BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.6.2024)

Sammendrag av innhold

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon og luftfart. Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslippene fra de kvotepliktige aktivitetene (som er listet opp i vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv) i tråd med overordnede klimamål. 

EUs klimapakke "Klar for 55" (Fit for 55) skal sikre at EU når målet om å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030. Den legger også grunnlaget for klimanøytralitet innen 2050. Som del av klimapakken er det vedtatt å inkludere maritim transportaktivitet i EUs klimakvotedirektiv vedlegg 1. Forordning (EU) 2015/757 (MRV-forordningen) angir detaljerte regler for overvåking, rapportering og verifikasjon av utslipp fra maritim transport. Forordning (EU) 2023/957 endret MRV-forordningen som en konsekvens av at maritim transport innlemmes i EUs klimakvotesystem, samtidig som den utvider kretsen av skip som omfattes av MRV-forordningen. Videre er det i EU utarbeidet ytterligere rettsakter som endrer og supplerer MRV-forordningen for å kunne sikre en effektiv innføring av maritim transport i EUs klimakvotesystem. Se EØS-notat for endring av regler for overvåking og rapportering av klimagassutslipp fra maritim transport: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2023/okt/endring-av-regler-for-overvaking-og-rapportering-av-klimagassutslipp-fra-maritim-transport/id3011622/  

Hovedtrekk i rettsakten 

Skipsoperatører må rapportere aggregerte utslippsdata på skipsoperatørnivå for alle skipene de er ansvarlig for og som er omfattet av EUs klimakvotesystem, fra 2025. Fra start vil dette omfatte utslipp fra passasjer- og godsskip med bruttotonnasje 5000 eller mer som har havneanløp i EØS. Fra 2028 vil dette også gjelde for offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer. Denne rapporteringsforpliktelsen på skipsoperatørnivå kommer i tillegg til den eksisterende rapporteringen som skal gjøres på enkeltskipsnivå.  

Rettsakten som ligger til grunn for dette EØS-notatet angir detaljerte regler for hvordan rapporteringen skal gjøres, og hvilken informasjon som må rapporteres. Rapportene skal verifiseres av en akkreditert verifikatør. 

Videre angir rettsakten regler for situasjoner hvor myndighetene skal fastsette det aggregerte utslippstallet på skipsoperatørnivå, hva myndighetene må foreta seg i denne forbindelse og hvordan informasjonsutveksling vedrørende dette skal foregå.  

Merknader
Rettslige konsekvenser

MRV-forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, opprinnelig gjennomført i forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger. Ved endringer som følge av inkludering av skipsfarten i EUs klimakvotesystem er inkorporasjonsbestemmelsen for MRV-forordningen flyttet til klimakvoteforskriften § 2-1a. Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriftens § 2-1a. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Skipsoperatører som allerede har implementert effektive systemer for overvåking og rapportering av utslipp, vil sannsynligvis ikke oppleve noen særlig grad av økte økonomiske og administrative kostnader knyttet til denne rettsakten. For skipsoperatører som ikke har slike systemer på plass kan kravene føre til noe økte kostnader.  

Ettersom denne aggregerte rapporteringen på skipsoperatørnivå også skal verifiseres, så vil dette føre til merarbeid, men også økte inntekter, for de akkrediterte verifikatørene. 

Myndighetene må føre kontroll med at skipsoperatørene overholder kravene. For å kontrollere det aggregerte utslippstallet for skipsoperatører må administrerende myndighet ha oversikt over hvilke skip som tilhører hver skipsoperatør i rapporteringsperioden, og utslipp fra disse. For å gjøre kontroll av utslipp per skip, må myndighetene ha tilgang til pålitelige og oppdaterte data om skipenes aktivitet og drivstofforbruk. Dette vil i tillegg medføre behov for nye systemer og ressurser. Hvis myndigheter har ressurser og effektive løsninger for å beregne utslipp på enkeltskipnivå, vil dette forenkle prosessen med å kontrollere de samlede utslippene fra skipsoperatører.  

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har i januar 2024 vært forelagt til orientering i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert.

Vurdering

Kommisjonsforordningen følger opp endringene til klimakvotedirektivet og MRV-forordningen og vurderes som relevante og akseptable. Endringene i rettsakten søker å tilpasse overvåkingen og rapporteringen av klimagassutslipp til det forsterkede klimakvotedirektivet som blant annet inkluderer maritim transport i EUs klimakvotesystem. Norge er en del av EUs klimakvotesystem, og de siste endringene i klimakvotedirektivet (direktiv 2023/959) ble besluttet innlemmet i EØS-avtalen den 8. desember 2023 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 335/2023. 

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 12. oktober 2023 og publisert i EUs Lovtidend (Official Journal) 15. desember 2023. 

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 12. juni 2024 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 141/2024.