Overvåkingsprogrammer for fugleinfluensa hos fjørfe og ville fugler
Kommisjonsbeslutning 2010/367/EU av 25. juni 2010 om medlemsstatenes gjennomføring av overvåkingsprogrammer for aviær influensa hos fjørfe og viltlevende fugler
Commission Decision 2010/367/EU of 25 June 2010 on the implementation by Member States of surveillance programmes for avian influenza in poultry and wild birds
EØS-komitevedtak 1.7.2011
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.7.2011)
Sammendrag av innhold
Rettsakten gir rammer for overvåkningsprogram av fugleinfluensa hos villfugl og tamfugl. Formålet er å gi myndighetene informasjon om utbredelsen av virus slik at kontroll av fugleinfluensa kan utføres målrettet og effektivt. Forordningen setter krav til hvilket materiale fra hvilke fugler som skal prøvetas, hvor mange fugler som skal prøvetas, hvilke tester som skal benyttes, hvor ofte det skal testes, hva det skal testes for og hvordan resultatene skal brukes. På bakgrunn av ny kunnskap, endret trusselbilde og en samlet konklusjon ifra European Food Safety Authority (EFSA), EU Reference Labortory (EURL) og Task Force on Animal Disease Surveillance (TFADS) gjør man om på overvåkningsprogrammet for fugleinfluensa slik det var beskrevet i vedtak 2007/268/EF. Videre inkluderes vedtak 2005/731/EF i teksten.
Hovedendringen er omlegging til et mer risikobasert program. Land som ikke kan fremskaffe dokumentasjon som grunnlag for et risikobasert program kan fremdeles benytte seg av representativ prøvetaking. Rammene for representativ prøvetaking ser i hovedsak ut til å være lik tidligere rammer.
Merknader
Norges overvåkningsprogram for fugleinfluensa er beskrevet i Mattilsynets interne instruks om overvåknings- og kartleggingsprogrammer 2010 for dyr og animalsk mat. Programmet for 2010 bygger på vedtak 2007/268/EF. Endringene som medføres av vedtak 2010/367/EU vil innarbeides i kommende overvåknings- og kartleggingsprogammer. Rettsakten krever derfor ingen endringer i norsk regelverk.
Konsekvenser for offentlig forvaltning vil være noe mindre prøvetaking og høyere krav til dokumentert risikovurdering av smittesituasjonen.
Rettsakten innebærer ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Detaljer i sammenligning med tidligere EU-regelverk (vedtak 2005/731 og vedtak 2007/268):
Artikkel 1, 2 og 3 medfører innstramming av krav til varsling, prøvetaking, testing og informasjon til kommisjonen ved utbrudd av sykdom hos villfugl. Økt varsling, med påfølgende økt prøvetaking av syke/døde fugler skal oppveie at man ikke lenger tar prøver av klinisk friske fugler. Det betyr en dreining mot mer risikobasert prøvetaking ettersom man har erfaring for at prøvetaking av klinisk friske fugler er lite effektivt for påvisning av fugleinfluensa. Matloven § 6, annet ledd, første setning lyder: " Virksomheten og enhver annen annen har tilsvarende varslingsplikt ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnmessige konsekvenser". Artikkel 1 er noe annerledes enn formuleringen i matloven. Hjemlingen for å kreve dette av publikum finnes allerede i matloven § 6, og det er derfor ikke nødvendig med noen regelverksendring. For å sikre at ornitologiske foreninger, ringmerkingsorganisasjoner og andre relevante parter er oppmerksom på denne lovgivningen, og at man får inn relevant prøvemateriale, bør det utarbeides planer for dette samarbeidet. Det kan for eksemple innebære foredrag for foreninger eller utarbeidelse av informasjonsbrosjyrer.
Vedlegg 1: Punkt 1: For ender, gjess og stokkand skal prøvetaking også inkludere HPAI. Liten praktisk konsekvens, da tidligere prøvetaking for LPAI også avslørte eventuelle tilfeller av HPAI.
Punkt 2: Man ønsker større grad av risikobasert prøvetaking. Land som dokumenterer spesifikke risikosmitteveier, kan også selv bestemme rammene for prøvetakingsregimet. Antall prøver som skal tas, er likt for risikobasert prøvetaking og representativ prøvetaking.
Land som ikke fremskaffer slik dokumentasjon må benytte seg av representativ prøvetaking etter gitte kriterier.
Punkt 3: Prøvetakingen skal omfatte gitte produksjonkategorier, dette er ikke tidligere spesifisert. For Norge innebærer dette at vi ikke lenger kommer til å ta prøver av hobbyhøns da disse inngår i ”backyard flocks”, og ikke omfattes av de gitte produksjonskategoriene. Det er heller ikke krav om at struts og emu inngår i overvåkningsprogrammet, jf. vedtak 2010/367/EU. Pr i dag prøvetas disse i Norge.
Punkt 4: Risikobasert prøvetakingsmetode:
Beskriver nærmere hvordan man ønsker gjennomført en risikobasert vurdering. 4.1.1a-e og 4.1.2 c og d er nye kriterier sammenlignet med tidligere EU rettsakter. Medlemsstaten kan selv vekte risikofaktorene mot hverandre og argumentere for å ta i bruk også nye risikofaktorer.
Punkt 5: Representativ prøvetakingsmetode:
5.1. Rammene for representativ prøvetakingsmetode er like som før med to unntak: Noe høyere prøvetaking for besetninger med stokkand, hvilket trolig er få. Noe lavere prøvetaking for besetninger med kalkun, hvilket trolig er flere enn antall stokkandbesetninger.
5.2 Endring i prøvetaking for besetninger med gjess, ender og stokkand. Man brukte tidligere en prevalens på 5 % seropositive, nå er det brukt 30%.
Punkt 7: Presiserer at virologisk testing ikke skal brukes i overvåkningsprogrammet, kun til oppfølging av påvist seropositive flokker. Det er slik det blir gjort av Veterinærinstituttet i dag.
Andre kommentarer til Vedlegg 1: Spesielle krav til testing av ender, gjess og vaktler som sto i vedtak 2007/268/EF ser ikke ut til å være videreført i vedtak 2010/367/EU.
Vedlegg II
Del 1: Punkt 1:
Målet er å oppdage HPAI subtype H5N1 hos ville fugler. Tidligere var også LPAI inkludert i programmet.
Punkt 2: Utforming av overvåkningsprogrammet.
Programmet er begrenset i forhold til tidligere i den forstand at den aktive prøvetaking kun skal igangsettes ved et økt trusselbilde. I praksis betyr det at man ikke normalt tar ut prøver av viltlevende, levende klinisk friske fugler.
Punkt 4: Tidligere ble det anbefalt å bruke M gen PCR testing, det er nå blitt et krav. Det er denne metoden Veterinærinstituttet benytter i dag.
Del 2:
Liste over viltlevende fuglearter som prioriteres for prøvetaking og testing av fugleinfluensa (target species).
Sammenlignet med tidligere liste er mange arter utgått, mens 15 nye er kommet til.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten gir rammer for overvåkningsprogram av fugleinfluensa hos villfugl og tamfugl. Formålet er å gi myndighetene informasjon om utbredelsen av virus slik at kontroll av fugleinfluensa kan utføres målrettet og effektivt. Forordningen setter krav til hvilket materiale fra hvilke fugler som skal prøvetas, hvor mange fugler som skal prøvetas, hvilke tester som skal benyttes, hvor ofte det skal testes, hva det skal testes for og hvordan resultatene skal brukes. På bakgrunn av ny kunnskap, endret trusselbilde og en samlet konklusjon ifra European Food Safety Authority (EFSA), EU Reference Labortory (EURL) og Task Force on Animal Disease Surveillance (TFADS) gjør man om på overvåkningsprogrammet for fugleinfluensa slik det var beskrevet i vedtak 2007/268/EF. Videre inkluderes vedtak 2005/731/EF i teksten.
Hovedendringen er omlegging til et mer risikobasert program. Land som ikke kan fremskaffe dokumentasjon som grunnlag for et risikobasert program kan fremdeles benytte seg av representativ prøvetaking. Rammene for representativ prøvetaking ser i hovedsak ut til å være lik tidligere rammer.
Merknader
Norges overvåkningsprogram for fugleinfluensa er beskrevet i Mattilsynets interne instruks om overvåknings- og kartleggingsprogrammer 2010 for dyr og animalsk mat. Programmet for 2010 bygger på vedtak 2007/268/EF. Endringene som medføres av vedtak 2010/367/EU vil innarbeides i kommende overvåknings- og kartleggingsprogammer. Rettsakten krever derfor ingen endringer i norsk regelverk.
Konsekvenser for offentlig forvaltning vil være noe mindre prøvetaking og høyere krav til dokumentert risikovurdering av smittesituasjonen.
Rettsakten innebærer ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Detaljer i sammenligning med tidligere EU-regelverk (vedtak 2005/731 og vedtak 2007/268):
Artikkel 1, 2 og 3 medfører innstramming av krav til varsling, prøvetaking, testing og informasjon til kommisjonen ved utbrudd av sykdom hos villfugl. Økt varsling, med påfølgende økt prøvetaking av syke/døde fugler skal oppveie at man ikke lenger tar prøver av klinisk friske fugler. Det betyr en dreining mot mer risikobasert prøvetaking ettersom man har erfaring for at prøvetaking av klinisk friske fugler er lite effektivt for påvisning av fugleinfluensa. Matloven § 6, annet ledd, første setning lyder: " Virksomheten og enhver annen annen har tilsvarende varslingsplikt ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnmessige konsekvenser". Artikkel 1 er noe annerledes enn formuleringen i matloven. Hjemlingen for å kreve dette av publikum finnes allerede i matloven § 6, og det er derfor ikke nødvendig med noen regelverksendring. For å sikre at ornitologiske foreninger, ringmerkingsorganisasjoner og andre relevante parter er oppmerksom på denne lovgivningen, og at man får inn relevant prøvemateriale, bør det utarbeides planer for dette samarbeidet. Det kan for eksemple innebære foredrag for foreninger eller utarbeidelse av informasjonsbrosjyrer.
Vedlegg 1: Punkt 1: For ender, gjess og stokkand skal prøvetaking også inkludere HPAI. Liten praktisk konsekvens, da tidligere prøvetaking for LPAI også avslørte eventuelle tilfeller av HPAI.
Punkt 2: Man ønsker større grad av risikobasert prøvetaking. Land som dokumenterer spesifikke risikosmitteveier, kan også selv bestemme rammene for prøvetakingsregimet. Antall prøver som skal tas, er likt for risikobasert prøvetaking og representativ prøvetaking.
Land som ikke fremskaffer slik dokumentasjon må benytte seg av representativ prøvetaking etter gitte kriterier.
Punkt 3: Prøvetakingen skal omfatte gitte produksjonkategorier, dette er ikke tidligere spesifisert. For Norge innebærer dette at vi ikke lenger kommer til å ta prøver av hobbyhøns da disse inngår i ”backyard flocks”, og ikke omfattes av de gitte produksjonskategoriene. Det er heller ikke krav om at struts og emu inngår i overvåkningsprogrammet, jf. vedtak 2010/367/EU. Pr i dag prøvetas disse i Norge.
Punkt 4: Risikobasert prøvetakingsmetode:
Beskriver nærmere hvordan man ønsker gjennomført en risikobasert vurdering. 4.1.1a-e og 4.1.2 c og d er nye kriterier sammenlignet med tidligere EU rettsakter. Medlemsstaten kan selv vekte risikofaktorene mot hverandre og argumentere for å ta i bruk også nye risikofaktorer.
Punkt 5: Representativ prøvetakingsmetode:
5.1. Rammene for representativ prøvetakingsmetode er like som før med to unntak: Noe høyere prøvetaking for besetninger med stokkand, hvilket trolig er få. Noe lavere prøvetaking for besetninger med kalkun, hvilket trolig er flere enn antall stokkandbesetninger.
5.2 Endring i prøvetaking for besetninger med gjess, ender og stokkand. Man brukte tidligere en prevalens på 5 % seropositive, nå er det brukt 30%.
Punkt 7: Presiserer at virologisk testing ikke skal brukes i overvåkningsprogrammet, kun til oppfølging av påvist seropositive flokker. Det er slik det blir gjort av Veterinærinstituttet i dag.
Andre kommentarer til Vedlegg 1: Spesielle krav til testing av ender, gjess og vaktler som sto i vedtak 2007/268/EF ser ikke ut til å være videreført i vedtak 2010/367/EU.
Vedlegg II
Del 1: Punkt 1:
Målet er å oppdage HPAI subtype H5N1 hos ville fugler. Tidligere var også LPAI inkludert i programmet.
Punkt 2: Utforming av overvåkningsprogrammet.
Programmet er begrenset i forhold til tidligere i den forstand at den aktive prøvetaking kun skal igangsettes ved et økt trusselbilde. I praksis betyr det at man ikke normalt tar ut prøver av viltlevende, levende klinisk friske fugler.
Punkt 4: Tidligere ble det anbefalt å bruke M gen PCR testing, det er nå blitt et krav. Det er denne metoden Veterinærinstituttet benytter i dag.
Del 2:
Liste over viltlevende fuglearter som prioriteres for prøvetaking og testing av fugleinfluensa (target species).
Sammenlignet med tidligere liste er mange arter utgått, mens 15 nye er kommet til.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.