Postdirektivet (tredje): endringsbestemmelser om fullføring av det indre marked for posttjenester
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/6/EF av 20. februar 2008 om endring av direktiv 97/67/EF vedrørende full realisering av det indre marked for posttjenester i Fellesskapet
Directive 2008/6/EC of the European Parliament and of the Council of 20 February 2008 amending Directive 97/67/EC with regard to the full accomplishment of the internal market of Community postal services
Norsk forskrift om delt ikrafttredelse av lov kunngjort 19.4.2024
Redaksjonens kommentar
Tolv år etter at EUs tredje postdirektiv ble vedtatt, ble direktivet 25. september 2020 besluttet innlemmet i EØS-avtalen. EUs første og andre postdirektiv ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen i henholdsvis 1998 og 2002. Det tredje direktivet medfører full liberalisering av all brevpost. Europakommisjonen gjennomførte høsten 2020 en høring om erfaringene med postdirektivet. EØS-komitebeslutningen ble ratifisert av Liechtenstein 20. desember 2022 og beslutningen trådte i kraft 1. februar 2023.
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.6.2020)
Sammendrag av innhold
Det tredje postdirektivet ble vedtatt 27. februar 2008. Dato for gjennomføring av liberaliseringen av det indre markedet for posttjenester er satt til 31. desember 2010 med mulighet for enkelte navngitte medlemsstater til å utsette liberaliseringen i ytterligere to år - det vil si til 31. desember 2012. Bakgrunnen for det tredje postdirektivet er ønsket om å utnytte fordelene ved det indre markedet for posttjenester fullt ut gjennom en full liberalisering av hele markedet. Posttjenester i Fellesskapet er i dag regulert gjennom postdirektivet fra 1997 (97/67/EF) med to endringsdirektiv som garanterer borgerne posttjenester av høy kvalitet. Direktivet har høyest mulig tjenestekvalitet som mål, gjennom en progressiv åpning av markedet ved gradvis å redusere omfanget av eneretten (fra 2006 redusert til 50 gram). Det tredje direktivet er det siste steget i en lang reformprosess, der man allerede har sett at store deler av det europeiske postmarkedet har blitt liberalisert. Direktivet pålegger medlemsstatene fortsatt å opprettholde universelle tjenester for alle kunder når det gjelder innsamling og levering av post minst fem dager i uken til overkommelige priser i hele territoriet.
Merknader
Ny postlov, som blant annet gjennomfører EUs tredje posdirektiv, trådte i kraft 1. januar 2016.
Rettslige konsekvenser
Det tredje postdirektiv er innholdsmessig gjennomført i Norge ved lov av 4. september 2015 om posttjenester (postloven) og antas ikke å medføre behov for ytterligere regelverksendring.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det tredje postdirektiv vil ikke medføre nevneverdige økonomiske eller administrative kosekvenser på nåværende tidspunkt.
Sakkyndige instansers merknader
SU Kommunikasjoner anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Samferdselsdepartementet har utredet konsekvenser av direktivet i flere rapporter:
- red utredning av konsekvensene, rapport og tilleggsrapport (Samfunns- og næringslivsforskning)
- Konsekvenser for statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester (Oslo Economics)
- Konsekvenser av å benytta reservasjonsretten (Kluge Advokatfirma)
- Effekter på lønns- og arbeidsvilkår i land som har liberalisert postmarkedet (Copenhagen Economics)
Konklusjon
Direktivet er EØS-relevant og det tas sikte på å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Det er ikke aktuelt å be om tilpasningstekst.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20
Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20
Status
Direktivet er vedtatt i EU. Norge har tidligere ønsket å benytte reservasjonsretten i EØS-avtalen artikkel 102. Solberg-regjeringen ønsker å ta inn tredje postdirektiv i EØS-avtalen, noe som ble meddelt EU-siden på EØS-rådets møte 19. november 2013.
Det ble utarbeidet et utkast til EØS-komitebeslutning som Norge har gitt svar på 27. mai 2016. Utkast til EØS-komitebeslutning er klarert av EØS/EFTA-landene