(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.12.2025)

Status i EU

Direktivet ble vedtatt 23. oktober 2024, publisert i EU-tidende 11. november 2024 og trådte i kraft i EU 1. desember 2024. Gjennomføringsfristen for EUs medlemsstater er 2. desember 2026.

EU-kommisjonen har nedsatt en implementeringsgruppe hvor medlemsstatene deltar og diskuterer hvordan direktivet skal gjennomføres nasjonalt. Arbeidslivets parter på europeisk nivå inviteres til noen utvalgte møter. Departementet og EFTA-sekretariatet deltar i gruppen som observatører. Gruppen har avholdt åtte møter fra desember 2024 til desember 2025. Det vil bli utarbeidet en rapport som forventes å bli publisert og offentlig tilgjengelig første halvdel av 2026.

Status i EØS/EFTA-statene

Direktivet er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Prosessen i Norge

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderer direktivet som EØS-relevant og akseptabelt. Departementet arbeider med å kartlegge det nærmere innholdet i de konkrete artiklene og hvilke konsekvenser direktivet vil få for norsk rett

Direktivets hovedformål

Direktivets hovedformål er å forbedre arbeidsforholdene og beskyttelsen av personopplysninger i forbindelse med plattformarbeid gjennom å:

• innføre tiltak som gjør det lettere å fastslå korrekt arbeidsrettslig status for personer som utfører plattformarbeid,
• fremme transparens, rettferdighet, menneskelig tilsyn, sikkerhet og ansvarlighet i måten algoritmer styrer arbeidet, og
• fremme transparens i plattformarbeid, også på tvers av landegrenser.

Direktivets hovedinnhold

Direktivet fastsatter minimumsrettigheter som gjelder for alle plattformarbeidere som juridisk anses å være arbeidstakere etter direktivet. I tillegg gjelder bestemmelsene om behandling av personopplysninger i forbindelse med algoritmestyring for alle fysiske personer som utfører plattformarbeid i EU, uavhengig av ansettelsesstatus (både arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere). Digitale arbeidsplattformer som organiserer plattformarbeid i EU, er omfattet av direktivet uavhengig av etableringssted.

Direktivet er et minimumsdirektiv med 32 bestemmelser, inndelt i seks kapitler. Notatet behandler de mest sentrale artiklene og innenfor hver artikkel behandles det mest sentrale innholdet.

Kapittel 1 inneholder generelle bestemmelser om formål og anvendelsesområde. Særlig sentral er artikkel 2 som inneholder en rekke definisjoner som er av betydning for direktivets anvendelsesområde.

Direktivet omfatter «digitale arbeidsplattformer», som er en fysisk eller juridisk person, og hvor følgende fire kriterier er oppfylt:
- tjenesten må helt eller delvis leveres ved hjelp av elektroniske midler som en nettside eller mobilapplikasjon,
- det må skje på forespørsel fra en tjenestemottaker,
- en nødvendig og vesentlig del, er at arbeidet må organiseres og utføres av enkeltpersoner mot vederlag, uavhengig av om arbeidet utføres online eller på et bestemt sted, og
- bruk av automatiserte overvåkningssystemer eller automatiserte beslutningssystemer.

Selskaper med hovedformål å drive utleie eller videresalg av varer for privatpersoner er ikke omfattet av direktivet.

«Plattformarbeid» defineres som arbeid organisert gjennom en digital arbeidsplattform, som utføres i EU, av en fysisk person, på grunnlag av et kontraktsforhold mellom den digitale arbeidsplattformen eller en formidler/et mellomledd og den fysiske personen, og uavhengig av om det foreligger et kontraktsforhold mellom den fysiske personen som utfører arbeidet eller mellomleddet og tjenestemottakeren.

En «person som utfører plattformarbeid» defineres som en fysisk person som utfører plattformarbeid, uavhengig av hvordan partene betegner forholdet eller den kontraktsmessige betegnelsen mellom den fysiske personen og den digitale arbeidsplattformen. Arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere er omfattet av denne definisjonen.

En «plattformarbeider» defineres som enhver person som utfører plattformarbeid som har en arbeidsavtale eller et arbeidsforhold definert etter lov, kollektive avtaler eller etter gjeldende rett i medlemsstatene, der det er tatt hensyn til EU-domstolens praksis.

En formidler/mellomledd («intermediary») er definert som en fysisk eller juridisk person som har som formål å gjøre plattformarbeid tilgjengelig for eller gjennom en digital arbeidsplattform, ved å inngå et kontraktsforhold både med den digitale arbeidsplattformen og personen som utfører plattformarbeidet, eller befinner seg i en underleverandørkjede («subcontracting chain») mellom den digitale arbeidsplattformen og personen som utfører plattformarbeid.

Med «automatiserte overvåkningssystemer» menes systemer som ved hjelp av elektroniske midler brukes til eller støtter overvåkning av, tilsyn med eller evaluering av arbeidsresultater av personer som utfører plattformarbeid, eller aktiviteter som utføres i arbeidsmiljøet, herunder innsamling av personopplysninger.

Med «automatiserte beslutningssystemer» menes systemer som ved hjelp av elektroniske midler brukes til å fatte eller støtte beslutninger som i vesentlig grad påvirker personer som utfører plattformarbeid, herunder arbeidsforholdene for plattformarbeidere, særlig beslutninger som påvirker deres kontraktsforhold, tilgang til og organisering av arbeidsoppgaver, deres inntekt, inkludert prising av individuelle oppdrag, deres sikkerhet og helse, arbeidstid, tilgang til opplæring, forfremmelse, samt deres kontraktsmessige status som avskjed, suspensjon eller oppsigelse av deres konto hos selskapet.

Etter artikkel 3 skal medlemsstatene treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at personer som utfører plattformarbeid og har et kontraktsforhold med en formidler/mellomledd, har samme grad av beskyttelse i henhold til direktivet som personer som har et direkte kontraktsforhold med en digital arbeidsplattform. Ved behov og der det er nødvendig skal medlemsstatene også, i tråd med nasjonal lovgivning og praksis, etablere mekanismer som omfatter solidaransvar.

Kapittel 2 omhandler fastsettelsen av tilknytningsstatus. Medlemsstatene pålegges å sikre at det finnes tilstrekkelige prosedyrer for å fastsette korrekt ansettelsesstatus for personer som utfører plattformarbeid. Ved fastsettelsen av ansettelsesstatus er det i hovedsak de reelle og ikke formelle forholdene som er avgjørende, jf. artikkel 4. Ved fastsettelsen skal det tas hensyn til bruken av automatiserte overvåkningssystemer eller automatiserte beslutningssystemer i organiseringen av arbeidet.

Artikkel 5 fastsetter en presumpsjonsregel for arbeidstakerklassifisering, som er et helt sentralt element i direktivet. Kontraktsforholdet mellom en digital arbeidsplattform og en person som utfører plattformarbeid, skal presumeres å være et arbeidsforhold, dersom det foreligger faktiske omstendigheter som indikerer styring og kontroll. Dersom den digitale arbeidsplattformen bestrider presumpsjonen, har plattformen bevisbyrden.

Personer som utfører plattformarbeid, og i samsvar med nasjonal rett og praksis deres representanter, skal etter artikkel 5 ha rett til å innlede nærmere angitte prosesser med sikte på å fastlegge korrekt tilknytningsform for den som utfører plattformarbeidet.

Dersom en nasjonal kompetent myndighet antar at en person som utfører plattformarbeid kan være feilklassifisert, skal den treffe hensiktsmessige tiltak eller innlede prosesser, i samsvar med nasjonal rett og praksis, for å fastslå vedkommendes korrekte tilknytningsstatus.

Artikkel 6 pålegger medlemsstatene å etablere et rammeverk, med nærmere angitte støttetiltak for å sikre effektiv gjennomføring og etterlevelse av presumpsjonsregelen i artikkel 5.

Kapittel 3 regulerer hvordan digitale arbeidsplattformer skal kunne styre virksomheten ved hjelp av algoritmer. Artiklene 7–11 og 15 gjelder overfor alle personer som utfører plattformarbeid (arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere), mens artiklene 12–14 kun gjelder for plattformarbeidere (arbeidstakere). Dette kapittelet bygger på personvernreglene i forordning (EU) 2016/679 (GDPR). På noen punkter gis det regler som utfyller og spesifiserer GDPR.

Artikkel 7 har detaljerte regler som begrenser hvordan digitale arbeidsplattformer skal kunne behandle personopplysninger ved hjelp av automatiserte overvåkings- eller beslutningssystemer.

Artikkel 8 pålegger den digitale arbeidsplattformen å gjennomføre en vurdering av personvernkonsekvenser for behandling av personopplysninger som gjøres ved hjelp av automatiserte overvåkningssystemer eller automatiserte beslutningssystemer som omhandlet i GDPR artikkel 35 nr. 1. Synspunkter fra personer som utfører plattformarbeid og deres representanter skal innhentes. Den digitale arbeidsplattformen blir også pålagt å dele den endelige personvernkonsekvensvurderingen med representanter for personer som utfører plattformarbeid.

Artikkel 9 oppstiller detaljerte krav til digitale arbeidsplattformer om å gi personer som utfører plattformarbeid, plattformarbeidere, representanter for disse og, på forespørsel, kompetente nasjonale myndigheter informasjon om bruk av automatiserte overvåkningssystemer og beslutningssystemer.

Artikkel 10 og 11 har regler som stiller krav om at digitale arbeidsplattformer utfører regelmessig menneskelig overvåking av virkningen av individuelle beslutninger tatt eller støttet av automatiserte overvåkningssystemer eller automatiserte beslutningssystemer som har betydning for arbeidsforholdene og likebehandling. Arbeidstakerrepresentanter skal involveres i dette.

I artikkel 12 er det regler om HMS, og det presiseres at denne artikkelen kun gjelder for plattformarbeidere og digitale arbeidsplattformer som er definert som arbeidsgivere. Artikkel 13–15 har regler om informasjon, konsultasjon og drøftelse, samt spesifikke ordninger for representanter for personer om utfører plattformarbeid, men som ikke er arbeidstakere.

Kapittel 4 omhandler transparens i forbindelse med plattformarbeid. Her gis det regler som skal sørge for at nasjonale myndigheter og plattformarbeidenes representanter får relevant informasjon om digitale arbeidsplattformers virksomhet.

Kapittel 5 inneholder artikler om rettsmidler og håndheving. Etter artikkel 18 skal medlemsstatene sørge for at personer som utfører plattformarbeid og har fått sine rettigheter etter dette direktivet brutt, har tilgang til effektiv og upartisk tvisteløsning og klageadgang, inkludert passende kompensasjon for den skade som er påført. Dette gjelder også etter at kontraktsforholdet har opphørt.

Representanter for personer som utfører plattformarbeid eller andre som har legitim interesse i å forsvare rettighetene til personer som utfører plattformarbeid, skal for å ivareta rettigheter og plikter som følger av direktivet, få anledning til å delta i rettslige og administrative prosesser. Artikkelen åpner også for kollektiv representasjon, når dette følger av nasjonal rett og praksis, jf. artikkel 19.

Artikkel 20 slår fast at medlemsstatene skal sørge for at digitale arbeidsplattformer skal tilrettelegge for at personer som utfører plattformarbeid kan kommunisere med hverandre og bli kontaktet av representanter for personer som utfører plattformarbeid. Kommunikasjonskanalene må være i overensstemmelse med GDPR.

Artikkel 21 stiller krav til medlemstatene om å legge til rette for at nasjonale domstoler, eller andre kompetente myndigheter, har kompetanse til å pålegge digitale arbeidsplattformer å fremlegge bevis plattformen besitter i saker som gjelder bestemmelsene i dette direktivet.

Medlemstatene plikter å sikre personer som utfører plattformarbeid og deres representanter effektiv beskyttelse mot ugunstig behandling eller negative konsekvenser fra den digitale arbeidsplattformen knyttet til å påberope seg brudd på bestemmelser vedtatt i henhold til direktivet, jf. artikkel 22.

Artikkel 23 pålegger medlemsstatene å treffe nødvendige tiltak for å forby avskjedigelse, oppsigelse og lignende tiltak rettet mot personer som utfører plattformarbeid, som er begrunnet i at hen har utøvet rettigheter som følger av direktivet. Denne bestemmelsen gjelder både plattformarbeidere som er arbeidstakere, og personer som utfører plattfromarbeid uten å være arbeidstakere.

Artikkel 24 gjelder tilsyn og sanksjoner. Det fremgår her at den eller de tilsynsmyndigheter som er ansvarlig for å overvåke etterlevelsen av GDPR, også er ansvarlige for å overvåke og håndheve anvendelsen av artiklene 7–11 i dette direktivet når det gjelder databeskyttelse i tråd med kapitlene VI, VII og VIII i GDPR. De kompetente nasjonale myndigheter pålegges, der det er relevant, å samarbeide for å sikre håndhevelse av direktivet innenfor sine kompetanseområder. Medlemsstatene skal også å sørge for effektive, forholdsmessige og preventive sanksjoner for brudd på rettigheter gitt i henhold til direktivet og effektiv anvendelse av disse, blant annet gjennom økonomiske sanksjoner.

Kapittel 6 inneholder generelle bestemmelser, blant annet om beskyttelsesnivå, sosial dialog, informasjon om nasjonale reguleringer og ikrafttredelse. Medlemsstatene kan gi plattformarbeidere bedre rettigheter enn det som følger av direktivet. Direktivet kan ikke brukes til å redusere eksisterende beskyttelsesnivå for plattformarbeidere, jf. artikkel 26.

Artikkel 28 åpner for at medlemsstatene ved lov eller gjennom kollektive avtaler, kan fastsette mer spesifikke regler for å sikre beskyttelsen av rettigheter og friheter ved behandling av personopplysninger om personer som utfører plattformarbeid.

Merknader

Direktivet er hjemlet i TEUV art. 153(2) b, jf. art. 153(1) b og art. 16(2).

Rettslige konsekvenser i Norge
Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil kreve lovendringer, primært når det gjelder reguleringen av arbeidsvilkår og arbeidsmiljø, samt personvern. De nærmere rettslige konsekvensene er under utredning. Ettersom gjennomføring av direktivet krever lovendringer, er det tatt forbehold om Stortingets samtykke til å innlemme direktivet i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser 
Direktivet legger nye plikter på digitale arbeidsplattformer som omfattes av direktivets virkeområde. Dette omfatter blant annet ansvar for rett klassifisering av arbeidsrettslig tilknytningsstatus og å dele informasjon om bruk av automatiserte overvåkingssystemer eller automatiserte beslutningssystemer.  

Direktivet gir nye rettigheter til personer som utfører plattformarbeid, og til deres representanter.

Direktivet har også økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene i form av nye tilsynsoppgaver og støtte- og informasjonstiltak.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonens direktivforslag har vært forelagt for partene i arbeidslivet, berørte departementer og etater for skriftlige innspill. Departementet har også drøftet det vedtatte direktivet med partene i flere møter i 2024 og 2025.

Direktivet ble sist behandlet i spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø (der berørte departementer er representert) sitt møte 26.2.2025.

Vurdering

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderer direktivet som EØS-relevant og akseptabelt.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13