(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.1.2026)

Sammendrag av innhold

Kadmium har toksiske effekter på nyrene. EUs mattrygghetsorgan (EFSA) satte i 2009 tolerabelt ukentlig inntak (tålegrense) til 2,5 μg/kg kroppsvekt. EFSA konkluderte videre med at den gjennomsnittlige eksponeringen for voksne i EU er nær, eller litt over, tålegrensen. EFSA konkluderte også med at undergrupper som vegetarianere, barn, røykere og mennesker som bor i sterkt forurensede områder, kan ha et inntak opp til to ganger tålegrensen. Av den grunn konkluderte EFSA med at eksponeringen for kadmium på befolkningsnivå må reduseres. I tillegg publiserte EFSA en vitenskapelig rapport i 2012 der de bekreftet at barn og voksne med en eksponering på 95 persentilen kunne overskride tålegrensen. Europakommisjonen fulgte opp EFSAs konklusjon ved å fastsette nye grenseverdier for kadmium i barnemat og sjokolade- og kakaoprodukter i 2014. En reduksjon av eksisterende grenseverdier for kadmium i f.eks. frukt og grønnsaker var ikke hensiktsmessig på det tidspunktet. Derfor vedtok Europakommisjonen en anbefaling (Kommisjonsanbefaling (EU) 2014/193/EU) som oppfordret medlemsstatene til å sikre at tilgjengelige kadmiumreduserende tiltak tas i bruk, samt samle og rapportere inn ytterligere forekomstdata om kadmiumnivåer i næringsmidler. Nyere forekomstdata fra medlemsstatene viser at det for enkelte kategorier næringsmidler er mulig å senke grenseverdiene. I endringsforordningen er det derfor satt lavere grenseverdier for kadmium i flere typer frukt og grønnsaker. Mattilsynet har noen forekomstdata av kadmium i enkelte grønnsaker, som stort sett er under de nye grenseverdiene. Enkelte områder har derimot høyt innhold av alunskifer, og dermed høyere innhold av kadmium i jorda. Ved produksjon i disse områdene kan det derfor være mer utfordrende med lavere grenseverdier, særlig for løk. Det eksisterer imidlertid enkelte kadmiumreduserende tiltak som kan tas i bruk, slik som kalking av jorda.

Det er også gitt en grenseverdi for kadmium i salt. 

Næringsmidler som er lovlig satt på markedet før ikrafttredelsen av de nye grenseverdiene, kan forbli på markedet inntil 28. februar 2022.

Forordning (EU) 2021/1323 endret forordning (EF) nr. 1881/2006 om grenseverdier for visse forurensende stoffer (kontaminanter) i næringsmidler. Endringene som fulgte av forordning (EU) 2021/1323 reviderte grenseverdiene for kadmium i en rekke næringsmidler, hovedsakelig frukt og grønnsaker. Forordning (EU) 2021/1323 har imidlertid så langt ikke blitt tatt inn i EØS-avtaleverket og er derfor heller ikke gjennomført i norsk rett. Forordning (EF) nr. 1881/2006 (med tilhørende endringsforordninger) er i EU nå i sin helhet opphevet og erstattet av forordning (EU) 2023/915. Forordning (EU) 2023/915 viderefører blant annet de reviderte grenseverdiene for kadmium fra forordning (EF) nr. 1881/2006 (som endret ved forordning (EU) 2021/1323). De reviderte grenseverdiene for kadmium vil dermed i praksis bli tatt inn i EØS-avtaleverket gjennom forordning (EU) 2023/915. Det er foreslått etablert en tilpasningstekst til forordning (EU) 2023/915 om fra hvilket tidspunkt den reviderte grenseverdien for kadmium i løk skal gjelde i Norge (se EØS-notatet om forordning (EU) 2023/915). 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordning (EF) nr. 1881/2006 er gjennomført som norsk forskrift ved § 3 i forskrift 3. juli 2015 nr. 870 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Endringsforordningen til forordning (EF) nr. 1881/2006 om grenseverdier for kadmium i visse næringsmidler må gjennomføres i form av en endringsforskrift til forskriften om visse forurensende stoffer i næringsmidler. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte grenseverdiene vurderes ikke å innebære vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for næringsutøvere eller myndigheter ut over generelle forpliktelser til farevurdering, overvåkning, analyser og kontroll basert på risiko for overskridelser. Mattilsynets egne analyser viser forekomstdata som stort sett er under de foreslåtte grenseverdiene, men når det gjelder grenseverdien for kadmium i løk kan det være utfordringer for produksjon i områder med alunskifer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Det er behov for å redusere befolkningens eksponering for kadmium og lavere grenseverdier for kadmium i næringsmidler er et bidrag inn i en slik reduksjon. Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt og anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.