Overvåking av jernbanemarkedet: rapporteringsforpliktelser
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/1100 av 7. juli 2015 om medlemsstatenes rapporteringsplikt innenfor rammen av overvåking av jernbanemarkedet
Commission Implementing Regulation (EU) 2015/1100 of 7 July 2015 on the reporting obligations of the Member States in the framework of rail market monitoring
EØS-komitebeslutning ratifisert av Liechtenstein. Beslutningen trer i kraft 1.6.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.9.2015)
Sammendrag av innhold
Forordningen fastsetter innhold og format for den informasjon som medlemsstatene skal samle inn og oversende EU-kommisjonen, og som skal benyttes til å overvåke jernbanemarkedet. Denne informasjonen er spesifisert i vedlegg til forordningen. Medlemsstatene plikter å rapportere i elektronisk format, ved bruk av spørreskjema på EU-kommisjonens nettside. Det angis definisjoner av begreper som er relevante for datainnsamlingen i forordningen. For øvrig gjelder definisjonene i forordning 1370/2007 artikkel 2(e), forordning 913/2010 artikkel 2(2)(a) og direktiv 2012/34 artikkel 3.
Frist for å sende inn data for foregående år til EU-kommisjonen er 31. desember (data for 2016 sendes i 2017). For å samle inn data kan medlemsstatene benytte seg av en kombinasjon av følgende metoder:
• Obligatoriske spørreundersøkelser;
• Administrative data, inkludert data innsamlet av statistikkmyndigheter og andre myndigheter;
• Statistiske estimater, så fremt beskrivelse av metode presenteres;
• Data fra bransjeorganisasjoner og andre berørte parter;
• Ad hoc studier.
Alle enheter som besitter relevante opplysninger plikter å inngi disse på forespørsel. Opplysningsplikten gjelder bl. a. infrastrukturforvaltere, jernbaneforetak, offentlige innkjøpsorganer, eiere/drivere av serviceanlegg og sikkerhetsmyndigheten. Jernbaneforetak som opererer i mer enn ett land, plikter å inngi relevant informasjon til myndigheter i hvert enkelt land. Ved innsending av dataene til EU-kommisjonen skal medlemsstatene ta hensyn til konkurransesensitive opplysninger.
For å sikre tilstrekkelig kvalitet og harmonisering av dataene kan EU-kommisjonen utarbeide veiledninger for innrapporteringen.
Innrapportering i tråd med forordningen skal starte senest for rapporteringsåret 2017 (rapporteres 31. desember 2018). For rapporteringsårene 2015 og 2016 skal medlemsstatene i så stor grad som mulig rapportere data i tråd med vedlegget til forordningen. Avvik fra disse spesifikasjonene skal påpekes ved innrapportering.
Vedlegg til forordningen
Vedlegget spesifiserer de data som medlemsstatene skal samle inn og oversende EU-kommisjonen, fordelt på 11 hovedkategorier:
1. Infrastrukturavgifter
I denne kategorien skal det bl. a. innrapporteres tall for nivået på infrastrukturavgifter for person- og godstog og infrastrukturforvalters inntekter fra avgifter.
2. Fordeling av infrastrukturkapasitet
Det skal rapporteres om overbelastet infrastruktur og prioriteringsregler for tildeling av infrastrukturkapasitet. I tillegg skal det rapporteres antall innvilgede og avviste søknader om ruteleier for ulike kategorier av transport.
3. Utgifter til infrastruktur
Når det gjelder utgifter til infrastruktur skal det rapporteres påløpte utgifter til vedlikehold, fornyelse, oppgraderinger og ny infrastruktur, samt finansieringskilde for utgiftene.
4. Inntekter og trafikkmengder for jernbanevirksomheter
Det skal innrapporteres trafikkvolum (tog-, passasjer- og godstonnkilometer) og inntekter for gods- og persontransport. For persontransport skal det i rapporteringen skilles mellom kommersielle tjenester og tjenester utført under offentlig kontrakt.
5. Jernbanetrafikkens kvalitet
I denne kategorien skal det rapporteres punktlighet og antall kansellerte ruter for gods- og persontog.
6. Offentlige serviceforpliktelser
Det skal rapporteres volum for kontrakter om offentlig tjenesteytelse (PSO) målt i passasjerkilometer, og det skal skilles mellom kontrakter som er tildelt etter anbudskonkurranse og kontrakter som er tildelt direkte til en leverandør. I tillegg skal det også rapporteres kompensasjon betalt gjennom disse kontraktene. Det skal også rapporteres informasjon om tilgangen til rullende materiell for leverandørene gjennom kontraktene om offentlig tjenesteytelse.
7. Graden av markedsåpning
Det skal rapporteres markedsandel for jernbaneforetak som har en andel større enn 1 % (inntil 10 foretak), fordelt på tre kategorier; persontransport under kontrakt om offentlig tjenesteytelse, kommersiell persontransport og godstransport. For persontransport skal markedsandel oppgis på bakgrunn av passasjerkilometer, og for godstransport på bakgrunn av tonnkilometer. Dersom markedsandeler anses som informasjon av konkurransemessig betydning, kan jernbaneforetakenes navn erstattes med pseudonymer eller samles i grupper.
8. Grad av harmonisering og utvikling av lovgivningen
Medlemsstatene kan rapportere om utviklingen av jernbanelovgivningen. Slik rapportering er ikke obligatorisk.
9. Gebyrer og behandlingstid for søknader om lisens
Det skal rapporteres antall lisenser som er utstedt til jernbaneforetak i rapporteringsperioden, samt avgift for behandling av søknader om lisens og behandlingstid for søknader.
10. Sysselsetting og sosiale forhold
Det skal rapporteres antall sysselsatte i jernbanesektoren fordelt på kjønn, aldersgruppe og ansettelsesforhold.
11. Serviceanlegg
I denne kategorien skal antall servicefasiliteter i ulike kategorier rapporteres(eksempelvis terminaler, stasjoner og vedlikeholdsanlegg), samt informasjon om eierskap til og drift av servicefasilitetene. I tillegg skal det rapporteres antall klager til markedsovervåkingsorganet forbundet med servicefasiliteter.
Finansielle data skal rapporteres i euro. For land som ikke benytter euro som valuta, skal finansielle data konverteres til euro ved bruk av gjennomsnittlig valutakurs for rapporteringsperioden. Valutakursen som benyttes skal oppgis ved rapportering.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten kan gjennomføres i norsk rett gjennom forskrifter med hjemmel i jernbaneloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge rapporterer allerede informasjon til EU-kommisjonen for bruk til overvåking av markedet, men med den nye forordningen utvides omfanget av innrapporteringen noe. Det må derfor påregnes noe merarbeid i forbindelse med innsamling og bearbeiding av informasjon, hovedsakelig for Jernbaneverket, Samferdselsdepartementet, Statens jernbanetilsyn, jernbaneforetak og eiere/operatører av serviceanlegg. Omfanget av merarbeidet forventes å være moderat.
Norge har ifm med komitologikomitemøte (SERAC) bemerket at konvertering av finansielle data til euro kan medføre potensielle feilkilder dersom innrapporterte data benyttes til å studere utviklingen over tid og mellom land, spesielt dersom det forekommer perioder med store svingninger i valutakursen. Det bør derfor utvises forsiktighet ved sammenlikning av finansielle data, og vurderes om det er nødvendig å justere data for store valutakurssvingninger
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært på høring.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel, og kan gjennomføres i norsk rett gjennom forskrift med hjemmel i jernbaneloven. Det er ikke behov for tilpasningstekst. Rettsakten kan imidlertid først gjennomføres i norsk rett etter at direktiv 2012/34/EU er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Forordningen fastsetter innhold og format for den informasjon som medlemsstatene skal samle inn og oversende EU-kommisjonen, og som skal benyttes til å overvåke jernbanemarkedet. Denne informasjonen er spesifisert i vedlegg til forordningen. Medlemsstatene plikter å rapportere i elektronisk format, ved bruk av spørreskjema på EU-kommisjonens nettside. Det angis definisjoner av begreper som er relevante for datainnsamlingen i forordningen. For øvrig gjelder definisjonene i forordning 1370/2007 artikkel 2(e), forordning 913/2010 artikkel 2(2)(a) og direktiv 2012/34 artikkel 3.
Frist for å sende inn data for foregående år til EU-kommisjonen er 31. desember (data for 2016 sendes i 2017). For å samle inn data kan medlemsstatene benytte seg av en kombinasjon av følgende metoder:
• Obligatoriske spørreundersøkelser;
• Administrative data, inkludert data innsamlet av statistikkmyndigheter og andre myndigheter;
• Statistiske estimater, så fremt beskrivelse av metode presenteres;
• Data fra bransjeorganisasjoner og andre berørte parter;
• Ad hoc studier.
Alle enheter som besitter relevante opplysninger plikter å inngi disse på forespørsel. Opplysningsplikten gjelder bl. a. infrastrukturforvaltere, jernbaneforetak, offentlige innkjøpsorganer, eiere/drivere av serviceanlegg og sikkerhetsmyndigheten. Jernbaneforetak som opererer i mer enn ett land, plikter å inngi relevant informasjon til myndigheter i hvert enkelt land. Ved innsending av dataene til EU-kommisjonen skal medlemsstatene ta hensyn til konkurransesensitive opplysninger.
For å sikre tilstrekkelig kvalitet og harmonisering av dataene kan EU-kommisjonen utarbeide veiledninger for innrapporteringen.
Innrapportering i tråd med forordningen skal starte senest for rapporteringsåret 2017 (rapporteres 31. desember 2018). For rapporteringsårene 2015 og 2016 skal medlemsstatene i så stor grad som mulig rapportere data i tråd med vedlegget til forordningen. Avvik fra disse spesifikasjonene skal påpekes ved innrapportering.
Vedlegg til forordningen
Vedlegget spesifiserer de data som medlemsstatene skal samle inn og oversende EU-kommisjonen, fordelt på 11 hovedkategorier:
1. Infrastrukturavgifter
I denne kategorien skal det bl. a. innrapporteres tall for nivået på infrastrukturavgifter for person- og godstog og infrastrukturforvalters inntekter fra avgifter.
2. Fordeling av infrastrukturkapasitet
Det skal rapporteres om overbelastet infrastruktur og prioriteringsregler for tildeling av infrastrukturkapasitet. I tillegg skal det rapporteres antall innvilgede og avviste søknader om ruteleier for ulike kategorier av transport.
3. Utgifter til infrastruktur
Når det gjelder utgifter til infrastruktur skal det rapporteres påløpte utgifter til vedlikehold, fornyelse, oppgraderinger og ny infrastruktur, samt finansieringskilde for utgiftene.
4. Inntekter og trafikkmengder for jernbanevirksomheter
Det skal innrapporteres trafikkvolum (tog-, passasjer- og godstonnkilometer) og inntekter for gods- og persontransport. For persontransport skal det i rapporteringen skilles mellom kommersielle tjenester og tjenester utført under offentlig kontrakt.
5. Jernbanetrafikkens kvalitet
I denne kategorien skal det rapporteres punktlighet og antall kansellerte ruter for gods- og persontog.
6. Offentlige serviceforpliktelser
Det skal rapporteres volum for kontrakter om offentlig tjenesteytelse (PSO) målt i passasjerkilometer, og det skal skilles mellom kontrakter som er tildelt etter anbudskonkurranse og kontrakter som er tildelt direkte til en leverandør. I tillegg skal det også rapporteres kompensasjon betalt gjennom disse kontraktene. Det skal også rapporteres informasjon om tilgangen til rullende materiell for leverandørene gjennom kontraktene om offentlig tjenesteytelse.
7. Graden av markedsåpning
Det skal rapporteres markedsandel for jernbaneforetak som har en andel større enn 1 % (inntil 10 foretak), fordelt på tre kategorier; persontransport under kontrakt om offentlig tjenesteytelse, kommersiell persontransport og godstransport. For persontransport skal markedsandel oppgis på bakgrunn av passasjerkilometer, og for godstransport på bakgrunn av tonnkilometer. Dersom markedsandeler anses som informasjon av konkurransemessig betydning, kan jernbaneforetakenes navn erstattes med pseudonymer eller samles i grupper.
8. Grad av harmonisering og utvikling av lovgivningen
Medlemsstatene kan rapportere om utviklingen av jernbanelovgivningen. Slik rapportering er ikke obligatorisk.
9. Gebyrer og behandlingstid for søknader om lisens
Det skal rapporteres antall lisenser som er utstedt til jernbaneforetak i rapporteringsperioden, samt avgift for behandling av søknader om lisens og behandlingstid for søknader.
10. Sysselsetting og sosiale forhold
Det skal rapporteres antall sysselsatte i jernbanesektoren fordelt på kjønn, aldersgruppe og ansettelsesforhold.
11. Serviceanlegg
I denne kategorien skal antall servicefasiliteter i ulike kategorier rapporteres(eksempelvis terminaler, stasjoner og vedlikeholdsanlegg), samt informasjon om eierskap til og drift av servicefasilitetene. I tillegg skal det rapporteres antall klager til markedsovervåkingsorganet forbundet med servicefasiliteter.
Finansielle data skal rapporteres i euro. For land som ikke benytter euro som valuta, skal finansielle data konverteres til euro ved bruk av gjennomsnittlig valutakurs for rapporteringsperioden. Valutakursen som benyttes skal oppgis ved rapportering.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten kan gjennomføres i norsk rett gjennom forskrifter med hjemmel i jernbaneloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge rapporterer allerede informasjon til EU-kommisjonen for bruk til overvåking av markedet, men med den nye forordningen utvides omfanget av innrapporteringen noe. Det må derfor påregnes noe merarbeid i forbindelse med innsamling og bearbeiding av informasjon, hovedsakelig for Jernbaneverket, Samferdselsdepartementet, Statens jernbanetilsyn, jernbaneforetak og eiere/operatører av serviceanlegg. Omfanget av merarbeidet forventes å være moderat.
Norge har ifm med komitologikomitemøte (SERAC) bemerket at konvertering av finansielle data til euro kan medføre potensielle feilkilder dersom innrapporterte data benyttes til å studere utviklingen over tid og mellom land, spesielt dersom det forekommer perioder med store svingninger i valutakursen. Det bør derfor utvises forsiktighet ved sammenlikning av finansielle data, og vurderes om det er nødvendig å justere data for store valutakurssvingninger
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært på høring.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel, og kan gjennomføres i norsk rett gjennom forskrift med hjemmel i jernbaneloven. Det er ikke behov for tilpasningstekst. Rettsakten kan imidlertid først gjennomføres i norsk rett etter at direktiv 2012/34/EU er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.