Overvåking av drivstofforbruk og klimautslipp for tunge kjøretøy: endringsbestemmelser
Oppfyllelse av forfatningsrettslige krav av Island 1.2.2024. EØS-komiteens beslutning trer i kraft 1.4.2024.
Tidligere
- Norsk forskrift kunngjort 6.9.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.9.2022)
Sammendrag av innhold
I samsvar med forordning (EF) nr. 595/2009 og tilhørende rettsakter, fastsetter og deklarerer kjøretøyfabrikantene fra 1. juli 2019 ytterligere data om CO2-utslipp og drivstofforbruk fra nye tunge kjøretøy. For å oppnå en effektiv gjennomføring av CO2-lovgivningen for tunge kjøretøy, er det viktig å sikre en omfattende, gjennomsiktig og hensiktsmessig innsamling av data om sammensetningen av tungbilflåten i EU, utviklingen av denne over tid og den potensielle innvirkningen på CO2-utslippene. Fabrikantene skal derfor overvåke disse dataene og rapportere dem til EU-kommisjonen. For å kunne gjøre en grundig analyse av slik tilleggsinformasjon, og spesielt for å identifisere nyttekjøretøy, er det hensiktsmessig at registreringsmyndighetene overvåker og rapporterer utfyllende registreringsinformasjon.
Basisrettsakt (EU) 2018/956 fastsetter krav om overvåking og rapportering av CO2-utslipp og drivstofforbruk fra nye, tunge kjøretøy registrert i EU. Medlemsstatene skal rapportere enkelte data om nye kjøretøy registrert i landet (gjengitt i del A i vedlegg I), mens detaljerte tekniske data om kjøretøyene blir rapportert av den enkelte fabrikant (gjengitt i del B). Forordning (EU) 2019/888 endrer og supplerer vedlegg I om hvilke data som henholdsvis registreringsmyndigheter og kjøretøyfabrikanter skal innrapportere til EU-kommisjonen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen endrer basisrettsakt forordning (EU) 2018/956. For sistnevnte rettsakt vil implementering i norsk rett kreve lovendring, endring av ny § 13 b i vegtrafikkloven. Implementering av forordning (EU) 2019/888 kan derfor ikke gjennomføres før dette er på plass.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Krav om rapportering retter seg mot registreringsmyndighetene i den enkelte medlemsstat og mot kjøretøyfabrikanter. Vegdirektoratet rapporterer allerede data årlig til EU-kommisjonen via EEA i henhold til forordningene 443/2009 og 510/2011 om tilsvarende regulering for henholdsvis person- og varebil. Det er mer begrensede rapporteringskrav for Vegdirektoratet vedrørende tunge kjøretøy enn for person- og varebiler. De store settene med tekniske data for tunge kjøretøy skal innrapporteres av kjøretøyfabrikantene. Det må likevel påregnes noe arbeid årlig for Vegdirektoratet til å følge opp rapporteringsforpliktelsene. Det legges til grunn at dette arbeidet dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Implementering av basisrettsakten, som endret ved denne forordningen, vil innebære behov for visse endringer i Statens vegvesens systemer. På grunn av samordning med det allerede pågående arbeidet med systemet Autosys, vil nødvendige systemendringer for rapportering i henhold til direktivet ikke være endelig sluttført før våren 2020.Første rapportering for tunge kjøretøy skal skje senest 30. september 2020.
Sakkyndige instansers merknader
Da rettsakten behandles etter EFTA's hurtigprosedyre, vil den ikke bli forelagt Spesialutvalget for transport til klarering.
Vurdering
Forordningen anses som EØS-relevant og akseptabel. For basisrettsakten er det tatt artikkel 103-forbehold.
Status
Forordningen ble vedtatt 13. mars 2019 og trådte i kraft i EU 18. juni 2019.
Forordningen var på nasjonal høring våren 2020.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen den 10.12.21, beslutning nr. 396/2021. Nødvendig endring av vtrl. §13b trådte i kraft 1. juli 2022. Endringsforskrift ble deretter vedtatt 2. september 2022 og Form 1 ble sendt ESA 5. september 2022.