BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.9.2022)

Sammendrag av innhold
Basisforordning (EU) 2018/956 fastsetter krav om overvåking og rapportering av CO2-utslipp og drivstofforbruk fra nye, tunge kjøretøy registrert i EU. Rapporteringen skjer ved at medlemsstatene årlig rapporterer en rekke data om nye kjøretøy registrert i landet (disse dataparameterne er spesifisert i del A i vedlegg I), mens de detaljerte tekniske dataene om kjøretøyene blir rapportert av den enkelte fabrikant (disse dataparameterne er nærmere spesifisert i del B).

Forordning (EU) 2021/1429 endrer del A i vedlegg I til basisforordningen som fastsetter hvilke dataparametere som medlemsstatene skal rapportere på årlig. Den nye parameteren gjelder koden for spesialkjøretøy, som finnes på kjøretøyets samsvarssertifikat (COC) under punkt 51. Definisjonen av spesialkjøretøy finnes i forordning (EU) 2018/858 vedlegg I, del A, punkt 2.2. Bakgrunnen for endringen er behovet for å kunne skille ut slike kjøretøy når Kommisjonen skal gjøre sine analyser i henhold til basisforordningens artikkel 10.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen endrer basisrettsakt forordning (EU) 2018/956. Sistnevnte forordning ble innlemmet i EØS-avtalen 10. desember 2021. Forordningen er foreslått tatt inn i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler [...og tunge kjøretøy (M, N og O)]. Implementering av forordningen i norsk rett krever lovendring, nærmere bestemt endring av § 13 b i vegtrafikkloven. Implementering av forordning (EU) 2021/1429 kan derfor ikke gjennomføres før dette er på plass. 

Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rapporteringsforpliktelsene som følger av forordning (EU) 2018/956 retter seg mot registreringsmyndigheter og kjøretøyfabrikanter. Endringen medfører at Statens vegvesen må tilpasse sine rapporteringsrutiner til å inkludere også den nye parameteren.

Sakkyndige instansers merknader
Da rettsakten behandles etter EFTA's hurtigprosedyre, vil den ikke bli forelagt Spesialutvalget for transport til klarering. 

Vurdering
Forordningen anses som EØS-relevant og akseptabel. For basisrettsakten er det tatt artikkel 103-forbehold.

Status
Forordningen ble vedtatt 31. mai 2021 og trådte i kraft 22. september 2021.

Forordningen var på nasjonal høring våren 2022. 

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen den 18.03.22, beslutning nr. 81/2022. Nødvendig endring av vtrl. §13b trådte i kraft 1. juli 2022. Endringsforskrift ble deretter vedtatt 2. september 2022 og Form 1 ble sendt ESA 5. september 2022.