Overvåking av drivstofforbruk og klimautslipp for tunge kjøretøy som ikke er registrert som nyttekjøretøy

Tittel

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/941 av 10. juni 2021 om fastsettelse av en spesifikk framgangsmåte for å identifisere tunge kjøretøyer som er sertifisert som arbeidskjøretøyer, men som ikke er registrert som dette, og om korrigering av en produsents årlige gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp for å ta hensyn til disse kjøretøyene

Commission Implementing Regulation (EU) 2021/941 of 10 June 2021 laying down a specific procedure for identifying heavy-duty vehicles certified as vocational vehicles but not registered as such and applying corrections to the annual average specific CO2 emissions of a manufacturer to take those vehicles into account

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 6.9.2022

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.9.2022)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2019/1242 setter for første gang reduksjonsmål til CO2-utslipp fra tunge kjøretøy og retter seg i all hovedsak mot kjøretøyfabrikantene. Reduksjonsmålene er på 15 % i 2025 og 30 % i 2030 sammenlignet med gjennomsnittet for nye, tunge kjøretøy registrert i EU i referanseperioden. Referanseperioden er satt til 1. juli 2019-30. juni 2020. Ved fastsettelse av referanseutslippet er spesielle nyttekjøretøy (vocational vehicles) ekskludert. Forordning (EU) 2019/1242 eksemplifiserer slike kjøretøy som søppelbiler og anleggsbiler. Bestemmelser om å fastsette CO2-utslipp og drivstofforbruk for tunge kjøretøy er gitt i forordning (EU) 2017/2400, og til dette benytter fabrikantene simuleringsverktøyet VECTO som Kommisjonen har utviklet. Relevante data skal årlig rapporteres til EU-kommisjonen via Det europeiske miljøbyrået (EEA) slik det er beskrevet i forordning (EU) 2018/956. Rapporteringen skjer ved at medlemsstatene rapporterer en rekke data om nye kjøretøy registrert i landet (disse dataparameterne er spesifisert i del A i vedlegg I), mens detaljerte tekniske data om kjøretøyene blir rapportert av den enkelte fabrikant (disse dataparameterne er nærmere spesifisert i del B).

Om forordning (EU) 2021/941

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/941 fastsetter en spesifikk prosedyre for identifisering av tunge kjøretøy som er sertifisert som spesielle nyttekjøretøy (vocational vehicle), men som ikke er registrert som dette. Forordningens artikkel 1 beskriver prosedyren som inneholder følgende:

  1. På bakgrunn av dataene som er rapportert inn av fabrikanter og kompetente myndigheter i medlemsstatene i henhold til fororordning (EU) 2018/956, lager Kommisjonen en liste over kjøretøy som er sertifisert som spesielle nyttekjøretøy, men som ikke er registrert som det.
  2. Kommisjonen gir de kompetente myndigheter og fabrikantenes kontaktpunkter de relevante delene av listen nevnt i punkt 1.
  3. Disse kan forelegge Kommisjonen nødvendige avklaringer om riktigheten av dataene senest en måned etter mottak av listen nevnt i punkt 2.
  4. Kommisjonen skal vurdere listen nevnt i punkt 1 på grunnlag de mottatte avklaringene, partenes argumenter og ev. ytterligere undersøkelser.
  5. Dersom Kommisjonen på grunnlag av vurderingene gjort i punkt 4 konkluderer med at tunge kjøretøy identifisert i henhold til punkt 1 ble korrekt registrert som andre kjøretøy enn spesielle nyttekjøretøy, skal de foreta korreksjoner på de årlige gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslippene for en fabrikant for å ta hensyn til disse kjøretøyene. Hvordan slike korreksjoner skal beregnes er beskrevet i forordningens artikkel 2. 
  6. Kommisjonen kan, basert på de tekniske egenskapene til de berørte kjøretøyene, erstatte den opprinnelig rapporterte sertifiseringen som spesielt nyttekjøretøy med en sertifisering av samme kjøretøy som tungt kjøretøy, som skal beregnes på nytt av fabrikanten, avhengig av kjøretøyets tekniske egenskaper i kjøretøygruppe 4, 5, 9 eller 10 i vedlegg I, tabell 1 til forordning (EU) 2017/2400. I slike tilfeller skal ikke Kommisjonen foreta korreksjoner på de årlige gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslippene til en fabrikant i samsvar med forordningens artikkel 2 for å ta hensyn til disse kjøretøyene, men kjøretøyene skal inkluderes i bestemmelsen av fabrikantens spesifikke CO2-utslipp i henhold til forordning (EU) 2019/1242, især hvis fabrikanten har truffet de tiltakene som med rimelighet kan forventes basert på den informasjonen som var tilgjengelig som støtte for en korrekt erklæring som spesielle nyttekjøretøy på tidspunktet erklæringen ble gjort.
  7. Dersom Kommisjonen, basert på resultatet av vurderingene nevnt i punkt 4, konkluderer med at tunge kjøretøy identifisert i punkt 1 burde vært registrert som spesielle nyttekjøretøy, skal Kommisjonen korrigere dataene som ble innrapportert av medlemsstaten i samsvar med artikkel 4 i forordning (EU) 2018/956 og informere medlemsstaten der disse kjøretøyene ble registrert om rettelsen.

Forordning (EU) 2021/941 artikkel 2 fastsetter formelen som benyttes ved korreksjoner av gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp nevnt i punkt 5 ovenfor.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen vil bli implementert i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO₂-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler. Implementering av forordning (EU) 2021/941 i norsk forskrift må imidlertid avvente til lovendring med ny § 13 b i vegtrafikkloven er på plass.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Krav om rapportering retter seg mot registreringsmyndighetene i den enkelte medlemsstat og mot kjøretøyfabrikanter, og det vil være disse som må følge opp ev. spørsmål som måtte komme på grunnlag av prosedyrene som fastsattes i denne forordningen. I Norge er det Statens vegvesen som registreringsmyndighet som håndterer rapporteringsforpliktelsene. Det legges til grunn av oppfølging av forordning (EU) 2021/941 kan gjøres innenfor gjeldende budsjettrammer. 

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har ikke vært forelagt noe Spesialutvalg for vurdering. Forordningen har blitt vurdert relevant og akseptabel av Statens vegvesen.

Vurdering

Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.

Status

Forordningen ble vedtatt 10. juni 2021 og fikk anvendelse i EU fra 1. juli 2021.

Forordningen var på nasjonal høring våren 2022. 

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen den 18.03.22, beslutning nr. 82/2022. Nødvendig endring av vtrl. §13b trådte i kraft 1. juli 2022. Endringsforskrift ble deretter vedtatt 2. september 2022 og Form 1 ble sendt ESA 5. september 2022.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Dokument (forberedende)
Kommisjonens framlegg
Dato
21.04.2021
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også lenke til konsolidert versjon og om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
10.06.2021
Anvendelsesdato i EU
01.07.2021

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
28.10.2021
Vedtatt i EØS-komiteen
18.03.2022
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge og Island (av forordning (EU) 2018/956)

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
02.09.2022
Anvendes fra i Norge
02.09.2022

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32021R0941
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro