BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.9.2022)

Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2021/1430 supplerer forordning (EU) 2018/956 om hvilke data som skal innrapporteres for å kontrollere nye tunge kjøretøyers drivstofforbruk og CO2-utslipp. I henhold til artikkel 7 nr. 1 i forordning (EU) 2018/956 skal EU-kommisjonen overvåke resultatene av kontrollprøvinger på veg som utføres innenfor rammene av forordning (EF) nr. 595/2009 i den hensikt å kontrollere nye tunge kjøretøyers drivstofforbruk og CO2-utslipp.

Forordning (EU) 2017/2400 utfyller de rettslige rammene for typegodkjenning av motorvogner og motorer med hensyn til utslipp og opplysninger om reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer, som ble fastsatt ved forordning (EU) nr. 582/2011, ved å fastsette regler for utstedelse av lisenser til å bruke et simuleringsverktøy med sikte på å bestemme CO2-utslipp og drivstofforbruk for nye kjøretøyer som skal selges, registreres eller tas i bruk i Unionen, og for bruk av dette simuleringsverktøyet og angivelse av de verdiene for CO2-utslipp og drivstofforbruk som bestemmes med dette verktøyet. Artikkel 20 i nevnte forordning handler om kjøretøyprodusentens, godkjenningsmyndighetens og Kommisjonens ansvar med hensyn til samsvar med krav ved bruk av simuleringsverktøy. Kjøretøyprodusenten skal på årsbasis utføre kontrollprøvingsmetoden fastsatt i vedlegg Xa på et minsteantall av kjøretøyer i samsvar med nr. 3 i nevnte vedlegg. Godkjenningsmyndigheten skal fire ganger i året foreta en vurdering som nevnt i nr. 2 i vedlegg II for å kontrollere om de prosessene som er etablert av produsenten for å bestemme CO2 -utslipp og drivstofforbruk for alle kjøretøygrupper som omfattes av lisensen, fortsatt er tilstrekkelige. Vurderingen skal også omfatte kontroll av valget av inndatainformasjon og inndata og en gjentakelse av simuleringene som produsenten har utført.

For at EU-kommisjonen skal kunne overvåke resultatene fra kontrollprøvinger på veg, fastslår forordning (EU) 2021/1430 at følgende data skal innrapporteres av kompetente myndigheter:

• De prøvingsrapportene som er omtalt i forordning (EU) 2017/2400 artikkel 20, nr. 1, annet ledd. Disse skal leveres senest en måned etter at kjøretøyprodusenten har levert disse rapportene til godkjenningsmyndigheten.

• Opplysninger om undersøkelser som er innledet i henhold til artikkel 20, nr. 2 annet ledd, senest en måned etter etter at undersøkelsen startet.

• Resultatene av undersøkelsene som er nevnt i artikkel 20, nr. 2 annet ledd, herunder opplysninger om årsakene til at et kjøretøy ikke består kontrollprøvingsmetoden.

• Prøvingsrapportene i henhold til artikkel 22, nr. 2 med sertifiseringsnummeret for de CO2-utslipps- og drivstofforbruksrelaterte egenskapene til luftmotstandsfamilien som har blitt fastsatt, senest en måned etter at produsenten fremla disse rapportene for godkjenningsmyndigheten.

• For hvert sertifikat for CO2-utslipps- og drivstofforbruksrelaterte egenskaper til en luftmotstandsfamilie som er gitt, utvidet, nektet eller trukket tilbake, de dokumentene som er beskrevet i tillegg 1 og 2 til vedlegg VIII til forordning (EU) 2017/2400, inkludert vedleggene, senest en måned etter at disse dokumentene er utarbeidet eller mottatt av godkjenningsmyndigheten.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen supplerer forordning (EU) 2018/956. Sistnevnte forordning ble innlemmet i EØS-avtalen 10. desember 2021. Forordningen er foreslått tatt inn i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler [...og tunge kjøretøy (M, N og O)]. Implementering av forordningen i norsk rett krever lovendring, nærmere bestemt endring av § 13 b i vegtrafikkloven. Implementering av forordning (EU) 2021/1430 kan derfor ikke gjennomføres før dette er på plass. 

Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rapporteringene skal gjennomføres av kompetente godkjenningsmyndigheter som håndterer gjennomførelsen av forordning (EU) 2017/2400. Statens vegvesen som godkjenningsmyndighet utsteder per nå ikke slike godkjenninger eller lisenser, og forordningen antas derfor å få minimale økonomiske og administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Da rettsakten behandles etter EFTA's hurtigprosedyre, vil den ikke bli forelagt Spesialutvalget for transport til klarering. 

Status
Forordningen ble vedtatt 31. mai 2021 og trådte i kraft i EU 22. september 2021. 

Forordningen var på nasjonal høring våren 2022. 

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen den 18.03.22, beslutning nr. 81/2022. Nødvendig endring av vtrl. §13b trådte i kraft 1. juli 2022. Endringsforskrift ble deretter vedtatt 2. september 2022 og Form 1 ble sendt ESA 5. september 2022.