BAKGRUNN - I (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.11.2014)

Sammendrag av innhold
Connecting Europe Facility (CEF) ble lagt frem 19. oktober 2011 av EU-kommisjonen og vedtatt av Rådet og Parlamentet 11. desember 2013. CEF-forordningen oppretter et nytt program for investeringer i infrastruktur innen EU, og etablerer vilkår, metoder og prosedyrer for å gi økonomisk bistand til trans-europeiske nettverk med den hensikt å støtte prosjekter av felles interesse for medlemsstatene innen områdene transport, energi og telekom/digital.

Det er utarbeidet egne forordninger for hvert enkelt område, som videre beskriver retningslinjer for bruk av de finansielle virkemidlene som ligger nedfelt i CEF-forordningen. Disse forordningene/retningslinjene er å anse som videreføring av retningslinjene for de såkalte trans-europeiske nettverk programmene (Trans-European Networks – TEN), hhv. TEN Transport, TEN Energy og TEN Telecom. Disse programmene har tidligere ikke hatt en samordnet ramme for finansiering, men får dette ved opprettelsen av CEF-forordningen.

Lovpakken består således av 4 forordninger; en finansieringsforordning (CEF-forordningen) samt tre forordninger i form av retningslinjer for de tre områdene transport, energi og digital/telekommunikasjon (heretter kalt hhv. ”Ten Transport retningslinjene”, ”energiinfrastrukturforordningen” og ” CEF Digital”). Alle forordningene er ansett EØS-relevante i den forstand at det åpnes for norsk deltakelse i programmene. 

Lovpakkens dokumenter er: 

• CEF-forordningen: Regulation (EU) No 1316/2013 of the European Parliament and of the Council of 11 December 2013 establishing the Connecting Europe Facility, amending Regulation (EU) No 913/2010 and repealing Regulations (EC) No 680/2007 and (EC) No 67/2010 Text with EEA relevance
• Forordning som angir retningslinjer for transportsektoren i forordningen – CEF Transport: Regulation (EU) No 1315/2013 of the European Parliament and of the Council of 11 December 2013 on Union guidelines for the development of the trans-European transport network and repealing Decision No 661/2010/EU Text with EEA relevance.
• Forordning som angir retningslinjer for energisektoren i forordningen –CEF Energi: Regulation (EU) No 347/2013 of the European Parliament and of the Council of 17 April 2013 on guidelines for trans-European energy infrastructure and repealing Decision No 1364/2006/EC and amending Regulations (EC) No 713/2009, (EC) No 714/2009 and (EC) No 715/2009 Text with EEA relevance.
• Forordning som angir retningslinjer for telekomsektoren i forordningen– CEF Digital: Regulation of the European Parliament and of the Council of 11 March 2014 on guidelines for trans-European telecommunications networks and repealing Decision No 1336/97/EC. Text with EEA relevance.

Dette EØS-notatet gjelder kun CEF-forordningen. Det publiseres separate EØS-notater for forordningene som angir retningslinjer for de tre områdene transport, energi og digital, hvorav notatet som gjelder energiinfrastrukturforordningen er publisert her: 

http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eos-notatbasen/notatene/2011/okt/infrastrukturforordningen.html?id=744610

Notatet som gjelder Ten Transport retningslinjene er publisert her: 

http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eos-notatbasen/notatene/2011/nov/ten-t-retningslinjer.html?id=682405

KMD er ansvarlig for å publisere et poisjonsnotat om CEF Digital i løpet av kort tid. 

Særlig deltakelse i programmet for CEF Digital anses relevant for Norge, noe som forutsetter implementering av CEF-forordningen. 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil være ansvarlig for saksbehandling og eventuell implementering av CEF-forordningen samt forordning for CEF Digital gjennom EØS-avtalen. Samferdselsdepartementet og Olje- og energidepartementet vil være ansvarlige for saksbehandling av forordningene vedrørende retningslinjer på hhv. transport- og energiområdene. 

CEF-forordningen innebærer ikke noen oppfølging av internasjonale avtaler. 

Merknader
Rettslig hjemmel i EU-traktaten er ”Treaty on the Functioning of the EU TFEU 172”.

Norge har tidligere deltatt i lignende programmer, og CEF er en videreføring av flere slike. Norsk deltakelse i EU-programmer hjemles i EØS-avtalen art. 78, og forordningen vil kunne inntas i EØS-avtalen protokoll 31, art. 2. 

Programdeltakelse etter protokoll 31 krever ingen gjennomføring i norsk rett, da forordningen ikke medfører behov for lov- og forskriftsendringer.

Norge ønsker å delta finansielt i programmet for CEF Digital, og vil finansiere dette gjennom en programkontingent via CEF-forordningen. Dette krever en tilpasningstekst som presiserer og øremerker Norges kontingent for dette formålet. I fortalen til forordningen (pkt 48h) åpnes det for at EFTA-landene kan delta i én del av CEF (for eksempel CEF Digital) uten å delta i andre deler av CEF (Ten Transport retningslinjene og energiinfrastrukturforordningen).

Mht. saksbehandling av forordningene for retningslinjer innenfor de tre enkelte områdene transport, energi og digital vises det til egne EØS-notater om dette. 

Retningslinjene i forordningspakken binder opp behandlingen for tildeling av økonomiske tilskudd fra EU til prosjekter tilknyttet programmet. Forordningen får derfor ikke rettslige konsekvenser for Norge, da den ikke legger lovmessige føringer for deltakende land. Imidlertid må sannsynligvis CEF-forordningen likevel grupperes i Gruppe 1, da den medfører budsjettforpliktelser gjennom årlige tilskudd til programmet, og derfor krever at Stortingets samtykke innhentes. 

CEF-forordningen i seg selv har ingen nevneverdige administrative konsekvenser for Norge, men ettersom den er en forutsetning for finansiering av tiltak beskrevet i forordningene for CEF Digital vil den indirekte få enkelte administrative konsekvenser for Norge i form av oppfølging og deltakelse i programmet CEF Digital. Deltakelse i komitéer og prosjekter vil kreve arbeidsinnsats, og i noen tilfeller økonomisk egeninnsats der relevante myndigheter ser seg tjent med dette, for eksempel i form av nasjonale tiltak som følger opp CEF Digital, eller at Norge knytter nasjonale eksperter til programmet i EU-kommisjonen.

Deltakelsen i CEF Digital krever bidrag på anslagsvis 269 millioner kroner over 7 år fra statlig myndighet. Erfaring fra andre EU-programmer tilsier at den årlige kontingenten starter lavt og øker med årene, samt at noe av utbetalingene vil skje i 1-2 år etter at programmet formelt er avsluttet. Det tas som nevnt forbehold om 

Stortingets samtykke samt avklaring av finansiering i den ordinære budsjettprosessen. 

Det er ingen økonomiske konsekvenser for øvrig. 

Sakkyndige instansers merknader
CEF-forordningen har ikke tidligere vært oppe til diskusjon i SU Kommunikasjoner, men det har vært orientert om CEF-forordningen og CEF Digital både i SU Kommunikasjoner og KU for EU/EØS-saker. Samt behandling i ECASIS working group i EFTA. KMD har 

Status
KMD følger opp det videre arbeidet med forordningspakken og implementering av CEF digital. Forordningen for retningslinjene for CEF Digital ble vedtatt i Det Europeiske Råd 11. mars 2014. 


BAKGRUNN - II (Jernbanekorridordelen) (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.02.2014)

Sammendrag av innhold
Forordning 1316/2013 om Connecting Europe Facility ble vedtatt den 11.12.2013. Forordningen har som mål å fremme investeringsvilje i det trans-europeiske nettverket gjennom involvering av både privat og offentlig sektor. Samtidig skal forordningen øke rettssikkerheten. Formålet er å oppnå en infrastruktur som er i stand til å binde og integrere EU også på et regionalt nivå. CEF skal tilrettelegge for synergieffekter mellom transport-, telekommunikasjons- og energisektoren slik at kommunikasjonssystemet i sin helhet blir solid. Forordningens artikkel 29 endrer forordning 913/2010 om et europeisk jernbanenettverk for konkurransedyktig godstransport og vil bli behandlet i dette EØS-notatet. Resten av CEF-forordningen behandles av KMD i eget notat.

Forordning 913/2010 om et europeisk jernbanenett for konkurransedyktig godstransport ble vedtatt 22.9.2010. Intensjonen var at forordningen skulle bidra til å nå EUs transportpolitiske mål om et effektivt transportsystem som belaster miljøet minst mulig. Rettsakten forventes innlemmet i EØS-avtalen i februar i år. Forordning 913/2010 sitt vedlegg oppsummerer godskorridorene, deriblant godskorridor 3 Stockholm – Palermo som Norge har arbeidet for å bli inkludert i. CEF-forordningen art. 29 og Anneks II endrer forordning 913/2010 sine godskorridorbeskrivelser. Av Anneks II fremkommer det at korridor 3 skal inkludere Oslo innen 10.11.2018. Godskorridor 3 skal være operativ innen 10.11.2015.

Merknader
Forordningen 913/2010 er tatt inn i EØS-avtalen, se eget EØS-notat om denne. Norge har over lengre tid arbeidet for å bli inkludert i godskorridor 3 (korridoren heter nå ScanMed RFC). Ettersom CEF-forordningens art. 29 gjennom Anneks II endrer korridorbeskrivelsene i forordning 913/2010 til å inkludere Oslo, er det nødvendig å ta inn CEF-forordningens art. 29 i EØS-avtalen. Ettersom CEF-forordningen behandles i to arbeidsgrupper under EFTA og i to fagdepartementer nasjonalt, utarbeidet EFTA-sekretariatet to separate JCD ettersom endringene i forordning 913/2010 hører inn under EØS-avtalens vedlegg XIII og resten av CEF-forordningen hører inn under avtalens Protokoll 31. Rettsakten tilhører gruppe 2 og krever endring i forskrift.

Sakkyndige instansers merknader
Forordning 1316/2013 artikkel 29 har ikke i seg selv vært på høring, men i forbindelse med høring av forordning 913/2010 ble det påpekt fra flere av høringsinstansene at Norge burde slutte seg til den aktuelle godskorridoren.

Vurdering
Norge har jobbet lenge for at godskorridor 3 skal bli utvidet til Oslo. Artikkel 29 i CEF-forordningen materialiserer denne utvidelsen. Art. 29 innebærer derimot ingen øvrige konsekvenser utover det som allerede er redegjort for i forordning 913/2010. Ettersom forpliktelsene ligger i forordning 913/2010 vil de økonomiske og administrative konsekvensene av art. 29 være ubetydelige. CEF-forordningens art. 29 er EØS-relevant og akseptabel, og er nå tatt inn i EØS-avtalen og gjort til norsk rett.

Status
Forordningen ble vedtatt 11.12.2013, offentliggjort i Official Journal of the European Union 20.12.2013 og trådte i kraft 1.1.2014. Art. 29 utvider godskorridor 3 Stockholm – Palermo til Oslo gjennom Anneks II. Godskorridoren skal være etablert innen 10.11.2015 og inkludere Oslo innen 10.11.2018.

Ved EØS-komiteens beslutning 154/2014 av 9. juli 2014 ble forordning 913/2010 endret av artikkel 29 i forordning 1316/2013. Samferdselsdepartementet fastsatte 13. august 2014 forskrift som gjennomførte denne endringen i norsk rett. Dette har ingen betydning for de øvrige delene av forordning 1316/2013.