BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.6.2020)

Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter grenseverdier (MRL) for klorat.

Det har tidligere ikke vært fastsatt reelle grenseverdier for klorat. Grenseverdien har derfor vært ved kvantifiseringsgrensen LOQ som er 0,01 mg/kg for all mat og fôr.

Klorat har god antimikrobiell effekt. Klorat har vært brukt som plantevernmiddel, men er ikke lengre lov å bruke som det. Klorat er imidlertid vanlig å bruke som desinfiserende middel i vann og for desinfisering av produksjonsutstyr.

European Food Safety Authority (EFSA) har i perioden 2014 til 2018 samlet inn og vurdert overvåkningsdata for klorat i mat og drikkevann. Nivåene som har vært påvist ligger naturlig over LOQ på 0,01 mg/kg. Nivåene varierer avhengig av produkt, behandling og dyrkingsform. Funnene viser at selv når god praksis har vært praktisert, så vil likevel høyere nivå enn LOQ være tilfelle.

EFSA har vurdert hvordan inntaket av klorat med bakgrunn i de innsamlede dataene kan påvirke helsen i befolkningen. Nivåene som er registret viser at akutt referansedose (ARfD) ikke ble overskredet, men at den tolerable daglige inntaket (TDI) kunne overskrides i noen subgrupper i populasjonen som spedbarn og små barn.

Medlemsstatene i EU har derfor satt i gang parallelle tiltak for å redusere nivået av klorat populasjonen får i seg. De har arbeidet med å redusere klorat i drikkevann, håndtering av hygiene i virksomheter og å fastsette midlertidige grenseverdier for klorat. De fastsatte grenseverdiene er basert på at nivået er så lavt som akseptabelt mulig (as low as reasonably achievable’ (ALARA prinsippet)) og ved å følge god hygienisk praksis.

Før de endrede MRLer trer i kraft, har medlemsstatene, tredjeland og virksomheter fått en rimelig frist til å oppfylle de krav som endringene av MRLene medfører. Endringene i grenseverdier (MRL) gjelder i EU fra 24. juni 2020.

Hvis rettsakten tas inn i norsk forskrift, vil rettsakten få anvendelse umiddelbart i Norge fra dato den blir tatt inn.

De nye grenseverdiene er i overenstemmelse med uttalelser fra Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues (SCPAFF-PR). Forslaget har også vært hørt gjennom WTO (verdens handelsorganisasjon).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen i Norge eller Mattilsynet.

• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalgene er ikke ferdige med sine vurderinger.

Vurdering
Det er bekymring knyttet til for høyt inntak av klorat (overskridelse av ADI), spesielt for små barn. Mattilsynet mener derfor at det er riktig å fastsette MRLer for klorat. Fastsettelse av MRLene som fremmer reduksjon og kontroll med klorat vil kunne bidra til å redusere eksponeringen i befolkningen. Målet er trygge MRLer for forbruker samtidig ,som man ønsker at MRLene skal være mulig å etterleve for bransjen. MRLene er fastsatt på bakgrunn av overvåkingsdata av klorat i perioden 2014 til 2018 og det vises til ALARA prinsippet (tilsvarende som for kontaminanter/forurensende stoffer).

Foreløpig gjelder ikke MRLer for produktgruppene fisk og sjømat, spesifikke fôrprodukter (som ikke er næringsmidler) og gruppen prosesserte næringsmidler fordi disse gruppene ikke inneholder noen produkter enda. MRLene for råvarer gjelder likevel for prosesserte produkter ved korreksjon for prosessering (jf. art 20 i plantevernmiddelrestforordningen).

Fotnote A sier at bevisbyrden for kloratniået i prosseserte produkter ligger hos virksomheten. Dette mener Mattilsynet er viktig, fordi det er virksomheten som har ansvar for produktene de produserer og omsetter.

Mattilsynet mener det er viktig å få fastsatt MRLer for klorat og at det er svært uheldig om Norge skal praktisere MRLer på 0,01 mg/kg.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.