BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.12.2024)

Status

Prosessen i EU
Direktivet er formelt vedtatt og har trådt i kraft i EU. I mars i år ble det enighet om direktivforslaget i trilogforhandlingene. EU-parlamentet vedtok direktivet 17. september og Rådet gjorde det samme 14. oktober. 11. november ble direktivet publisert i Official Journal. Det trådte i kraft 1. desember og gjennomføringsfristen for medlemsstatene er 2. desember 2026.

EU-kommisjonen vil nedsette en implementeringsgruppe. Første møte er planlagt 12. desember 2024. Departementet og EFTA-sekretariatet vil delta som observatører.

Prosessen i Norge
Direktivforslaget er til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Departementet arbeider nå med å vurdere EØS-relevans og kartlegge innholdet i de konkrete artiklene, for å få klarhet i hva direktivet ev. vil bety for norsk rett, og planlegge ev. prosess med nasjonal gjennomføring.

Gjennom 2022 og 2023 har departementet forelagt Kommisjonens direktivforslag for partene i arbeidslivet, berørte departementer og etater, for å innhente eventuelle synspunkter. Departementet har også informert om endelig vedtatt direktiv i møte med partene november 2024.

Direktivet formål
Kommisjonen ønsker å bedre arbeidsforholdene for personer som arbeider for digitale arbeidsplattformer. Direktivets formål er:

• Å forbedre arbeidsforholdene for personer som utfører plattformarbeid ved å fastlegge personens status som henholdsvis arbeidstaker eller oppdragstaker på korrekt måte
• Å fremme transparens, rettferdighet og ansvarlighet i måten algoritmer styrer arbeidet
• Å fremme transparens i plattformarbeid på tvers av grenser og styrke håndheving av relevant regelverk

Sammendrag av hovedinnhold
Plattformdirektivet er basert på Europakommisjonens forslaget fremmet 9. desember 2021. Direktivet består av tre hoveddeler:

1. Presumpsjonsregel for arbeidstakerklassifisering
   Presumpsjonsregelen er kjernen i direktivet og skal bidra til å sikre riktig klassifisering av plattformarbeidere, enten som arbeidstakere eller selvstendig oppdragstakere. Dersom det foreligger reelle forhold som tilsier at plattformselskapet utøver kontroll og ledelse, skal plattformarbeideren presumeres å være arbeidstaker. Hvis plattformselskapet er uenig, kan presumpsjonen bestrides. Bevisbyrden vil da ligge på plattformselskapet. Ordlyden i direktivet på dette punktet er blitt betydelig utvannet gjennom trilogforhandlingene. Nå er det opp til hvert enkelt medlemsland å sikre effektive prosedyrer for å avklare arbeidstakerstatus. Det er også et større nasjonalt handlingsrom i utformingen av presumpsjonsregelen.
    
2. Algoritmestyring og beskyttelse mot overvåkning
   Direktivet har et eget kapittel om algoritmestyring, for å bidra til mer transparens i hvordan algoritmer brukes. Plattformarbeidernes rett til informasjon om algoritmebruk skal styrkes, det er forbudt å bruke bestemte typer av informasjon, som fysisk og mental helse, større beslutninger skal tas av et menneske og ikke en maskin, og selskapene skal evaluere risikoen for diskriminering som følge av automatiserte beslutninger. Reglene er banebrytende, da EU-lovgivning for første gang regulerer algoritmestyring og kunstig intelligens i arbeidslivet.
    
3. Håndheving
   Plattformarbeid kan være grensekryssende. Selskapet kan holde til i et land mens arbeidet utføres i et annet. For å sikre transparens på tvers av landegrenser og styrke håndheving av relevant regelverk, har direktivet til dels detaljerte og omstendelige regler om hvordan offentlige etater og tilsynsmyndigheter skal samarbeide og hvilken informasjon som skal utveksles.

Merknader
Rettslige konsekvenser
De rettslige konsekvenser er under utredning.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser må vurderes nærmere.

Vurdering

Direktivforslaget er under vurdering.