Plastmaterialer og -gjenstander i kontakt med næringsmidler
Kommisjonsforordning (EF) nr. 975/2009 av 19. oktober 2009 som endrer direktiv 2002/72/EF om plastmaterialer og -gjenstander i kontakt med næringsmidler
Commission Regulation (EC) No 975/2009 of 19 October 2009 amending Directive 2002/72/EC relating to plastic materials and articles intended to come into contact with foodstuffs
Norsk forskrift kunngjort 11.5.2010
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.12.2009)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsdirektiv 2002/72/EF om plastmaterialer og -gjenstander i kontakt med næringsmidler (plastdirektivet) inneholder en fellesskapsliste over monomerer og andre startsubstanser som kan brukes i produksjon av matkontaktmaterialer i plast. Plastdirektivet inneholder likeledes en liste over tillatte additiver. Virksomheter kan søke om å få ytterligere stoffer inn på listene. EFSA vil da evaluere stoffene og gi sin anbefaling til Kommisjonen.
På bakgrunn av EFSAs positive evaluering av nye søknader fra flere virksomheter har kommisjonen vedtatt forordning (EF) nr. 975/2009. Denne innebærer en utvidelse av listene over godkjente stoffer. Listen over monomerer og andre startsubstanser blir utvidet med 6 nye stoffer, og listen over additiver blir utvidet med 25 nye stoffer. Det er fastsatt en grenseverdi for hvert stoff som begrenser hvor mye av stoffet som maksimalt kan migrere til næringsmiddelet.
Plastdirektivet inneholder også en liste over lipofile substanser der det er innført en fettreduksjonsfaktor (FRF). FRF skal korrigere den migrasjonen man måler i næringsmidler som inneholder over 20 % fett, slik at det blir sammenlignbart med migrasjon til andre typer næringsmidler. Denne listen blir også tilført 4 nye stoffer.
Merknader
Gjeldende regelverk for plastmaterialer i kontakt med næringsmidler er gjennomført i forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften). Forskriften er harmonisert med EUs regelverk på området. Rettsakten krever endringer i forskriften.
Konsekvenser for virksomhetene: Endringen innebærer at virksomheter kan bruke flere nærmere angitte stoffer som monomerer og startsubstanser og som additiver til bruk i plast i matkontaktmaterialer. Plastdirektivet er endret en rekke ganger på bakgrunn av EFSAs risikovurderinger, og industrien er innforstått med at vurderingene er basisen for regulering av matkontaktmaterialer. Industrien har selv fremskaffet de dataene som er grunnlaget for risikovurderingene og bør være forberedt på de restriksjonene og grenseverdier som kommer.
I de tilfellene den innsendte dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig til at det kan etableres en spesifikk migrasjonsgrense vil industrien kunne bli påført kostnader ved at nye data må fremsendes. De økte kostnadene påløper ved at de enten må omformulere sine produkter slik at en lavere grenseverdi kan overholdes eller, hvis stoffet ikke blir ført opp på positivlisten, at de må substituere stoffet med et annet. Den delen av industrien som ikke er med på å fremskaffe data for vurdering av EFSA vil også, naturlig nok, også måtte gjøre en omstilling som følge av grenseverdiene som suksessivt blir innført i regelverket.
Totalt sett vil det for industrien være lønnsomt, da dette høyst sannsynlig er basert på økonomisk fordelaktige forbedringer av stofflistene.
Konsekvenser for forbrukerne: Stoffene har vært igjennom en vitenskapelig evalueringsprosedyre i EFSA, og alle stoffene er vurdert som trygge i bruk til produksjon av plast i matkontaktmaterialer. For forbrukerne vil ikke endringen få noen konsekvenser, ei heller noen helsegevinst.
Konsekvenser for Mattilsynet: Mattilsynet ser positivt på at stoffer blir regulert med grenseverdier som kan følges opp ved tilsyn, og har ingen kommentarer til utvidelsen av listene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 19. oktober 2009 og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsdirektiv 2002/72/EF om plastmaterialer og -gjenstander i kontakt med næringsmidler (plastdirektivet) inneholder en fellesskapsliste over monomerer og andre startsubstanser som kan brukes i produksjon av matkontaktmaterialer i plast. Plastdirektivet inneholder likeledes en liste over tillatte additiver. Virksomheter kan søke om å få ytterligere stoffer inn på listene. EFSA vil da evaluere stoffene og gi sin anbefaling til Kommisjonen.
På bakgrunn av EFSAs positive evaluering av nye søknader fra flere virksomheter har kommisjonen vedtatt forordning (EF) nr. 975/2009. Denne innebærer en utvidelse av listene over godkjente stoffer. Listen over monomerer og andre startsubstanser blir utvidet med 6 nye stoffer, og listen over additiver blir utvidet med 25 nye stoffer. Det er fastsatt en grenseverdi for hvert stoff som begrenser hvor mye av stoffet som maksimalt kan migrere til næringsmiddelet.
Plastdirektivet inneholder også en liste over lipofile substanser der det er innført en fettreduksjonsfaktor (FRF). FRF skal korrigere den migrasjonen man måler i næringsmidler som inneholder over 20 % fett, slik at det blir sammenlignbart med migrasjon til andre typer næringsmidler. Denne listen blir også tilført 4 nye stoffer.
Merknader
Gjeldende regelverk for plastmaterialer i kontakt med næringsmidler er gjennomført i forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften). Forskriften er harmonisert med EUs regelverk på området. Rettsakten krever endringer i forskriften.
Konsekvenser for virksomhetene: Endringen innebærer at virksomheter kan bruke flere nærmere angitte stoffer som monomerer og startsubstanser og som additiver til bruk i plast i matkontaktmaterialer. Plastdirektivet er endret en rekke ganger på bakgrunn av EFSAs risikovurderinger, og industrien er innforstått med at vurderingene er basisen for regulering av matkontaktmaterialer. Industrien har selv fremskaffet de dataene som er grunnlaget for risikovurderingene og bør være forberedt på de restriksjonene og grenseverdier som kommer.
I de tilfellene den innsendte dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig til at det kan etableres en spesifikk migrasjonsgrense vil industrien kunne bli påført kostnader ved at nye data må fremsendes. De økte kostnadene påløper ved at de enten må omformulere sine produkter slik at en lavere grenseverdi kan overholdes eller, hvis stoffet ikke blir ført opp på positivlisten, at de må substituere stoffet med et annet. Den delen av industrien som ikke er med på å fremskaffe data for vurdering av EFSA vil også, naturlig nok, også måtte gjøre en omstilling som følge av grenseverdiene som suksessivt blir innført i regelverket.
Totalt sett vil det for industrien være lønnsomt, da dette høyst sannsynlig er basert på økonomisk fordelaktige forbedringer av stofflistene.
Konsekvenser for forbrukerne: Stoffene har vært igjennom en vitenskapelig evalueringsprosedyre i EFSA, og alle stoffene er vurdert som trygge i bruk til produksjon av plast i matkontaktmaterialer. For forbrukerne vil ikke endringen få noen konsekvenser, ei heller noen helsegevinst.
Konsekvenser for Mattilsynet: Mattilsynet ser positivt på at stoffer blir regulert med grenseverdier som kan følges opp ved tilsyn, og har ingen kommentarer til utvidelsen av listene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 19. oktober 2009 og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.