BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.12.2024)
 

Bakgrunn og gjeldende norsk regulering

Ozonlaget i stratosfæren beskytterlivet på jorda mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola. Ozonreduserende stoffer er menneskeskapte gasser som, når de slippes ut i atmosfæren,bryter ned ozonlaget. I en årrekke ble ozonlaget svekket. Nå er bruk av stoffer som svekker ozonlaget kraftig redusert på verdensbasis som følge av forpliktelsene i Montrealprotokollen. Disse stoffene er nær totalt faset ut i Europa. Bruksområder for de ozonreduserende stoffene har omfattet drivgass i spraybokser, blåsemiddel i skumplast og kuldemedium i kjøle- og fryseanlegg. I tillegg ble stoffene brukt som løsemiddel, til rensing av tøy og til brannslukning. De ozonreduserende stoffene er også kraftige klimagasser, og utfasing av bruk av disse stoffene har bidratt til vesentlig reduksjon av utslipp av klimagasser.  

I Norge har de ozonreduserende stoffene vært regulert siden slutten av 1980-tallet i ulike forskrifter. I senere tid har EUs forordninger om ozonreduserende stoffer blittimplementert i EØS-avtalen med tilpasninger. Dette gjelder forordningene (EF) nr. 2037/2000 og (EF) nr. 1005/2009. Sistnevnte er gjennomført i produktforskriftens kapittel 6. Gjennom disse reguleringene har bruk av ozonreduserende stoffer blitt forbudt.Det er imidlertid noen unntak hvor det fortsatt er mulig å bruke stoffene. Dette gjelder spesielt bruk av halon til militære formål og i sivile og militære luftfartøy. I tillegg er det tillatt å bruke små mengder ozonreduserende stoffer til laboratorie- og analyseformål, hvor det ikke finnes tilstrekkelige alternativ. Ved innlemmelsen av forordningene i EØS-avtalen ble det gjort tilpasninger, primært hva gjelder utfasingsregimene. Begrensninger i forordningen for import og produksjon av stoffene er satt for å sikre EUs internasjonale forpliktelser i henhold til Montrealprotokollen. Norge som en EØS-stat har egne, individuelle forpliktelser etter Montrealprotokollen. En eventuell norskdeltakelse i EUs regime for utfasing av de ozonreduserende stoffene vilikke føre til tilstrekkelig etterlevelse av disse forpliktelsene i Norge.

Sammendrag av innhold 

Målsettingen medden nye forordningen er å redusere utslippene avozonreduserende stoffer ytterligere og dermed bidra til gjennomføringen av EUs grønne giv (Green Deal). Videre er det gjort endringer for å bedre kunne overvåke den gjenstående, svært begrensede bruk av de ozonreduserende stoffene, samt for å redusere de administrative kostnadene ved å effektivisere og forenkle Kommisjonens administrasjon av forordningen. Forordningen viderefører i det alt vesentlige de eksisterende bestemmelsene om forbud mot produksjon, import, eksport og bruk av ozonreduserende stoffer og produkter som inneholder disse stoffene. 

Det stilles ytterligere krav til å sikre at ozonreduserende stoffer som fremdeles er i produkter når produktene eller utstyret kasseres blir tatt vare på for gjenbruk eller destruksjon. For eksempel skal bygningseiere og entreprenører sikre at det ikke skjer utslipp av ozonreduserende stoffer når plater, paneler o.l. fjernes ved renovering, riving eller ombygging. Videre skal det sikres at destruering av de ozonreduserende stoffene gjøres i henhold til tekniske spesifikasjoner fastsatt under Montrealprotokollen. 

Produksjon av halon ble forbudt på midten av 1990-tallet. Det er ønskelig at den mengden halon som finnes i eksisterende produkt og utstyr gjenbrukes, slik at det ikke blir behov for ny produksjon. Forordningen innfører derfor forbud mot å destruere haloner som ikke lenger skal brukes. Dette er for å sikre at det er tilstrekkelig med haloner på markedet for de bruksområdene som fremdeles er tillatt, eksempelvis i luftfartøy hvor det ennå ikke finnes andre egnede alternativer. 

I den nye forordningen er det en ny artikkel som åpner for at EU-kommisjonen ved gjennomføringsrettsakt kan tillate produksjon, omsetning og bruk av metylbromid dersom det skulle oppstå uventede utbrudd av bestemte skadedyr eller sykdommer.  

Den nye ozonforordningen stiller mer detaljerte krav til tollmyndigheter og andre myndigheter som overvåker markedene. Det skal verifiseres at det er utstedt gyldige lisenser i forkant av import og eksport. Forordningen stiller krav om at det skal føres risikobasert tilsyn. Tollmyndighetene skal i større grad konfiskere og destruere utstyr og gass som ikke er tillatt innført, og det blir ikke lenger tillatt å re-eksportere stoffereller produkter som ikke er tillatt innført og/eller ikke har gyldig lisens. Videre legges det føringer for samarbeid mellom toll-, miljø- og tilsynsmyndigheter i medlemslandene og det oppfordres til samarbeid mellom landene.Medlemslandene skal etablere regelverk for effektive, proporsjonale og avskrekkende sanksjoner ved brudd på ozonforordningen. Dette skal blant annet inkludereå bøtelegge, fjerne fra markedet eller konfiskere ulovlige varer.  

Den nye forordningen er omstrukturert. Ozonforordningen følger nå i stor grad strukturen til forordning (EU) 2024/573 om fluorholdige klimagasser. Mange av artiklene i de to forordningene er likt utformet, så som artiklene om krav til samsvarserklæring på flasker med gass som omsettes, kravene til håndtering av bygningsmaterialer med ozonreduserende stoffer eller fluorholdige klimagasser, og artiklene som omhandler samarbeid og informasjonsutveksling, tilsyn og straff.  

Videre er det gjort forenklinger i administrative prosedyrer, spesielt for EU-kommisjonen. Dette kan gjøres fordi de ozonreduserende stoffene er i all vesentlighet faset ut, slik at det kreves mindre administrasjon fra myndighetene.  

Merknader
Rettslige konsekvenser

Nasjonal gjennomføring av forordning (EU) 2024/590 (ny ozonforordning) vil skje ved henvisning i produktforskriften § 6-1. Samtidig vil henvisningen til forordning (EF) nr. 1005/2009 (tidligere ozonforordning) bli fjernet. 

Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel, men det vurderes som nødvendig å videreføre de samme tilpasningene som i tidligere ozonforordning. Dette gjelder særlig unntaket fra kapittel IV om handel, bestemmelser om import og eksport, og innføring av lisenssystem for ozonreduserende stoffer i EU. (Se mer under "vurderinger"). Dersom tilpasningene fra tidligere ozonforordning blir videreført, vil gjennomføring av forordningen ikke ha noen betydelige rettslige konsekvenser i Norge. Eventuelle endringer kan gjøres i produktforskriften kapittel 6, som blant annet hjemler det særnorske forbudet mot import og eksport av ozonreduserende stoffer.  

Forordningen stiller krav til at medlemsstatene sørger for effektive, proporsjonale og avskrekkende sanksjoner som blant annet skal inkludere å bøtelegge, fjerne fra markedet eller konfiskere ulovlige varer og å kunne legge ned forbud mot å bruke, importere eller plassere ozonreduserende stoffer på markedet, jf. artikkel 27. Det vil som følge av denne artikkel 27 kunne være aktuelt å etablere en hjemmel for overtredelsesgebyr i produktforskriften kapittel 6 (slik det er gjort for f-gasser i produktforskriften kapittel 6a) for å oppfylle kravet om bøtelegging. 

Klima- og miljødepartementet mener forordningens krav til nasjonale sanksjoner (penalties) i artikkel 27 ivaretas av produktforskriften og produktkontrolloven, sammenholdt med bestemmelser i forvaltningsloven og straffeloven. Produktkontrolloven har hjemler som gir myndighet til å for eksempel tilbakekalle produkter og nedlegge midlertidig forbud mot blant annet produksjon og innførsel. Klima- og miljødepartementets vurdering er at sanksjonsforpliktelsene kan ivaretas gjennom administrative sanksjoner, slik at det ikke er behov for tilpasninger ut ifra EØS-relevans. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er ingen produksjon, bruk av ozonreduserende stoffer som utgangsmateriale og som hjelpestoff i produksjonsprosess av kjemikalier eller destruksjon av ozonreduserende stoffer i Norge. Ozonforordningens bestemmelser på dette området vil derfor ikke få noen konsekvenser i Norge.  

Det er nye krav til at bygningseiere og entreprenører skal sikre at det ikke skjer utslipp av ozonreduserende stoffer når plater, paneler o.l. fjernes ved renovering, rivning eller ombygging av ulike bygg. Det stilles også krav om at plater, paneler o.l. skal leveres inn til mottak, slik at de ozonreduserende stoffene i skummet kan samles opp og sendes til forsvarlig destruksjon. Dette gjøres allerede i Norge som følge av kravet i avfallsforskriften. Kravet i forordningen vil dermed heller ikke på dette punktet ha vesentlige konsekvenser for norske aktører.  

Nye bestemmelser om å ta vare på brukte haloner og ytterligere nedfasing av bruk over tid gjelder for luftfart, som er en internasjonal bransje. Bestemmelsene vil ikke få vesentlige konsekvenser for norske aktører.  

Kravene til utfasing av ozonreduserende stoffer vil ikke endres som følge av implementeringen og vil derfor ikke medføre kostnader av betydning.Norske aktører vil bli stilt overfor samme krav som aktørene ellers i Europa.  

De administrative kostnadene vil primært være knyttet opp til Miljødirektoratets arbeid med å gjennomføre forordningen i Norge, samt å føre tilsyn med etterlevelse av forordningen. Det er ventet at merkostnadene etter gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil være små. Disse er estimert til noen få ukeverk, og er primært knyttet til å føre tilsyn med etterlevelse av regelverket og behandle søknader om - og gi tillatelser til - import og eksport av de stoffene som det fortsatt er tillatt å importere/eksportere. 

EU-kommisjonen gjennomførte en konsekvensutredning (Impact Assessment) i forbindelse med utarbeidelse av forordningen. De har der estimert at årlige utslipp av ozonreduserende stoffer fra produkter og bygninger i bruk i EU er på om lag 37 millioner CO2-ekvivalenter, eller 6 000 tonn ODP (Ozone Depleting Potential). Det aller meste av dette er fra skum i bygningskonstruksjoner. Disse utslippene er forventet å øke fram til 2030, dersom det ikke gjennomføres bedre tiltak for å unngå utslipp, spesielt ved kondemnering og rivning.  

Kostnadene for virksomheter i EU som forholder seg til reguleringene og for medlemslandene er ventet å være relativt konstante framover. I konsekvensvurderingen knyttet til forslaget skrev Kommisjonen at kostnadene for EU-kommisjonen og Det europeiske miljøbyrået (EEA) var ventet å fortsette å øke fram mot 2025, for deretter å reduseres noe. Økningen skyldes økte personellkostnader for registrering og lisenssystem når det stilles strengere krav til databeskyttelse og sikkerhet.  

Sakkyndige instansers merknader

Foreløpig posisjonsnotat for forslaget til ozonforordning ble sendt ut til SU miljø for innspill/kommentarer 30. juni 2022 med svarfrist 22. august 2022.

EØS-notatet ble behandlet i SU Miljø, der berørte departementer er representert, gjennom skriftlig prosedyre fra 28. oktober 2024 til 11. november 2024. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Vurdering

Bakgrunn

Forordning (EF) nr. 1005/2009 om ozon er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21aa, men med tilpasninger.

Demest vesentlige tilpasningene til forordning (EF) nr. 1005/2009 er at kapittel IVom handel, inkludert import, eksport og lisenssystem for ozonreduserende stoffer i EU samt artiklene 27 og 28 om hhv. rapportering og tilsyn, ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

Behovet for tilpasningene (unntakene) angående import, eksport og lisenssystemet for ozonreduserende stoffer skyldes at Norge - slik bestemmelsene i Montrealprotokollens artikkel 2 punkt 8 er utformet - ikke kan oppfylle sin utfasingsforpliktelseunder Montrealprotokollen gjennom deltakelse i EUs regelverk for utfasing av de ozonreduserende stoffene. Videre faller EUs felles handelspolitikk med tredjeland utenfor EØS-avtalens virkeområde, og vil normalt ikke få anvendelse for EØS/EFTA-statene. Det er imidlertid presisert i EØS-komitébeslutning nr. 202/2012 om innlemmelse av forordning (EF) nr. 1005/2009 i EØS-avtalen at EFTA-landene nasjonalt skal gjennomføre nødvendige tiltak for å innfri sine forpliktelser overfor Montrealprotokollen.  

Tilpasningen til artikkel 27 om rapportering ble vedtatt pga at Norge må selv rapportere til Montrealprotokollen om import og eksport av stoffene. Det er derfor mer hensiktsmessig at aktørene rapporterer til norske miljømyndigheter.

Tilpasningen til artikkel 28 om tilsyn var begrunnet i at miljøtilsyn (inspeksjoner) ikke var innenfor EØS-avtalen. 

Vurdering av ny ozonforordning

Forordning (EU) 2024/590 om ozon vurderes også som EØS-relevant og akseptabel, men med tilpasninger. De fleste behovene for tilpasninger tilsvarer tilpasningene til forordning (EF) nr. 1005/2009 og for øvrig også behovet for tilpasninger til forordning (EU) 2024/573 om fluorinerte klimagasser. 

Det vurderes som nødvendig med unntak for bestemmelser om handel, altså forordningens kapittel IV (artikkel 16-19), samt artikkel 4 nr. 2, artikkel 13 og 14 og artikkel 15 nr. 2, som også gjelder handel. Behovet for unntak har samme begrunnelse som tilpasningene som ble gitt til forordning (EF) nr. 1005/2009, der EFTA-statene også har unntak fra bestemmelsene om handel, kapittel IV (artikkel 15-21).  

Det vurderes som nødvendig med unntak fra deler av ordlyden i artikkel 8 nr. 2 om laboratorie- og analytisk bruk av ozonreduserende stoffer. Behovet for unntak har samme begrunnelse som tilpasningene som ble gitt til tilsvarende bestemmelse i forordning (EF) nr. 1005/2009, dvs. artikkel 10 nr. 2. 

Det er også behov for tilpasning til artikkel 23 (om medlemsstatenes rapportering) og artikkel 24 (om rapportering fra foretak). Tilsvarende bestemmelser i tidligere ozonforordning er også holdt utenfor EØS-avtalen fordi Norge som følge av egne forpliktelser til Montrealprotokollen rapporterer på egne vegne. 

Kapittel VII om håndheving har to bestemmelser (artikkel 25 og 26) knyttet til EUs Tollunion (forordning (EU) 952/2013) og EUs "Customs Risk Management System" som Norge ikke er en del av. Det er behov for å holde Artikkel 26 utenfor EØS-avtalen på samme måte som tilsvarende bestemmelse (artikkel 28) i tidligere ozonforordning. Det er også behov fortilpasning (unntak) fra artikkel 25 nr. 4 tredje avsnitt da denne bestemmelsen henviser til en rettsakt (forordning (EF) nr. 515/97) som ikke er innlemmet i EØS-avtalen.  

I artikkel 27 stilles det krav til at medlemslandene skal sørge for effektive, proporsjonale og avskrekkende sanksjoner ved brudd på forordningens bestemmelser. Dette skal blant annet kunne inkludere å bøtelegge, fjerne fra markedet eller konfiskere ulovlige varer og å kunne legge ned forbud mot å bruke, importere eller plassere ozonreduserende stoffer på markedet. Klima- og miljødepartementets vurdering er at sanksjonsforpliktelsene kan ivaretas gjennom administrative sanksjoner, slik at det ikke er behov for tilpasninger ut ifra EØS-relevans. 

Status

Forordning (EU) 2024/590 om ozonreduserende stoffer ble vedtatt 7. februar 2024, publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 20. februar 2024 og trådte i kraft i EU 12. mars 2024. 

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene. 

Forordning (EU) 2024/590 om ozonreduserende stoffer erstatter forordning (EF) nr. 1005/2009 om ozonreduserende stoffer som trådte i kraft i EU 20. november 2011. Formålet med den nye forordningen er å ytterligere redusere utslippene av ozonreduserende stoffer. Det er gjort endringer for å bedre kunne overvåke den gjenstående bruk av de ozonreduserende stoffene og for å redusere de administrative kostnadene ved å effektivisere og forenkle. Det er ytterligere krav til å sikre at ozonreduserende stoffer som fremdeles er i produkter når produktene eller utstyret kasseres blir tatt vare på for gjenbruk eller destruksjon og det skal sikres at destruering av de ozonreduserende stoffene gjøres i henhold til tekniske spesifikasjoner fastsatt under Montrealprotokollen.