Persistente organiske forbindelser (POPs): endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) nr. 519/2012 av 19. juni 2012 som endrer europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004 om persistente organiske forbindelser hva angår vedlegg I
Commission Regulation (EU) No 519/2012 of 19 June 2012 amending Regulation (EC) No 850/2004 of the European Parliament and of the Council on persistent organic pollutants as regards Annex I
Norsk forskrift kunngjort 29.07.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.5.2013)
Sammendrag av innhold
Forordning (EF) nr. 850/2004 om persistente organiske miljøgifter (POPs) omfatter bestemmelser om produksjon, omsetning, bruk, utslipp og avfallsbehandling i henhold til krav i den globale Stockholm-konvensjonen om POPs og ECE POPs-protokollen under konvensjonen om langtransporterte grensekryssende luftforurensning. Forordningen har også bestemmelser om blant annet overvåkning, informasjonsutveksling og teknisk bistand. Målet med Stockholm-konvensjonen er å beskytte menneskers helse og miljøet mot stoffer som ikke brytes ned, og som hoper seg opp i mennesker og miljøet, også langt fra der de produseres og benyttes.
Det er besluttet å tilføye stoffene hexaklorbutadien, polyklorerte naftalener (PNC), kortkjedede klorparaffiner (SCCP) i POPs-protokollen i Langtransportkonvensjonen og endosulfan i Stockholm-konvensjonen. Det nødvendiggjør endringer i vedlegg I, del A (forbud) og B (restriksjoner) til forordning (EF) nr. 850/2004 for å inkludere disse nye stoffene som er anført i POPs-avtalene.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten: Hovedrettsakten - forordning (EF) nr. 850/2004 - er hjemlet i traktatens artikkel 175 (1).
Rettslige konsekvenser: Forordning (EF) nr. 850/2004 ble innlemmet i EØS-avtalen i 2007 ved EØS-komitebeslutning nr. 107/2007. Forordningen er gjennomført i norsk rett ved kapittel 4 i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). En gjennomføring av forordning (EU) nr. 519/2012 vil skje ved endringer i produktforskriften.
Administrative/økonomiske konsekvenser: En gjennomføring av rettsakten anses ikke å ha vesentlige administrative/økonomiske konsekvenser ut over arbeidet med gjennomføringsforskrift da stoffene ikke er i bruk i Norge.
Gruppe 2: Rettsakten er vurdert til å omfattes av gruppe 2, det vil si rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for handelsforenkling.
Høringsdokumenter knyttet til forskriftsendringer legges ut på hjemmesiden til Klima- og forurensningsdirektoratet - www.klif.no
Vurdering
Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Hovedrettsakten - forordning (EF) nr. 850/2004 - er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Forordning (EU) nr. 519/2012 er en oppdatering og forbedring av regelverket på området, og videre en oppdateringer/forbedringer POPs-protokollen i Langtransportkonvensjonen og i Stockholm-konvensjonen. De aktuelle stoffene er ikke lengre i bruk og/eller omfattet av reguleringer i Norge. Det er imidlertid svært positivt at de også nå omfattes av konvensjonen som regulerer POPs internasjonalt.
Status
Rettsakten ble vedtatt 19. juni 2012 og innlemmet i EØS-avtalen 3. mai 2013 ved EØS-komitebeslutning nr. 69/2013.
Norge deltar aktivt i arbeidet med POPs og er i kontakt med berørte parter. Videre er Norge en selvstendig part i de internasjonale avtalene.
Sammendrag av innhold
Forordning (EF) nr. 850/2004 om persistente organiske miljøgifter (POPs) omfatter bestemmelser om produksjon, omsetning, bruk, utslipp og avfallsbehandling i henhold til krav i den globale Stockholm-konvensjonen om POPs og ECE POPs-protokollen under konvensjonen om langtransporterte grensekryssende luftforurensning. Forordningen har også bestemmelser om blant annet overvåkning, informasjonsutveksling og teknisk bistand. Målet med Stockholm-konvensjonen er å beskytte menneskers helse og miljøet mot stoffer som ikke brytes ned, og som hoper seg opp i mennesker og miljøet, også langt fra der de produseres og benyttes.
Det er besluttet å tilføye stoffene hexaklorbutadien, polyklorerte naftalener (PNC), kortkjedede klorparaffiner (SCCP) i POPs-protokollen i Langtransportkonvensjonen og endosulfan i Stockholm-konvensjonen. Det nødvendiggjør endringer i vedlegg I, del A (forbud) og B (restriksjoner) til forordning (EF) nr. 850/2004 for å inkludere disse nye stoffene som er anført i POPs-avtalene.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten: Hovedrettsakten - forordning (EF) nr. 850/2004 - er hjemlet i traktatens artikkel 175 (1).
Rettslige konsekvenser: Forordning (EF) nr. 850/2004 ble innlemmet i EØS-avtalen i 2007 ved EØS-komitebeslutning nr. 107/2007. Forordningen er gjennomført i norsk rett ved kapittel 4 i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). En gjennomføring av forordning (EU) nr. 519/2012 vil skje ved endringer i produktforskriften.
Administrative/økonomiske konsekvenser: En gjennomføring av rettsakten anses ikke å ha vesentlige administrative/økonomiske konsekvenser ut over arbeidet med gjennomføringsforskrift da stoffene ikke er i bruk i Norge.
Gruppe 2: Rettsakten er vurdert til å omfattes av gruppe 2, det vil si rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for handelsforenkling.
Høringsdokumenter knyttet til forskriftsendringer legges ut på hjemmesiden til Klima- og forurensningsdirektoratet - www.klif.no
Vurdering
Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Hovedrettsakten - forordning (EF) nr. 850/2004 - er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Forordning (EU) nr. 519/2012 er en oppdatering og forbedring av regelverket på området, og videre en oppdateringer/forbedringer POPs-protokollen i Langtransportkonvensjonen og i Stockholm-konvensjonen. De aktuelle stoffene er ikke lengre i bruk og/eller omfattet av reguleringer i Norge. Det er imidlertid svært positivt at de også nå omfattes av konvensjonen som regulerer POPs internasjonalt.
Status
Rettsakten ble vedtatt 19. juni 2012 og innlemmet i EØS-avtalen 3. mai 2013 ved EØS-komitebeslutning nr. 69/2013.
Norge deltar aktivt i arbeidet med POPs og er i kontakt med berørte parter. Videre er Norge en selvstendig part i de internasjonale avtalene.