(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.9.2025)

Beskrivelse

Europakommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/1093 fastsetter regler for anvendelse av avskogingsforordningen, forordning (EU) 2023/1115, med hensyn til hvilke land som utgjør en lav eller høy risiko for produksjon av relevante varer der de relevante produktene ikke er i samsvar med avskogingsforordningen artikkel 3, punkt (a).

Sammendrag av innhold

Avskogingsforordningen innfører et system for å vurdere hvilken risikokategori land eller deler av disse skal plasseres i; høy risiko, lav risiko, og standard risiko, jf. artikkel 29. Forordning (EU) 2025/1093 supplerer avskogingsforordningen med et vedlegg med en liste over land eller deler av land med lav eller høy risiko. Land med standard risiko er ikke inkludert i listen. Norge er kategorisert som lav risiko.

Gjennomføringsforordningen angir også i fortalen metodologien som er brukt for fastsettelsen av risikokategoriene, et såkalt "benchmarking"-system. Kommisjonen skal gjennomgå listen og oppdatere den så ofte som det er nødvendig i lys av ny dokumentasjon, jf. avskogingsforordningen artikkel 29 nr. 2. Kommisjonen har blant annet hentet tall fra Global Forest Resource Assessments (FRA), utviklet av Food and Agriculture Organzation of the United Nations (FAO) fra 2020. Neste vurdering fra FAO FRA forventes publisert i oktober 2025. Det er derfor forventet at kommisjonen vil gjennomgå landklassifiseringen i 2026, og ta i bruk det nyeste datasettet. Rettsakten har bl.a. resultert i spørsmål om hvorfor ikke flere land ble plassert i en strengere kategori.

Gjennomføringsrettsakter er rettsakter med bestemmelser som videreutvikler eller supplerer "basisrettsakter" (basic legal acts) som er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet. Disse vedtas av kommisjonen etter konsultasjon med medlemslandene gjennom en formell komitéprosedyre (komitologi). 

Merknader
Rettslige konsekvenser

EØS-relevans og behov for tilpasninger

Gjennomføringsforordningen om listing av land supplerer artikkel 29 i avskogingsforordningen. Norske myndigheter har kommet til at avskogingsforordningen er EØS-relevant, men den omfatter også elementer som faller utenfor EØS-avtalens forpliktende deler. Dette er de såkalte "landbruksvarene", som levende storfe, storfekjøtt og soya, samt eksport fra Norge til tredjeland (land utenfor EØS-området). Regjeringen har besluttet at Norges posisjon skal være at bare de EØS-relevante delene av forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen. Det vises til EØS-notatet om avskogingsforordningen for nærmere omtale av avskogingsforordningen og prosessen med innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen. Gjennomføringsrettsakten som omtales i dette notatet supplerer artikkel 29 i avskogingsforordningen og det er naturlig å også anse rettsakten her som EØS-relevant, men med de samme avgrensningene som avskogingsforordningen. EU har markert rettsakten som "EØS-relevant". Behovet for tilpasning til artikkel 29 i avskogingsforordningen og eventuelt i gjennomføringsforordningen er under vurdering.

Gjennomføring

Rettsakten her er en forordning og må gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Det er antakelig ikke behov for noen lovhjemmel eller lovendring ut over det som foreslås ved gjennomføring av avskogingsforordningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Avskogingsforordningen gir virksomheter og store forhandlere anledning til å gjennomføre en forenklet aktsomhetsvurdering, jf. artikkel 13, dersom de har forsikret seg om at alle relevante råvarer og produkter er produsert i land eller deler av land som er klassifisert som lav risiko. Med andre ord vil virksomheter og forhandlere kunne utøve en forenklet aktsomhetsvurdering ved import av varer med opphav i disse landene, noe som gir lavere administrative kostnader for næringene.

Avskogingsforordningen stiller videre krav til andelen virksomheter som ansvarlig myndighet skal føre tilsyn med basert på risikoklassen til råvarenes opphavsland. I tråd med artikkel 29 skal ansvarlig myndighet føre årlige tilsyn med 1% av de virksomheter som bringer i omsetning, tilgjengeliggjør eller eksporterer fra EØS-området relevante produkter, som inneholder eller er blitt fremstilt av relevante råvarer, som er helt eller delvis produsert i et lavrisikoland. For land med høy risikokategori ligger prosentandelen på 9%, og for standardrisiko er andelen 3%.

Miljødirektoratet har vurdert den norske importen opp mot listen og anslår at direktoratets ressursbehov når det gjelder tilsyn vil være 3 årsverk (av 7 årsverk totalt i Miljødirektoratet til gjennomføring av avskogingsforordningen). Ressursbehovet kan endre seg dersom Kommisjonen oppdaterer kategoriseringen i 2026, spesielt hvis flere produksjonsland får status som standard- eller høyrisikoland på grunnlag av ny informasjon om avskogingstakten fra FAO.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet på skriftlig prosedyre (29.08.25 til 12.09.25) i Spesialutvalget for miljø. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant. 

Vurdering

Gjennomføringsforordningen er EØS-relevant. Rettsakten er også akseptabel. 

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status

Gjennomføringsforordningen er vedtatt i EU og er til vurdering i EØS/EFTA-landene. Behovet for tilpasning til artikkel 29 i avskogingsforordningen og gjennomføringsforordningen er under vurdering.

Norske myndigheter har så langt hatt ett møte med EU-kommisjonen om avskogingsforordningen. Det tas sikte på å ferdigstille prosessen med innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i Norge så raskt som mulig.