Overvåking og rapportering av infeksjon med SARS-CoV-2 hos mink og andre dyr av mårfamilien
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/788 av 12. mai 2021 om regler for overvåking av og rapportering om infeksjon med SARS-CoV-2 hos visse dyrearter
Commission Implementing Decision (EU) 2021/788 of 12 May 2021 laying down rules for the monitoring and reporting of infections with SARS-CoV-2 in certain animal species
EØS-notat offentliggjort 16.6.2021
Bakgrunn
Red. anm.: Anvendes i EØS-avtalen ved forenklet prosedyre uten vedtak i EØS-komiteen.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.6.2021)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2003/99/EF gir bestemmelser om overvåkning av zoonoser og zoonotiske agens. Siden 2020 har det blitt rapportert infeksjon med SARS-CoV-2 hos mink i flere medlemsland og tredjeland. Smitte mellom mennesker og mink kan forekomme. I ett medlemsland er det rapportert human COVID-19 smitte tilknyttet et tilfelle av SARS-CoV-2 hos mink.
Det europeiske senteret for sykdomsforebygging (ECDC), EUs Vitenskapskomite (EFSA), Verdens Helseorganisasjon (WHO), Verdens Dyrehelseorganisasjon (OIE) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har alle i ulike risikovurderinger kommet fram til at det er en sammenheng mellom SARS-CoV-2 hos mink og COVID-19 hos mennesker. I tillegg til mink, er mårhund identifisert som en art mottagelig SARS-CoV-2. Alle de nevnte organene anbefaler en tett overvåkning av pelsdyroppdrett med mink og mårhund, samt mennesker som jobber i tett kontakt med slike dyr for tidlig å oppdage tilfeller av sykdom. Detter er også viktig for å overvåke ulike former for virus-mutasjoner og sammenhengen mellom de to sykdommene hos dyr og mennesker.
På denne bakgrunn, og med hjemmel i direktiv 2003/99/EF, har Kommisjonen vedtatt beslutning (EU) 2020/2183. Bestemmelsene i denne beslutingen videreføres i rettsakten som hjemles i det nye dyrehelseregelverket i tillegg til direktiv 2003/99/EF.
Rettsakten gir detaljerte bestemmelser om overvåkning av anlegg med mink og mårhund. Det skal gjøres en risikovurdering av alle pelsdyroppdrett. I utgangspunktet skal alle anlegg overvåkes, men det er et særskilt fokus på anlegg med flere enn 500 avlsdyr da disse utgjør en større risiko. Resultater fra denne overvåkningen skal rapporteres jevnlig til Kommisjonen som publiserer anonymisert informasjon på sine hjemmesider. Prinsippene i OIEs landdyrkode skal brukes for å kalkulere utvalgsstørrelsen, velge designet av overvåkningen, beregne forventet prevalens og beregne konfidensnivået i testingen. Ved funn av virus skal offentlig laboratorium utføre sekvensering og karakterisering av viruset.
Bestemmelsene i rettsakten retter seg utelukkende mot myndighetene. Rettsakten en varighet fram til 31. mars 2022.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i direktiv 2003/99/EF som gir bestemmelser om overvåkning av zoonoser og zoonotiske agens. Dette direktivet er innlemmet i EØS-avtalen, men ikke gjennomført i sin helhet i norsk rett da det hovedsakelig inneholder instruks-bestemmelser rettet mot Mattilsynet.
Norge er i ferd med å avvikle pelsdyroppdrett og per dags dato er det kun 7 slike oppdrett som holder mink i landet. Det holdes ikke mårhund i fangenskap i Norge og utbredelsen av denne arten i vill tilstand er begrenset.
Det har ikke vært rapportert tilfeller av SARS-CoV-2 hos mink eller tilfeller av COVID-19 hos mennesker som jobber med mink i Norge. Allikevel følger vi situasjonen tett og har en utvidet overvåkning av SARS-CoV-2 hos mink iht. beslutning (EU) 2020/2183. Denne beslutningen er innlemmet i EØS-avtalen, men er ikke tatt inn i norsk rett da den utelukkende retter seg mot myndighetene. Beslutningen er lagt som en instruks til Mattilsynet i tilsynets beredskapssystem (MatCim).
Rettslige konsekvenser
Bestemmelsene i rettsakten er utelukkende rettet mot myndighetene. De er en videreføring og utvidelse av bestemmelsene gitt i beslutning (EU) 2020/2183. Rettsakten vil ikke gjennomføres i norsk rett, men legges som en instruks til Mattilsynet i tilsynets beredskapssystem (MatCim).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil få økonomiske og administrative konsekvenser for Mattilsynet, da overvåkningen av pelsdyroppdrett med mink må justeres noe. På grunn av at det kun er 7 gjenværende pelsdyroppdrett i Norge, vil disse konsekvensene være begrensede. Veterinærinstituttet anslår at de månedlige kostnadene for analyse av prøver vil beløpe seg på 10 000,- nok. Rettsakten vil også få administrative konsekvenser for Mattilsynet når det gjelder rapportering til Kommisjonen, men disse vurderes også som svært begrenset på grunn av omfanget av pelsdyroppdrett i Norge.
Rettsakten vil få noen konsekvenser for pelsdyroppdrettere da prøvetakingsregimet må justeres noe fra gjeldende praksis. Etter de nye bestemmelsene må pelsdyroppdrettere ta opptil fem prøver av døde mink per uke og sende inn prøver annen hver uke. Dagens spørreundersøkelse to ganger i måneden videreføres for å kunne gjøre en løpende risikovurdering. I tillegg må overvåkningen av smitte hos mennesker som jobber med mink forsterkes.
Alle de beskrevne konsekvensene, både økonomiske og administrative, vil ha begrenset varighet. Dette begrunnes med at pelsdyroppdrettet i Norge er i ferd med å avvikles, COVID-19 pandemien ser ut til å klinge av og rettsakten har en varighet fram til 31. mars 2022.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.
Vurdering
Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Det vurderes som positivt med økt overvåkning og kontroll av SARS-CoV-2 hos mink og mårhund da denne infeksjonen kan ha betydning for utvikling av den humane COVID-19 pandemien. Det begrensede antallet pelsdyroppdrett med mink og den begrensede utbredelsen av mårhund i Norge tilsier allikevel at risikoen for smitte mellom disse artene og mennesker er liten.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.6.2021)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2003/99/EF gir bestemmelser om overvåkning av zoonoser og zoonotiske agens. Siden 2020 har det blitt rapportert infeksjon med SARS-CoV-2 hos mink i flere medlemsland og tredjeland. Smitte mellom mennesker og mink kan forekomme. I ett medlemsland er det rapportert human COVID-19 smitte tilknyttet et tilfelle av SARS-CoV-2 hos mink.
Det europeiske senteret for sykdomsforebygging (ECDC), EUs Vitenskapskomite (EFSA), Verdens Helseorganisasjon (WHO), Verdens Dyrehelseorganisasjon (OIE) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har alle i ulike risikovurderinger kommet fram til at det er en sammenheng mellom SARS-CoV-2 hos mink og COVID-19 hos mennesker. I tillegg til mink, er mårhund identifisert som en art mottagelig SARS-CoV-2. Alle de nevnte organene anbefaler en tett overvåkning av pelsdyroppdrett med mink og mårhund, samt mennesker som jobber i tett kontakt med slike dyr for tidlig å oppdage tilfeller av sykdom. Detter er også viktig for å overvåke ulike former for virus-mutasjoner og sammenhengen mellom de to sykdommene hos dyr og mennesker.
På denne bakgrunn, og med hjemmel i direktiv 2003/99/EF, har Kommisjonen vedtatt beslutning (EU) 2020/2183. Bestemmelsene i denne beslutingen videreføres i rettsakten som hjemles i det nye dyrehelseregelverket i tillegg til direktiv 2003/99/EF.
Rettsakten gir detaljerte bestemmelser om overvåkning av anlegg med mink og mårhund. Det skal gjøres en risikovurdering av alle pelsdyroppdrett. I utgangspunktet skal alle anlegg overvåkes, men det er et særskilt fokus på anlegg med flere enn 500 avlsdyr da disse utgjør en større risiko. Resultater fra denne overvåkningen skal rapporteres jevnlig til Kommisjonen som publiserer anonymisert informasjon på sine hjemmesider. Prinsippene i OIEs landdyrkode skal brukes for å kalkulere utvalgsstørrelsen, velge designet av overvåkningen, beregne forventet prevalens og beregne konfidensnivået i testingen. Ved funn av virus skal offentlig laboratorium utføre sekvensering og karakterisering av viruset.
Bestemmelsene i rettsakten retter seg utelukkende mot myndighetene. Rettsakten en varighet fram til 31. mars 2022.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i direktiv 2003/99/EF som gir bestemmelser om overvåkning av zoonoser og zoonotiske agens. Dette direktivet er innlemmet i EØS-avtalen, men ikke gjennomført i sin helhet i norsk rett da det hovedsakelig inneholder instruks-bestemmelser rettet mot Mattilsynet.
Norge er i ferd med å avvikle pelsdyroppdrett og per dags dato er det kun 7 slike oppdrett som holder mink i landet. Det holdes ikke mårhund i fangenskap i Norge og utbredelsen av denne arten i vill tilstand er begrenset.
Det har ikke vært rapportert tilfeller av SARS-CoV-2 hos mink eller tilfeller av COVID-19 hos mennesker som jobber med mink i Norge. Allikevel følger vi situasjonen tett og har en utvidet overvåkning av SARS-CoV-2 hos mink iht. beslutning (EU) 2020/2183. Denne beslutningen er innlemmet i EØS-avtalen, men er ikke tatt inn i norsk rett da den utelukkende retter seg mot myndighetene. Beslutningen er lagt som en instruks til Mattilsynet i tilsynets beredskapssystem (MatCim).
Rettslige konsekvenser
Bestemmelsene i rettsakten er utelukkende rettet mot myndighetene. De er en videreføring og utvidelse av bestemmelsene gitt i beslutning (EU) 2020/2183. Rettsakten vil ikke gjennomføres i norsk rett, men legges som en instruks til Mattilsynet i tilsynets beredskapssystem (MatCim).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil få økonomiske og administrative konsekvenser for Mattilsynet, da overvåkningen av pelsdyroppdrett med mink må justeres noe. På grunn av at det kun er 7 gjenværende pelsdyroppdrett i Norge, vil disse konsekvensene være begrensede. Veterinærinstituttet anslår at de månedlige kostnadene for analyse av prøver vil beløpe seg på 10 000,- nok. Rettsakten vil også få administrative konsekvenser for Mattilsynet når det gjelder rapportering til Kommisjonen, men disse vurderes også som svært begrenset på grunn av omfanget av pelsdyroppdrett i Norge.
Rettsakten vil få noen konsekvenser for pelsdyroppdrettere da prøvetakingsregimet må justeres noe fra gjeldende praksis. Etter de nye bestemmelsene må pelsdyroppdrettere ta opptil fem prøver av døde mink per uke og sende inn prøver annen hver uke. Dagens spørreundersøkelse to ganger i måneden videreføres for å kunne gjøre en løpende risikovurdering. I tillegg må overvåkningen av smitte hos mennesker som jobber med mink forsterkes.
Alle de beskrevne konsekvensene, både økonomiske og administrative, vil ha begrenset varighet. Dette begrunnes med at pelsdyroppdrettet i Norge er i ferd med å avvikles, COVID-19 pandemien ser ut til å klinge av og rettsakten har en varighet fram til 31. mars 2022.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.
Vurdering
Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Det vurderes som positivt med økt overvåkning og kontroll av SARS-CoV-2 hos mink og mårhund da denne infeksjonen kan ha betydning for utvikling av den humane COVID-19 pandemien. Det begrensede antallet pelsdyroppdrett med mink og den begrensede utbredelsen av mårhund i Norge tilsier allikevel at risikoen for smitte mellom disse artene og mennesker er liten.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.