Oppdatering av EU-direktivet om kosmetiske produkter
Kommisjonsdirektiv 2009/134/EF av 28. oktober 2009 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling
Commission Directive 2009/134/EC of 28 October 2009 amending Council Directive 76/768/EEC concerning cosmetic products for the purposes of adapting Annex III thereto to technical progress
Norsk forskrift kunngjort 25.5.2010
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.5.2010)
Sammendrag av innhold
Dette direktivet innfører utvidet advarselsmerking på hårfargeprodukter som inneholder hårfargestoffer som EUs vitenskapskomité på kosmetikkområdet har klassifisert som enten ekstremt eller sterkt sensibiliserende. Slike produkter skal nå merkes med en trekant med utropstegn og følgende advarselssetninger:
• Hårfargemidler kan gi alvorlige allergiske reaksjoner
• Les og følg instruksjoner
• Dette produktet er ikke ment for bruk av barn under 16 år
• Tegninger på huden med svart henna kan gi økt allergirisiko
• Farg ikke håret dersom du har:
- eksem i ansiktet eller huden i hodebunnen er sensitiv, irritert og skadet
- fått hudreaksjoner etter å ha farget håret
- fått hudreaksjoner tidligere ved bruk av svart henna
Merknader
Direktivet medfører endring av forskrift 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter.
Administrative konsekvenser
Det følger ingen nevneverdige administrative konsekvenser av implementering verken for norsk næringsliv eller forvaltning.
Økonomiske konsekvenser
- Økonomiske konsekvenser for norsk næringsliv
Den europeiske bransjeorganisasjonen (COLIPA) samarbeider nært med Europakommisjonen ved utarbeidelse av direktiver som endrer kosmetikkdirektivets stofflister. Bransjen har stor innflytelse på dette arbeidet. COLIPA har ikke hatt innvendinger til dette reguleringstiltaket. Det er lagt inn meget romslige overgangstider etter COLIPAs ønske. Tiltaket trer ikke i kraft før i november 2012. Etter det Mattilsynet kjenner til kom det heller ikke inn innvendinger fra annen industri da Europakommisjonen hadde tiltaket til høring ("public consultation"). Dette indikerer at det ikke innebærer noen nevneverdig økonomisk belastning for næringslivet innen EU. Ingen av produktene som berøres av tiltaket produseres i Norge. Gjennom den norske kosmetikkbransjens medlemskap i COLIPA er også norske næringslivsinteresser ivaretatt. Norsk næringsliv blir dermed ikke nevneverdig berørt økonomisk.
- Økonomiske konsekvenser for forvaltningen/tilsynet
Implementering av direktivet vil ikke medføre noen økte økonomiske konsekvenser for Mattilsynet. Nye bestemmelser som innføres bør prinsipielt følges opp med kontrolltiltak. Mattilsynet anser det allikevel ikke nødvendig å øke tilsynsavgiften som følge av disse nye strengere kravene i regelverket.
- Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Tiltaket vil ha en helsegevinst og kostnadene for norsk næringsliv vil være nærmest neglisjerbare. Gjennomføring vil dermed være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Konklusjon
Gjennomføring i norsk rett er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Implementering av direktivet vil ikke være problematisk i forhold til andre internasjonale forpliktelser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Langt de fleste av hårfargestoffene som brukes i oksidative hårfargeprodukter er sensibiliserende. Over halvparten av den kvinnelige befolkningen, og store deler av ungdomskullene, anvender slike produkter jevnlig. Dette forårsaker at en ikke ubetydelig andel av befolkningen er blitt sensibilisert. På grunn av kosmetikkbruk, og da særlig bruk av hårfarger, får anslagsvis 4000 personer på årsbasis i Norge reaktive utslag av allergisk kontaktdermatitt. Mange ganger dette antallet er blitt sensibilisert. Sensibiliseringen med risiko for allergiske reaksjoner varer livet ut. VKM mener den er en helseskade. Alle kan rammes dersom eksponeringen er stor nok og langvarig nok. Allergisk kontaktdermatitt reduserer livskvaliteten. 10-20% av frisørene må etter få år slutte i yrket på grunn av dette problemet.
Den omfattende bruken av ekstremt eller sterkt sensibiliserende hårfargestoffer i kosmetikk forårsaker altså et ikke ubetydelig folkehelseproblem som det er viktig å få gjort noe med. Nesten alle oksidative hårfargeprodukter har i mange tiår allerede vært påtrykt allergiadvarsler uten at dette har hatt noen registrerbar helsegevinst. Tvert i mot har allergiproblemet vært økende, jf Europakommisjonens forord til direktivet. Undersøkelser viser at mange forbrukere ikke leser og tar hensyn til advarsler. Endringen av advarselsmerkingen er betydelig og flere enn i dag vil sannsynligvis ta hensyn til den. Dessuten vil den på noe sikt trolig føre til at industrien endrer i det minste deler av produktspekteret for å unngå merkekravet, som ikke er salgsfremmende. Samlet vil derfor dette direktivet på sikt kunne gi en ikke ubetydelig helseeffekt.
Mattilsynet anser direktivet som EØS-relevant og akseptabelt.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Direktivet ble vedtatt i EU 28. oktober 2009.
Sammendrag av innhold
Dette direktivet innfører utvidet advarselsmerking på hårfargeprodukter som inneholder hårfargestoffer som EUs vitenskapskomité på kosmetikkområdet har klassifisert som enten ekstremt eller sterkt sensibiliserende. Slike produkter skal nå merkes med en trekant med utropstegn og følgende advarselssetninger:
• Hårfargemidler kan gi alvorlige allergiske reaksjoner
• Les og følg instruksjoner
• Dette produktet er ikke ment for bruk av barn under 16 år
• Tegninger på huden med svart henna kan gi økt allergirisiko
• Farg ikke håret dersom du har:
- eksem i ansiktet eller huden i hodebunnen er sensitiv, irritert og skadet
- fått hudreaksjoner etter å ha farget håret
- fått hudreaksjoner tidligere ved bruk av svart henna
Merknader
Direktivet medfører endring av forskrift 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter.
Administrative konsekvenser
Det følger ingen nevneverdige administrative konsekvenser av implementering verken for norsk næringsliv eller forvaltning.
Økonomiske konsekvenser
- Økonomiske konsekvenser for norsk næringsliv
Den europeiske bransjeorganisasjonen (COLIPA) samarbeider nært med Europakommisjonen ved utarbeidelse av direktiver som endrer kosmetikkdirektivets stofflister. Bransjen har stor innflytelse på dette arbeidet. COLIPA har ikke hatt innvendinger til dette reguleringstiltaket. Det er lagt inn meget romslige overgangstider etter COLIPAs ønske. Tiltaket trer ikke i kraft før i november 2012. Etter det Mattilsynet kjenner til kom det heller ikke inn innvendinger fra annen industri da Europakommisjonen hadde tiltaket til høring ("public consultation"). Dette indikerer at det ikke innebærer noen nevneverdig økonomisk belastning for næringslivet innen EU. Ingen av produktene som berøres av tiltaket produseres i Norge. Gjennom den norske kosmetikkbransjens medlemskap i COLIPA er også norske næringslivsinteresser ivaretatt. Norsk næringsliv blir dermed ikke nevneverdig berørt økonomisk.
- Økonomiske konsekvenser for forvaltningen/tilsynet
Implementering av direktivet vil ikke medføre noen økte økonomiske konsekvenser for Mattilsynet. Nye bestemmelser som innføres bør prinsipielt følges opp med kontrolltiltak. Mattilsynet anser det allikevel ikke nødvendig å øke tilsynsavgiften som følge av disse nye strengere kravene i regelverket.
- Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Tiltaket vil ha en helsegevinst og kostnadene for norsk næringsliv vil være nærmest neglisjerbare. Gjennomføring vil dermed være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Konklusjon
Gjennomføring i norsk rett er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Implementering av direktivet vil ikke være problematisk i forhold til andre internasjonale forpliktelser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Langt de fleste av hårfargestoffene som brukes i oksidative hårfargeprodukter er sensibiliserende. Over halvparten av den kvinnelige befolkningen, og store deler av ungdomskullene, anvender slike produkter jevnlig. Dette forårsaker at en ikke ubetydelig andel av befolkningen er blitt sensibilisert. På grunn av kosmetikkbruk, og da særlig bruk av hårfarger, får anslagsvis 4000 personer på årsbasis i Norge reaktive utslag av allergisk kontaktdermatitt. Mange ganger dette antallet er blitt sensibilisert. Sensibiliseringen med risiko for allergiske reaksjoner varer livet ut. VKM mener den er en helseskade. Alle kan rammes dersom eksponeringen er stor nok og langvarig nok. Allergisk kontaktdermatitt reduserer livskvaliteten. 10-20% av frisørene må etter få år slutte i yrket på grunn av dette problemet.
Den omfattende bruken av ekstremt eller sterkt sensibiliserende hårfargestoffer i kosmetikk forårsaker altså et ikke ubetydelig folkehelseproblem som det er viktig å få gjort noe med. Nesten alle oksidative hårfargeprodukter har i mange tiår allerede vært påtrykt allergiadvarsler uten at dette har hatt noen registrerbar helsegevinst. Tvert i mot har allergiproblemet vært økende, jf Europakommisjonens forord til direktivet. Undersøkelser viser at mange forbrukere ikke leser og tar hensyn til advarsler. Endringen av advarselsmerkingen er betydelig og flere enn i dag vil sannsynligvis ta hensyn til den. Dessuten vil den på noe sikt trolig føre til at industrien endrer i det minste deler av produktspekteret for å unngå merkekravet, som ikke er salgsfremmende. Samlet vil derfor dette direktivet på sikt kunne gi en ikke ubetydelig helseeffekt.
Mattilsynet anser direktivet som EØS-relevant og akseptabelt.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Direktivet ble vedtatt i EU 28. oktober 2009.