BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.12.2024)

Sammendrag av innhold

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon, luftfart og maritim transport (ETS1), og fra bygg-, veitrafikk og andre sektorer (ETS2). Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet i EUs kvotesystem er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i kvotemarkedet. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslipp i tråd med overordnede klimamål. Forordning (EU) 2015/757 (MRV-forordningen) angir detaljerte regler for overvåking, rapportering og verifikasjon av utslipp fra maritim transport.

I rettsakten som er tema for dette EØS-notatet foreslås det endringer i vedlegg I og II til MRV-forordningen.

I vedlegg I foreslås det å inkludere en liste over skipstyper som skal anses som offshoreskip under MRV-forordningen. Formålet med den foreslåtte endringen er å presisere definisjonen av begrepet 'offshoreskip'. Offshoreskip med en bruttotonnasje på 400 og over omfattes av forordningen fra 1. januar 2025, jf. artikkel 2 nr. 1a og nr. 1b. Disse offshoreskipene vil dermed pålegges kravene i MRV-forordningen til å overvåke og rapportere klimagassutslipp (rapporteringsplikt). Offshoreskip over 5000 BT omfattes av EU ETS (kvoteplikt) fra og med 2027.

I vedlegg II er det foreslått en endring som åpner for nulltelling av utslipp fra syntetisk lavkarbondrivstoff brukt i maritim transportaktivitet. Med nulltelling menes det at det ikke skal leveres kvoter til oppgjør for utslipp. Endringen presiserer at en skipsoperatør skal anvende reglene i forordning (EU) 2018/2066 (MR-forordningen) for å beregne kvotepliktige utslipp fra dette drivstoffet. MR-forordningen angir regler for overvåking og rapportering av utslipp under EUs klimakvotesystem fra andre sektorer enn maritim transport. Endringen i MRV-forordningen innebærer at reglene for nulltelling av utslipp fra syntetisk lavkarbondrivstoff/lavkarbonbrensler er harmonisert på tvers av alle sektorene i klimakvotesystemet. Endringen foreslått i dette vedlegget vil ha virkning fra 1. januar 2024.  

MR-forordningens definisjon av syntetiske lavkarbondrivstoff viser til at drivstoffet må være sertifisert i tråd med direktiv (EU) 2024/1788 (gassmarkedsdirektivet) artikkel 9 og at energiinnholdet må stamme fra lav-karbon hydrogen som definert i artikkel 2 nr. 11 i samme direktiv, for å regnes som et syntetisk lavkarbondrivstoff etter klimakvoteregelverket. I tillegg må utslippsreduksjonskriterier gitt i direktiv (EU) 2018/2011 (fornybardirektivet) artikkel 29a være oppfylt. Dersom vilkår for nulltelling ikke er oppfylt, skal utslippene anses som fossile. Verken gassmarkedsdirektivet eller fornybardirektivet er foreløpig inntatt i EØS-avtalen.

For en nærmere beskrivelse av MR-forordningens regler om nulltelling av syntetisk lavkarbondrivstoff, herunder bruk av EUs unionsdatabase som dokumentasjon, se EØS-notat for endringsforordning (EU) 2024/2493 til MR-forordningen og høringsnotat til gjennomføring av denne i klimakvoteforskriften.  

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen foreslås gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 2-1a.

Økonomiske og administrative konsekvenser

- Offshoreskip

Tatt i betraktning at offshoreskip allerede er innlemmet i MRV-forordningen fra 2025 og gjennomført i norsk rett, anser vi ikke at denne rettsakten fører til ytterligere økonomiske og administrative konsekvenser for skipsoperatørene. Listen over offshoreskip vil derimot klargjøre for skipsoperatørene hvilke skip som blir omfattet av MRV-forordningen og i så måte forhindre ulike tolkninger av regelverket.

- Syntetisk lavkarbondrivstoff

Nulltelling av utslipp fra syntetisk lavkarbondrivstoff kan føre til at dette drivstoffet blir mer attraktivt for skipsoperatører fordi man ikke må levere kvoter for utslipp. Konsekvensene av å ikke gjennomføre denne delen av endringsforordningen vil være at skipsoperatører med Norge som administrerende myndighet, må levere klimakvoter for utslipp fra syntetisk lavkarbondrivstoff som skipsoperatører administrert av andre land ikke må levere kvoter for.

Det stilles en rekke krav til drivstoffet for at utslippene skal kunne nulltelles. Skipsoperatørene som ønsker å nulltelle må sikre at drivstoffet oppfyller kravene i MR-forordningen. At drivstoffet oppfyller kravene må dokumenteres på riktig måte. I Norge har vi ikke en nasjonal sertifiseringsordning for dokumentasjon på oppfyllelse av kravene i henhold til reglene i fornybardirektivet og gassmarkedsdirektivet, men det vil være mulig å benytte dokumentasjon i henhold til en sertifiseringsordning godkjent av EU-kommisjonen (såkalt frivillig ordning). Vi anser at vil være svært utfordrende for skipsoperatørene å bevise at kravene er oppfylt i henhold til reglene i fornybardirektivet og gassmarkedsdirektivet uten bruk av en slik sertifiseringsordning. 

Ved etablering av Unionsdatabasen, vil de EU-godkjente sertifiseringsordningene som brukes i dag også kontrollere informasjon som rapporteres i databasen, noe som vil forenkle sporbarheten av dokumenter. Norske økonomiske aktører vil kunne få tilgang til Unionsdatabasen såfremt de er sertifisert i tråd med en godkjent nasjonal eller frivillig ordning. Det er imidlertid usikkert om norske sluttbrukere av drivstoff, slik skipsoperatører, verifikatører og administrerende myndighet i Norge, vil få tilgang. Det antas at verifikatørene uansett vil kunne kontrollere om operatøren har sertifisert dokumentasjon som kreves for å oppfylle krav til nulltelling. Per dags dato har ingen norskregistrerte verifikasjonsorgan akkreditering til å gjennomføre verifikasjonsaktiviteter under maritim transport.

Norske myndigheter vil kunne ha en svakere kontrollmulighet sammenliknet med land i EU, dersom fornybardirektivet ikke blir tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Miljødirektoratet vil da ikke ha mulighet til å benytte Unionsdatabasen for å overvåke data og sikre at relevante krav i regelverket er overholdt. Det vil være en ulempe at norske myndigheter ikke får mulighet til å kontrollere data i Unionsdatabasen, siden databasen får en stadig mer sentral rolle når det gjelder å legge til rette for nulltelling av utslipp ved bruk av drivstoff i EUs klimakvotesystem. Det kan dermed bli mer utfordrende å sørge for likebehandling av operatører og harmonisering av regelverket i Norge. Som følge av at norske myndigheter ikke har tilgang til databasen, og kanskje heller ikke verifikatører eller operatører, vil det kunne være utfordrende for norske aktører å bruke data fra Unionsdatabasen som et alternativ for å dokumentere oppfyllelse av kriterier for å nulltelle utslipp. De vil i så fall være begrenset til dagens alternativer for å dokumentere oppfyllelse.

Uten gjennomføring av fornybardirektivet bør det også vurderes nærmere om det er behov for nasjonale grep for å sikre at skipsoperatører som er administrert av Norge har tilsvarende muligheter som andre skipsoperatører i EU til å dokumentere oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene som grunnlag for nulltelling i klimakvotesystemet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert på skriftlig prosedyre fra 18. november 2024 til 6. desember 2024. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Vurdering

EUs klimakvotedirektiv er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i EUs klimakvotedirektiv anses i utgangspunktet som EØS-relevante.

Forordningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

Som nevnt over introduserer endringsforordningen bestemmelser som henviser til regler i fornybardirektivet med underliggende rettsakter og gassmarkedsdirektivet. Disse rettsaktene er foreløpig ikke inntatt i EØS-avtalen. Innlemmelse av endringsforordningen gir ikke føringer for innlemmelsen av fornybardirektivet og gassmarkedsdirektivet, men det kan oppstå noen EØS-rettslige problemstillinger ved gjennomføring og når det gjelder norske aktørers etterlevelse av innholdet i endringsforordningen. For en nærmere beskrivelse av de EØS-rettslige utfordringene knyttet til etterlevelse av kravene i MR-forordningen, se EØS-notat for endringsforordning (EU) 2024/2493 til MR-forordningen og høringsnotat til gjennomføring av denne i klimakvoteforskriften. 

Status

Rettsakten ble vedtatt av Kommisjonen 10. oktober 2024, men er til behandling (scrutiny) hos Rådet og Parlamentet før den kan publiseres i EUs lovtidende (Official Journal). 

Rettakten er til vurdering i EFTA-statene.