Det er i forordningen gitt detaljerte krav til blant annet måleprogram, metode for måling og beregning av utslipp fra stasjonære industrivirksomheter og luftfart, kontroll og håndtering av data, analyser og rapportering. Kravene er ytterligere presisert i forordningens ti vedlegg.

Merknader
Forordningen er vedtatt med hjemmel i kvotedirektivet (2003/87/EF) artikkel 14(1).

Kvotedirektivet er i norsk rett implementert i lov og forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter av 2004. Gjennomføring av M&R-forordningen i norsk rett vil nødvendiggjøre endringer i klimakvoteforskriftens krav til rapportering og måleprogram samt virksomhetenes tillatelser etter forurensningsloven. Det må legges opp til en prosess med nye tillatelser der dette er nødvendig evt. oppdatere eksisterende tillatelser og måleprogrammer før forordningen skal tre i kraft 1. januar 2013, som er oppstartstidspunkt for tredje kvoteperiode.

I forhold til dagens praktisering av retningslinjene i MRG'en medfører forordningen visse endringer fra og med tredje kvoteperiode. Dette er i hovedsak:

• Krav til beregning og rapportering av kvotepliktige utslipp fra nye aktiviteter som vil være kvotepliktige og omfattet av kvotedirektivet fra 2013.

• Måleprogrammet blir mer utfyllende med hensyn til beskrivelse av prosedyrer og standarder som benyttes. Også metode for beregning av utslipp fra små kilder (de-minimis) blir en del av måleprogrammet.

• I bestemmelse av utslippsfaktor, det vil si angivelsen av mengde CO2-utslipp per enhet energivare eller materiale, vil hovedregelen være minimumsfrekvens for prøvetaking og analyse. Operatør skal utarbeide prøvetakingsplan i samarbeid med laboratoriet som analyserer prøven. Det er tydeligere krav til laboratorier som ikke er akkreditert for relevant analyse.

Om biomasse under kvotesystemet

Under kvotesystemet teller bruk av "biomasse" ikke som utslipp som kvotepliktig sektor må levere kvoter for. Med de nye definisjonene av biomasse, og ny artikkel 53 om bruk av biodrivstoff i luftfarten, i forordning 601/2012 under kvotedirektivet (2003/87/EF), vil biodrivstoff og flytende biobrensler, jf. de nye definisjonene, måtte tilfredsstille bærekraftskriteriene for biodrivstoff og flytende biobrensler i fornybardirektivet (2009/28/EF) for å kunne telle som "biomasse" under kvotesystemet. Dersom bærekraftskriteriene ikke er oppfylt vil biodrivstoffet og det flytende biobrenselet telle som fossilt materiale under kvotesystemet. Dette står også nærmere beskrevet i Europakommisjonens konsekvensvurdering til forordningen: ("Commission staff working paper - Impact assessment, SWD (2012) 177 - se http://ec.europa.eu/clima/news/docs/swd_impact_assesment_en.pdf) Miljøverndepartementet vurderer at dette vil ha små konsekvenser for kvotepliktig sektor, da det antas at kvotepliktig sektor i dag benytter begrensete mengder biodrivstoff eller flytende biobrensler som det er satt bærekraftskriterier for. Dersom det ikke er satt bærekraftskriterier for biomassen, trenger biomassen ikke å oppfylle noen bærekraftskriterier for å telle som biomasse i kvotedirektivets forstand.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for miljø (gjennom skriftlig prosedyre), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Rettsakten har også vært vurdert av den interdepartementale arbeidsgruppen som har vurdert EUs reviderte kvotedirektiv.

Vurdering
Kvotedirektiv 2003/87/EF er inntatt i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante.

Status
Kommisjonens forslag til forordning om overvåkning og rapportering av klimagassutslipp etter kvotedirektivet (2003/87/EF) ble vedtatt 21. juni 2012. Forordningen gjelder fra og med tredje kvoteperiode (2013-2020) og gjelder dermed overvåking og rapportering av utslipp som finner sted fra og med 1. januar 2013.

Rettsakten krever en endring av klimakvoteforskriften. Forskriftsendringen var på offentlig høring med frist 10. oktober 2012. Hastverket i saken har gjort det nødvendig å fastsette en norsk forskrift som henviser direkte til forordningen. Dette ble gjort gjennom en endring av klimakvoteforskriften datert 26. oktober 2012, se forskriftens § 2-1. Det vil bli lagt til EØS-henvisninger så snart forordningen er innlemmet i EØS-avtalen. Fremgangsmåten anses forsvarlig da Kommisjonen ikke har myndighet til å fatte inngripende vedtak etter forordningen. Nasjonal gjennomføring av forordningen gjennom en direkte henvisning til forordningen innebærer dermed ikke overføring av myndighet til Kommisjonen eller andre organer på EU-siden, eller at EFTAs overvåkingsorgan pålegges plikter uten at forordningen er innlemmet i EØS-avtalen.