BAKGRUNN (fra direktivets fortale, norsk utgave)

Produksjon av fôrvekster er av stor betydning for landbruket i Det europeiske økonomiske fellesskap.

Tilfredsstillende resultater i dyrkingen av fôrvekster er i stor grad avhengig av at det brukes egnet frø. For å oppnå dette har visse medlemsstater i noen tid begrenset markedsføringen av frø fra fôrvekster til markedsføring av høykvalitetsfrø. De har kunnet høste fordelene av systematisk foredling av planter, et arbeid som har pågått i flere tiår, og som har ført til at det er utviklet tilstrekkelig stabile og ensartede fôrvekstsorter som det i denne sammenheng stilles store forventninger til på grunn av plantenes egenskaper.

Det vil oppnås høyere produktivitet i forbindelse med dyrking av fôrvekster i Fellesskapet dersom medlemsstatene anvender enhetlige og strengest mulige regler for valg av sorter som tillates markedsført i medlemsstatene.

Imidlertid kan begrensning av markedsføringen til visse sorter forsvares bare dersom brukeren virkelig kan være sikker på å få frø fra disse sorter.

Visse medlemsstater benytter for dette formål klassifiseringsordninger som gjennom offentlig kontroll skal sikre sortenes ekthet og renhet.

En slik ordning finnes allerede på internasjonalt plan. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling har utarbeidet en klassifiseringsordning for frø fra fôrvekster beregnet på internasjonal handel.

Det bør opprettes en enhetlig klassifiseringsordning for Fellesskapet basert på de erfaringer som er gjort ved bruk av denne ordning og av nasjonale ordninger på dette område.

Ordningen bør gjelde både samhandel mellom medlemsstater og markedsføring på hjemmemarkedene.

Den alminnelige regel bør være at frø fra fôrvekster, uansett hvilket bruk det er tenkt til, kan markedsføres bare dersom det er offentlig undersøkt og offisielt klassifisert som basisfrø eller sertifisert frø i henhold til klassifiseringsreglene eller, for visse slekter og arter, bare dersom de er blitt offentlig undersøkt og offisielt godkjent som handelsfrø. Valget av de tekniske uttrykk "basisfrø" og "sertifisert frø" bygger på allerede eksisterende internasjonal terminologi.

Handelsfrø bør godkjennes ettersom de ønskede sorter foreløpig ikke finnes for alle sorter og arter av fôrvekster som er viktige for dyrkingen, og det heller ikke finnes tilstrekkelige mengder frø til å dekke alle Fellesskapets behov. For visse sorter og arter er det derfor nødvendig å godkjenne frø fra fôrvekster som ikke tilhører noen sort, men som ellers er i samsvar med reglene.

Fellesskapets regler bør ikke gjelde for frø fra fôrvekster som ikke markedsføres, ettersom slike frø har liten økonomisk betydning. Medlemsstatenes rett til å gjøre særlige bestemmelser gjeldende for slike frø, må ikke berøres.

Fellesskapets regler bør ikke gjelde for frø når det godtgjøres at det skal eksporteres til tredjestater.

For å forbedre ikke bare den genetiske kvalitet på frø fra fôrvekster i Fellesskapet, men også dets ytre kvaliteter, bør det fastlegges visse krav til renhet og spireevne.

For å sikre frøets ekthet bør Fellesskapet fastsette regler for pakking, prøvetaking, forsegling og merking. For dette formål bør etikettene være forsynt med opplysninger som er nødvendige både for gjennomføringen av den offentlige kontroll og for brukeren, og med hensyn til klassifisert frø av forskjellige klasser også vise klart at det dreier seg om en fellesskapsklassifisering.

Visse medlemsstater trenger blandinger med frø fra fôrvekster av forskjellige sorter og arter til særlige formål. Av hensyn til disse behov bør medlemsstatene gis fullmakt til under visse forutsetninger å godkjenne slike blandinger.

Medlemsstatene må fastsette egnede kontrolltiltak for å sikre at både krav til frøkvalitet og bestemmelser som sikrer frøets ekthet, overholdes i forbindelse med markedsføringen.

For frø som oppfyller disse krav, bør det ikke gjelde andre markedsføringsrestriksjoner enn dem det er åpnet for i Fellesskapets regler, uten at traktatens artikkel 36 berøres.

I første omgang, inntil det er utarbeidet en felles sortsliste, bør disse restriksjoner særlig omfatte medlemsstatenes rett til å begrense markedsføringen av klassifisert frø til de sorter som er viktige for dyrking og bruk på deres territorium.

Frø oppformert i en annen stat fra basisfrø klassifisert i en medlemsstat må på visse vilkår godkjennes som likeverdig med frø som er oppformert i denne medlemsstat.

På den annen side bør det fastsettes at frø fra fôrvekster høstet i tredjestater kan markedsføres innenfor Fellesskapet bare dersom frøet gir samme garantier som frø som er offisielt klassifisert, eller som er offisielt godkjent som handelsfrø innenfor Fellesskapet og er i samsvar med Fellesskapets regler.

I perioder da det er vanskelig å skaffe frø av forskjellige klasser eller handelsfrø, bør frø som oppfyller mindre strenge krav, midlertidig tillates markedsført.

For å harmonisere de tekniske metoder for klassifisering som benyttes i de forskjellige medlemsstater, og for i fremtiden å gjøre det mulig å sammenligne frø som er klassifisert innenfor Fellesskapet og frø fra tredjestater, bør Fellesskapet anlegge kontrollfelter i medlemsstatene for å gjøre det mulig å foreta årlig etterkontroll av frø fra de forskjellige godkjente klasser.

Det bør overlates til Kommisjonen å treffe visse gjennomføringstiltak. For å lette iverksettelsen av de planlagte tiltak bør det fastsettes en fremgangsmåte der det innføres et nært samarbeid mellom medlemsstatene og Kommisjonen i en fast komité for frø og formeringsmateriale innen jordbruk, hagebruk og skogbruk