Etter forordning nr. 847/2015 skal betalingsformidlere gi opplysninger om betaleren gjennom hele betalingskjeden, med henblikk på å forebygge hvitvasking og finansiering av terrorisme. Slike opplysninger omfatter betalers navn, adresse, kontonummer, samt fødested og fødselsdato/fødselsnummer/identifikasjonsnummer. Etter forordningen skal betalingsformidlere også gi opplysninger om betalingsmottakeren, herunder betalingsmottakerens navn og kontonummer, gitt at denne er brukt i betalingstransaksjonen, alternativt en transaksjonsidentifikator. Regelene varierer med hjemlandet til betalingsformidlerene som er involvert i betalingen. Betaling foretatt ved debet- og kredittkort, samt mobiltelefoner og annet digitalt utstyr, er unntatt fra forordningens virkeområdet, gitt at disse ikke er blitt benyttet til å overføre midler mellom personer. Etter forordningen er det innført krav om at betalingsmottakerens betalingsformidler skal verifisere betalingsmottakerens identitet for betalinger som overstiger EUR 1 000. Betalingsformidlere er etter forordningen også pålagt å utarbeide risikobaserte retningslinjer for når en pengeoverføring skal gjennomføres, avvises eller stoppes, som følge av manglende opplysninger, samt hvilke tiltak som eventuelt skal gjennomføres i denne sammenheng.

Forordningen inneholder også bestemmelser om behandling av personopplysninger, samt nærmere regler om tilsyn og sanksjoner. Medlemslandene er etter forordningen pålagt å fastsette administrative sanksjoner for overtredelse av forordningens bestemmelser som er effektive, forholdsmessige og preventive. Etter forordningen er medlemslandene også pålagt å publisere ilagte sanksjoner.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av forordning nr. 847/2015 i EØS-avtalen vil stille krav om endring av norsk hvitvaskingsregelverk. Hvitvaskingslovutvalget har anbefalt at forordningen inkorporeres i forskrift til ny hvitvaskingslov. Høringen finnes her. Høringen hadde frist 1. april 2017.

Økonomiske og administrative konsekvenser
De skjerpede pliktene for betalingstjenesteleverandører antas å kunne medføre økte økonomiske og administrative byrder, særlig i forbindelse med oppdatering av rutiner og systemer til oppfyllelse av forordningens krav.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er behandlet i SU for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, og ansett EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Europaparlaments og Rådsforordning nr. 847/2015 antas å være EØS-relevant og akseptabel.

En eventuell innlemmelse av forordning nr. 847/2015 i EØS-avtalen vil innebære endring av hvitvaskingsregelverket.

Behov for tekniske tilpasninger gjelder dato for ikrafttredelse.

Status
Europaparlaments og Rådsforordning nr. 847/2015 ble vedtatt 20. mai 2015, og skal være trådt i kraft i EU fra 26. juni 2017.

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen i desember 2018, men EØS-komitebeslutningen vil ikke tre i kraft før EFTA-landene har opphevet det konstitusjonelle forbeholdet.