BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.8.2021)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006 fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer (kontaminanter) i næringsmidler. Kommisjonen har revidert grenseverdiene for kadmium i en rekke næringsmidler, hovedsakelig frukt og grønnsaker.

Kadmium har toksiske effekter på nyrene. EUs mattrygghetsorgan (EFSA) satte i 2009 tolerabelt ukentlig inntak (tålegrense) til 2,5 μg/kg kroppsvekt. EFSA konkluderte videre med at den gjennomsnittlige eksponeringen for voksne i EU er nær, eller litt over, tålegrensen. EFSA konkluderte også med at undergrupper som vegetarianere, barn, røykere og mennesker som bor i sterkt forurensede områder, kan ha et inntak opp til to ganger tålegrensen. Av den grunn konkluderte EFSA med at eksponeringen for kadmium på befolkningsnivå må reduseres. I tillegg publiserte EFSA en vitenskapelig rapport i 2012 der de bekreftet at barn og voksne med en eksponering på 95 persentilen kunne overskride tålegrensen. Europakommisjonen fulgte opp EFSAs konklusjon ved å fastsette nye grenseverdier for kadmium i barnemat og sjokolade- og kakaoprodukter i 2014. En reduksjon av eksisterende grenseverdier for kadmium i f.eks. frukt og grønnsaker var ikke hensiktsmessig på det tidspunktet. Derfor vedtok Europakommisjonen en anbefaling (kommisjonsanbefaling (EU) 2014/193/EU) som oppfordret medlemsstatene til å sikre at tilgjengelige kadmiumreduserende tiltak tas i bruk, samt samle og rapportere inn ytterligere forekomstdata om kadmiumnivåer i næringsmidler. Nyere forekomstdata fra medlemsstatene viser at det for enkelte kategorier næringsmidler er mulig å senke dagens grenseverdier. I endringsforordningen er det derfor satt lavere grenseverdier for kadmium i flere typer frukt og grønnsaker. Det er også gitt en grenseverdi for kadmium i salt.

Næringsmidler som er lovlig satt på markedet før ikrafttredelsen av de nye grenseverdiene, kan forbli på markedet inntil 28. februar 2022.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordning (EF) nr. 1881/2006 er gjennomført som norsk forskrift ved § 3 i forskrift 3. juli 2015 nr. 870 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Endringsforordningen til forordning (EF) nr. 1881/2006 om grenseverdier for kadmium i visse næringsmidler må gjennomføres i form av en endringsforskrift til forskriften om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Økonomiske og administrative konsekvenser
De foreslåtte grenseverdiene vurderes ikke å innebære vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for næringsutøvere eller myndigheter ut over generelle forpliktelser til farevurdering, overvåkning, analyser og kontroll basert på risiko for overskridelser. Mattilsynets egne analyser viser forekomstdata som stort sett er under de foreslåtte grenseverdiene. I enkelte områder som inneholder høyt innhold av alunskifer, og dermed kadmium, i jorda kan det derimot være mer utfordrende med lavere grenseverdier. Det eksisterer imidlertid enkelte kadmiumreduserende tiltak som kan tas i bruk.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Det er behov for å redusere befolkningens eksponering for kadmium og lavere grenseverdier for kadmium i næringsmidler er et bidrag inn i en slik reduksjon. Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt og anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.