt om endring av direktiv 2009/65/EF og direktiv 2014/59/EU
Directive (EU) 2019/2162 of the European Parliament and of the Council of 27 November 2019 on the issue of covered bonds and covered bond public supervision and amending Directive 2009/65/EC and Directive 2014/59/EU
EØS-komitebeslutning ratifisert av Liechtenstein 11.7.2022. Beslutningen trer i kraft 12.7.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.5.2020)
Sammendrag av innhold
Direktivet gjelder innføring av et felleseuropeisk regelverk for covered bonds, som på norsk betegnes obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Obligasjoner med fortrinnsrett er en viktig og effektiv finansieringskilde for norske og europeiske banker. Direktivet må leses i sammenheng med endringer i artikkel 129 i Capital Requirements Regulation (CRR.). "Obligasjoner med fortrinnsrett" går ut på at det utstedes obligasjoner der obligasjonseierne har fortrinnsrett til dekning i en sikkerhetsmasse som består av pantesikrede lån som må oppfylle visse kvalitetskrav for å inngå i sikkerhetsmassen. Obligasjonene utstedes av bankene eller av egne spesialforetak, i hovedsak eid av banker.
Obligasjoner med fortrinnsrett har reguleringsmessig særbehandling i flere sammenhenger etter EU-regelverket. Blandt annet gir det bankene lavere risikovekter å investere i obligasjoner med fortrinnsrett enn i andre aktiva, og disse gis også særbehandling etter krisehåndteringsdirektivet (BRRD). Det har imidlertid ikke eksistert en felles regulering av hva som kreves for å kvaifisere som OMF. Kommisjonen mener derfor at det er nødvending med harmonisering for å sikre at OMFer har de sammen strukturelle trekk i hele EU og at de er i overenstemmelse med relevante tilsynskrav. Kommisjonen fremhever at dette vil underbygge finansiell stabiliet. Forslaget til direktivet er prinsippbasert for å sikre grunnleggende felles strukturelle regler. Direktivet er et minimumsharmoniseringsdirektiv og medlemsstatene vil få en viss frihet ved fastsetting av nasjonalt regelverk. Det fremheves i forslaget at løsningsmodellen tar høyde for medlemsstatenes særlige forhold.
Direktivet bygger på utredningsarbeid foretatt av EUs banktilsyn EBA. Direktivet inneholder blandt annet bestemmelser om:
• "Dual recourse": Obligasjonseiere skal kunne rette krav både i sikkerhetsmassen og direkte mot utsteder.
• At løpetiden på covered bonds ikke kan forkortes automatisk ved isolvens eller avvikling hos utsteder.
• Høye kvalitetskrav til aktiva i sikkerhetsmassen som omtalt i endringen til CRR artikkel 129.
• Adskillelse av aktiva i sikkerhetsmassen (separasjon) slik at sikkerhetsmassen er beskyttet til fordel for investorene
• Krav til ensartede aktiva i sikkerhetsmassen såvidt angår strukturelle trekk, aktivaene levetid og risikoprofil
• I hvilken grad derivatkontrakter kan inngå i sikkerhetsmassen
• Regler om at sikkerhetsmassen skal ha en overvåkningssansvarlig
• Krav om beløpsmessig balanse - altså at sikkerhetsmassens verdi alltid skal overstige verdien av utstedte obligasjoner
• transparens i informasjonsflyten til investorene
• Administrative sanksjoner og forvaltningstiltak som skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende
• mulighet for forlengelse av løpetid (soft bullet)
I tillegg har endringsforslaget til artikkel 129 i CRR blant annet bestemmelser om:
• Overpantsettelse
• Belåninggrad (LTV) og løpetid
Rettslige konsekvenser
OMF-direktivet og endringen i artikkel 129 CRR vil først og fremst få betydning for norske banker og OMF-foretak. Enkelte bestemmeser retter seg også mot myndighetene. Det eksisterer regelverk for OMF i Norge idag. Det norske regelverket oppfyller allerede mange av kravene i direktivet. Det må likvel påregnes at at det må gjøres endringer finansforetaksloven kapittel 11 med tilhørende forskrifter.
Når direktivet er tatt inn i EØS-avtalen, vil den derfor gjennomføres i norsk rett ved lov/forskrift.
Direktivet legger delvis plikter til myndighetene, og ikke bare på private rettssubjekter. Når forordningen/direktivet/beslutningen tas inn i EØS-avtalen, vil de delene som gjelder myndighetsplikter etter fast praksis ikke gjennomføres ved lov- eller forskriftsendring, men gjelde som en folkerettslig forpliktelse for Norge.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for verken for myndigheter eller foretak.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel
Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
irektivet ble vedtatt 27. november 2019. Det er utarbeidet høringsnotat som Finansdepartementet sendte på høring 23. mars 2020, med høringsfrist 17. august 2020.
Sammendrag av innhold
Direktivet gjelder innføring av et felleseuropeisk regelverk for covered bonds, som på norsk betegnes obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Obligasjoner med fortrinnsrett er en viktig og effektiv finansieringskilde for norske og europeiske banker. Direktivet må leses i sammenheng med endringer i artikkel 129 i Capital Requirements Regulation (CRR.). "Obligasjoner med fortrinnsrett" går ut på at det utstedes obligasjoner der obligasjonseierne har fortrinnsrett til dekning i en sikkerhetsmasse som består av pantesikrede lån som må oppfylle visse kvalitetskrav for å inngå i sikkerhetsmassen. Obligasjonene utstedes av bankene eller av egne spesialforetak, i hovedsak eid av banker.
Obligasjoner med fortrinnsrett har reguleringsmessig særbehandling i flere sammenhenger etter EU-regelverket. Blandt annet gir det bankene lavere risikovekter å investere i obligasjoner med fortrinnsrett enn i andre aktiva, og disse gis også særbehandling etter krisehåndteringsdirektivet (BRRD). Det har imidlertid ikke eksistert en felles regulering av hva som kreves for å kvaifisere som OMF. Kommisjonen mener derfor at det er nødvending med harmonisering for å sikre at OMFer har de sammen strukturelle trekk i hele EU og at de er i overenstemmelse med relevante tilsynskrav. Kommisjonen fremhever at dette vil underbygge finansiell stabiliet. Forslaget til direktivet er prinsippbasert for å sikre grunnleggende felles strukturelle regler. Direktivet er et minimumsharmoniseringsdirektiv og medlemsstatene vil få en viss frihet ved fastsetting av nasjonalt regelverk. Det fremheves i forslaget at løsningsmodellen tar høyde for medlemsstatenes særlige forhold.
Direktivet bygger på utredningsarbeid foretatt av EUs banktilsyn EBA. Direktivet inneholder blandt annet bestemmelser om:
• "Dual recourse": Obligasjonseiere skal kunne rette krav både i sikkerhetsmassen og direkte mot utsteder.
• At løpetiden på covered bonds ikke kan forkortes automatisk ved isolvens eller avvikling hos utsteder.
• Høye kvalitetskrav til aktiva i sikkerhetsmassen som omtalt i endringen til CRR artikkel 129.
• Adskillelse av aktiva i sikkerhetsmassen (separasjon) slik at sikkerhetsmassen er beskyttet til fordel for investorene
• Krav til ensartede aktiva i sikkerhetsmassen såvidt angår strukturelle trekk, aktivaene levetid og risikoprofil
• I hvilken grad derivatkontrakter kan inngå i sikkerhetsmassen
• Regler om at sikkerhetsmassen skal ha en overvåkningssansvarlig
• Krav om beløpsmessig balanse - altså at sikkerhetsmassens verdi alltid skal overstige verdien av utstedte obligasjoner
• transparens i informasjonsflyten til investorene
• Administrative sanksjoner og forvaltningstiltak som skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende
• mulighet for forlengelse av løpetid (soft bullet)
I tillegg har endringsforslaget til artikkel 129 i CRR blant annet bestemmelser om:
• Overpantsettelse
• Belåninggrad (LTV) og løpetid
Rettslige konsekvenser
OMF-direktivet og endringen i artikkel 129 CRR vil først og fremst få betydning for norske banker og OMF-foretak. Enkelte bestemmeser retter seg også mot myndighetene. Det eksisterer regelverk for OMF i Norge idag. Det norske regelverket oppfyller allerede mange av kravene i direktivet. Det må likvel påregnes at at det må gjøres endringer finansforetaksloven kapittel 11 med tilhørende forskrifter.
Når direktivet er tatt inn i EØS-avtalen, vil den derfor gjennomføres i norsk rett ved lov/forskrift.
Direktivet legger delvis plikter til myndighetene, og ikke bare på private rettssubjekter. Når forordningen/direktivet/beslutningen tas inn i EØS-avtalen, vil de delene som gjelder myndighetsplikter etter fast praksis ikke gjennomføres ved lov- eller forskriftsendring, men gjelde som en folkerettslig forpliktelse for Norge.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for verken for myndigheter eller foretak.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel
Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
irektivet ble vedtatt 27. november 2019. Det er utarbeidet høringsnotat som Finansdepartementet sendte på høring 23. mars 2020, med høringsfrist 17. august 2020.