Ozonforordningen 2000 om stoffer som bryter ned ozonlaget
Rådsforordning (EF) nr. 2037/2000 av 29. juni 2000 som erstatter rådsforordning (EF) nr. 3093/94 om stoffer som bryter ned ozonlaget
Regulation (EC) No 2037/2000 of the European Parliament and of the Council of 29 June 2000 on substances that deplete the ozone laye
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Miljøverndepartementets bakgrunnsnotat, september 20002)
Sammendrag av innhold
Ozon-nedbrytende stoffer har tidligere vært regulert av rådsforordning (EF) nr. 3093/94 (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 57/1996 av 28. oktober 1996). Forordning (EF) nr. 2037/2000 som opphever denne har fire hovedelementer:
1. Utfasing av alle hydroklorfluorkarboner (HKFK). All bruk av HKFK, unntatt tidsbegrenset produksjon av skum og kulde- og klimaanlegg og vedlikehold av eksisterende anlegg, vil bli ulovlig etter 2001. Produksjon av XPS-skumplast og bruk av HKFK i faste klimaanlegg med mindre enn 100 kW vil bli forbudt fra henholdsvis 01.01 og 01.07.2002. Produksjon av PUR-skum vil bli forbudt fra 01.01.2003. Bruk av HKFK i reversible varmepumper vil bli forbudt fra 01.01.2004. Etterfylling av eksisterende utstyr med nyprodusert HKFK skal avvikles innen utgangen av 2009. Resirkulert HKFK vil kunne brukes til etterfylling av eksisterende utstyr frem til 2015.
2. Raskere utfasing av metylbromid enn i tidligere vedtatt plan. Det er også satt et tak på bruken av metylbromid for karanteneformål og -behandling før eksport.
3. Umiddelbart forbud mot produksjon, salg og bruk av bromklormetan og mulighet for å vedta forbud mot andre nye ozon-reduserende stoffer som pr. i dag ikke er inkludert i Montrealprotokollen.
4. Alle ozon-nedbrytende stoffer som fra før er ulovlig å produsere og importere, vil nå også være ulovlig å bruke og formidle. Unntatt er bruk av gjenvunnet halon fram til 31.12.2002 og bruk av halon til kritiske bruksområder. Dette vil gjøre det mulig å bedre kontrollere ulovlig handel med ozon-nedbrytende stoffer. Nye og strengere regler innebærer krav til mimimumskvalifikasjoner for personer som har befatning med ozon-nedbrytende stoffer, obligatoriske systemer for gjenvinning og destruksjon.
Hensikten med de vedtatte endringene er å overholde Montrealprotokollens innstramming fra 1997 om stoffer som reduserer ozonlaget og å få full utfasing av alle ozonreduserende stoffer så snart som mulig. Den nye forordningen går for øvrig lengre enn Montrealprotokollen på flere viktige områder. Den innebærer bl.a. følgende nye bestemmelser:
Produsenter og importører skal sikre at produksjon, salg og egen bruk av metylbromid skal utfases trinnvis på følgende måte: 25% reduksjon i forhold til 1991-nivå fra 01.01.1999, 60% fra 01.01.2001, 75% innen 31.12.2003 og full utfasing innen 01.01.2005. EU-land skal rapportere om sin utfasingsstrategi og bruk av ozon-nedbrytende stoffer til Kommisjonen.
Basisnivået for hydroklorfluorkarboner (HKFK) reduseres til 2,0% (mot det opprinnelige utkastet som hadde 2,6%) av KFK-forbruket i 1989 + HKFK-forbruket i 1989 regnet som ODP 1ODP: Ozonreduserende potensial-tonn med virkning fra 1.1.2001. Importører og produsenter skal sikre at salg og eget bruk av HKFK reduseres med 15 % fra 01.01.2002 i forhold til nevnte basisnivå, 55 % fra 01.01.2003, 70 % fra 01.01.2004, 75% fra 01.01.2008 og full utfasing innen 01.01.2010.
Det er forbud mot bruk av KFK, halon, HKFK og metylbromid i definerte produkter og formål fra nærmere fastsatte tidspunkter, med unntak av definert kritisk bruk.
Halon-anlegg skal tas ut av bruk innen 31.12.2003, med unntak av definert kritisk bruk. Alle ozon-reduserende stoffer skal gjenvinnes fra kjøle-/ klimaanlegg, løsemiddelutstyr og brannslukkingsutstyr. Det settes krav til årlig lekkasjekontroll av faste kjøleanlegg med mer enn 3 kg kjølevæske.
Merknader
En viktig miljønytte av forordningen vil være en raskere utfasing av metylbromid og HKFK i EØS-landene enn det Montrealprotokollen legger opp til, samt redusert lekkasje av ozon-reduserende stoffer generelt.
Miljøverndepartementet har vedtatt forskrifter som oppfyller alle krav i rådsforordning (EF) nr. 3093/94. Den nye forordningen krever enten gjennomgang/revisjon av sju forskrifter på området (forskrifter om KFK/halon, HKFK, metylbromid, tetraklormetan, metylkloroform og HBFK og midlertidig forskrift om unntak fra KFK/halon-forskriften) samt forskriftsregulering av nye ozonreduserende stoffer, eller at en ny forskrift om ozon-reduserende stoffer utarbeides og at eksisterende forskrifter oppheves. Det er den siste løsningen som vil bli valgt.
En foreløpig vurdering antyder at de nye kravene som vil medføre kostnader for Norge, er forbudet mot omsetning og etterfylling av KFK-holdige kuldeanlegg fra 1. januar 2001, raskere utfasing av metylbromid og HKFK, samt strengere bruksrestriksjoner på HKFK frem til utfasing.
Forbudet mot bruk av gjenvunnet halon til brannslokningsformål vil ikke medføre praktiske og sikkerhetsmessige problemer for Norge. Det er et fåtall virksomheter som er gitt dispensasjoner til bruk av halon utover 2001. Bruken har knyttet seg spesielt til halon-anlegg med eksplosjonshemmende egenskaper.
All etterfylling av HKFK-baserte kjølesystemer i fiskerifartøyer avvikles innen 2015. Reduserte importkvoter og eventuell endring i avgiftspolitikken vil kunne gi mangel på HKFK og økte priser i årene forut. Kostnadene knyttet til omstilling kan bli betydelige.
Dersom skumplastindustrien ikke klarer en gradvis overgang til HKFK-frie alternativer før 2004, vil knapphet på HKFK kunne bli resultatet.
Endringen vil også forplikte Norge til å fastsette krav til kvalifikasjoner hos personell som skal arbeide med kuldemedier. Det er usikkert om egne forskrifter og en offentlig godkjenningsordning må etableres.
Det er vedtatt to endringsforordningen til forordning 2037/2000. Den ene (2038/2000), se egen omtale under, gjelder astmaspray, såkalte "metered dose inhalers" (MDIs) og medisinske "pumper" med klorfluorkarboner som drivgass. Forordningen er vedtatt for at ny EU-lovgivning ikke skal hindre eksport av MDIs som inneholder KFK for essensiell bruk i utviklingsland.
Den andre (2039/2000), se omtale under, er en følge av at europeisk industri har fremmet forslag om at referanseår for beregning av utfasingstakt for HKFK skal være 1999 fremfor 1996. Forordningen er vedtatt for at importører og produsenter skal beholde sine markedsandeler og oppleve en jevn fordeling av utfasingsforpliktelsene.
Endringsforordningene får ingen praktisk eller administrativ betydning for Norge. Hverken produksjon eller eksport av slike produkter forekommer i Norge i dag. Reglene om MDIs må sees i lys av EUs arbeid med å etablere utfasingsstrategier for KFK-holdige MDIs under Montrealprotokollen. Importen av HKFK har falt fra 62 ODP tonn i 1996 til 55 ODP-tonn i 2000.
Under henvisning til tidligere avtale med EU vil Norge fordele kvoter mellom importørene etter eget nasjonalt system, men samlet sett tilfredsstille de nye betingelsene for nasjonale reduksjoner.
Sakkyndige instansers merknader
Et tidligere utkast til forordning har vært til høring hos berørte bransjer uten at det ble fremlagt innvendinger. Forordningen har vært behandlet i spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget vurderte forordningen som relevant og akseptabel.
Sammendrag av innhold
Ozon-nedbrytende stoffer har tidligere vært regulert av rådsforordning (EF) nr. 3093/94 (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 57/1996 av 28. oktober 1996). Forordning (EF) nr. 2037/2000 som opphever denne har fire hovedelementer:
1. Utfasing av alle hydroklorfluorkarboner (HKFK). All bruk av HKFK, unntatt tidsbegrenset produksjon av skum og kulde- og klimaanlegg og vedlikehold av eksisterende anlegg, vil bli ulovlig etter 2001. Produksjon av XPS-skumplast og bruk av HKFK i faste klimaanlegg med mindre enn 100 kW vil bli forbudt fra henholdsvis 01.01 og 01.07.2002. Produksjon av PUR-skum vil bli forbudt fra 01.01.2003. Bruk av HKFK i reversible varmepumper vil bli forbudt fra 01.01.2004. Etterfylling av eksisterende utstyr med nyprodusert HKFK skal avvikles innen utgangen av 2009. Resirkulert HKFK vil kunne brukes til etterfylling av eksisterende utstyr frem til 2015.
2. Raskere utfasing av metylbromid enn i tidligere vedtatt plan. Det er også satt et tak på bruken av metylbromid for karanteneformål og -behandling før eksport.
3. Umiddelbart forbud mot produksjon, salg og bruk av bromklormetan og mulighet for å vedta forbud mot andre nye ozon-reduserende stoffer som pr. i dag ikke er inkludert i Montrealprotokollen.
4. Alle ozon-nedbrytende stoffer som fra før er ulovlig å produsere og importere, vil nå også være ulovlig å bruke og formidle. Unntatt er bruk av gjenvunnet halon fram til 31.12.2002 og bruk av halon til kritiske bruksområder. Dette vil gjøre det mulig å bedre kontrollere ulovlig handel med ozon-nedbrytende stoffer. Nye og strengere regler innebærer krav til mimimumskvalifikasjoner for personer som har befatning med ozon-nedbrytende stoffer, obligatoriske systemer for gjenvinning og destruksjon.
Hensikten med de vedtatte endringene er å overholde Montrealprotokollens innstramming fra 1997 om stoffer som reduserer ozonlaget og å få full utfasing av alle ozonreduserende stoffer så snart som mulig. Den nye forordningen går for øvrig lengre enn Montrealprotokollen på flere viktige områder. Den innebærer bl.a. følgende nye bestemmelser:
Produsenter og importører skal sikre at produksjon, salg og egen bruk av metylbromid skal utfases trinnvis på følgende måte: 25% reduksjon i forhold til 1991-nivå fra 01.01.1999, 60% fra 01.01.2001, 75% innen 31.12.2003 og full utfasing innen 01.01.2005. EU-land skal rapportere om sin utfasingsstrategi og bruk av ozon-nedbrytende stoffer til Kommisjonen.
Basisnivået for hydroklorfluorkarboner (HKFK) reduseres til 2,0% (mot det opprinnelige utkastet som hadde 2,6%) av KFK-forbruket i 1989 + HKFK-forbruket i 1989 regnet som ODP 1ODP: Ozonreduserende potensial-tonn med virkning fra 1.1.2001. Importører og produsenter skal sikre at salg og eget bruk av HKFK reduseres med 15 % fra 01.01.2002 i forhold til nevnte basisnivå, 55 % fra 01.01.2003, 70 % fra 01.01.2004, 75% fra 01.01.2008 og full utfasing innen 01.01.2010.
Det er forbud mot bruk av KFK, halon, HKFK og metylbromid i definerte produkter og formål fra nærmere fastsatte tidspunkter, med unntak av definert kritisk bruk.
Halon-anlegg skal tas ut av bruk innen 31.12.2003, med unntak av definert kritisk bruk. Alle ozon-reduserende stoffer skal gjenvinnes fra kjøle-/ klimaanlegg, løsemiddelutstyr og brannslukkingsutstyr. Det settes krav til årlig lekkasjekontroll av faste kjøleanlegg med mer enn 3 kg kjølevæske.
Merknader
En viktig miljønytte av forordningen vil være en raskere utfasing av metylbromid og HKFK i EØS-landene enn det Montrealprotokollen legger opp til, samt redusert lekkasje av ozon-reduserende stoffer generelt.
Miljøverndepartementet har vedtatt forskrifter som oppfyller alle krav i rådsforordning (EF) nr. 3093/94. Den nye forordningen krever enten gjennomgang/revisjon av sju forskrifter på området (forskrifter om KFK/halon, HKFK, metylbromid, tetraklormetan, metylkloroform og HBFK og midlertidig forskrift om unntak fra KFK/halon-forskriften) samt forskriftsregulering av nye ozonreduserende stoffer, eller at en ny forskrift om ozon-reduserende stoffer utarbeides og at eksisterende forskrifter oppheves. Det er den siste løsningen som vil bli valgt.
En foreløpig vurdering antyder at de nye kravene som vil medføre kostnader for Norge, er forbudet mot omsetning og etterfylling av KFK-holdige kuldeanlegg fra 1. januar 2001, raskere utfasing av metylbromid og HKFK, samt strengere bruksrestriksjoner på HKFK frem til utfasing.
Forbudet mot bruk av gjenvunnet halon til brannslokningsformål vil ikke medføre praktiske og sikkerhetsmessige problemer for Norge. Det er et fåtall virksomheter som er gitt dispensasjoner til bruk av halon utover 2001. Bruken har knyttet seg spesielt til halon-anlegg med eksplosjonshemmende egenskaper.
All etterfylling av HKFK-baserte kjølesystemer i fiskerifartøyer avvikles innen 2015. Reduserte importkvoter og eventuell endring i avgiftspolitikken vil kunne gi mangel på HKFK og økte priser i årene forut. Kostnadene knyttet til omstilling kan bli betydelige.
Dersom skumplastindustrien ikke klarer en gradvis overgang til HKFK-frie alternativer før 2004, vil knapphet på HKFK kunne bli resultatet.
Endringen vil også forplikte Norge til å fastsette krav til kvalifikasjoner hos personell som skal arbeide med kuldemedier. Det er usikkert om egne forskrifter og en offentlig godkjenningsordning må etableres.
Det er vedtatt to endringsforordningen til forordning 2037/2000. Den ene (2038/2000), se egen omtale under, gjelder astmaspray, såkalte "metered dose inhalers" (MDIs) og medisinske "pumper" med klorfluorkarboner som drivgass. Forordningen er vedtatt for at ny EU-lovgivning ikke skal hindre eksport av MDIs som inneholder KFK for essensiell bruk i utviklingsland.
Den andre (2039/2000), se omtale under, er en følge av at europeisk industri har fremmet forslag om at referanseår for beregning av utfasingstakt for HKFK skal være 1999 fremfor 1996. Forordningen er vedtatt for at importører og produsenter skal beholde sine markedsandeler og oppleve en jevn fordeling av utfasingsforpliktelsene.
Endringsforordningene får ingen praktisk eller administrativ betydning for Norge. Hverken produksjon eller eksport av slike produkter forekommer i Norge i dag. Reglene om MDIs må sees i lys av EUs arbeid med å etablere utfasingsstrategier for KFK-holdige MDIs under Montrealprotokollen. Importen av HKFK har falt fra 62 ODP tonn i 1996 til 55 ODP-tonn i 2000.
Under henvisning til tidligere avtale med EU vil Norge fordele kvoter mellom importørene etter eget nasjonalt system, men samlet sett tilfredsstille de nye betingelsene for nasjonale reduksjoner.
Sakkyndige instansers merknader
Et tidligere utkast til forordning har vært til høring hos berørte bransjer uten at det ble fremlagt innvendinger. Forordningen har vært behandlet i spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget vurderte forordningen som relevant og akseptabel.