(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.1.2026)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2023/988 av 10. mai 2023 om produktsikkerhet (produktsikkerhetsforordningen) fikk virkning i EU fra 13. desember 2024. Forordningen opphever og erstatter direktiv 2001/95/EF om produktsikkerhet og direktiv 87/357/EØF om næringsmiddelimitasjoner. Forordningen endrer også forordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standardisering og direktiv (EU) 2020/1828 om beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser.

Produktsikkerhetsforordningen pålegger relevante markedsdeltakere og tilbydere av nettbaserte markedsplasser forpliktelser, og klargjør også regler for markedstilsyn og nasjonale myndigheters fullmakter. Forordningen er nært knyttet til annen relevant EU-lovgivning, som forordning (EU) 2019/1020 om markedstilsyn og produktsamsvar (markedstilsynsforordningen) og forordning (EU) 2022/2065 om et indre marked for digitale tjenester (forordning om digitale tjenester).

Formål og innhold

Det fremgår av produktsikkerhetsforordningens artikkel 1 at formålet med forordningen er å forbedre det indre markedets funksjon og sikre et høyt forbrukerbeskyttelsesnivå. Forordningen fastsetter vesentlige sikkerhetskrav til forbrukerprodukter som bringes i omsetning eller gjøres tilgjengelig på markedet.

Virkeområde

Forordningen gjelder forbrukerprodukter som bringes i omsetning eller gjøres tilgjengelige på markedet, så fremt det ikke følger særskilte krav med samme formål etter annen EU-lovgivning, jf. artikkel 2 nr. 1. Dersom produkter er omfattet av særskilte sikkerhetskrav i EU-regelverket, får produktsikkerhetsforordningen kun anvendelse på aspekter og risikoer, eller kategorier av risikoer, som ikke er omfattet av disse kravene. For produkter som er omfattet av særskilte krav i EUs harmoniseringslovgivning, jf. blant annet i vedlegg 1 til markedstilsynsforordningen, får produktsikkerhetsforordningens kapittel II (sikkerhetskrav) ikke anvendelse for aspekter og risikoer, eller kategorier av risikoer, som er omfattet av harmoniseringslovgivningen. For produkter som er omfattet av EUs harmoniseringslovgivning gjelder heller ikke produktsikkerhetsforordningens kapittel III (markedsdeltakernes forpliktelser) del 1, kapittel V (markedstilsyn og gjennomføring), kapittel VII (kommisjonens rolle og koordinert håndhevelse) og kapitlene IX til XI (hhv. internasjonalt samarbeid, finansielle bestemmelser og avsluttende bestemmelser).

Det fremgår av artikkel 2 nr. 2 at forordningen ikke gjelder human- og veterinærmedisinske legemidler, matvarer, dyrefôr, levende planter og dyr, genetisk modifiserte organismer og genetisk modifiserte mikroorganismer, animalske biprodukter og avledede produkter, plantevernmidler, transportutstyr som betjenes av en tjenesteyter i forbindelse med en transporttjeneste, luftfartøy og antikviteter.

Produktsikkerhetsforordningen omfatter nye, brukte, reparerte og renoverte produkter, jf. artikkel 2 nr. 3. Produkter som er tydelig merket at de skal repareres eller renoveres før bruk, er imidlertid ikke omfattet.

Forordningen berører ikke reglene i EU-lovgivningen om forbrukerbeskyttelse, jf. artikkel 2 nr. 4. Forordningen skal gjennomføres med behørig hensyn til føre-var-prinsippet, jf. artikkel 2 nr. 5.

Definisjoner

Definisjonene som er listet opp i forordningens artikkel 3, er tilpasset nyere felleskapslovgivning og tilsvarer definisjonene i blant annet i markedstilsynsforordningen og forordning om digitale tjenester.

Fjernsalg

Det fremgår av artikkel 4 at produkter som tilbys for salg på nett eller gjennom andre former for fjernsalg skal anses å være gjort tilgjengelig på markedet dersom tilbudet er rettet mot forbrukere i EU. Et salgstilbud skal anses å være rettet mot forbrukere i EU dersom den relevante markedsdeltakeren på noen som helst måte retter sin virksomhet mot én eller flere medlemsstater.

Sikkerhetskrav

Markedsdeltakere skal kun bringe i omsetning eller gjøre tilgjengelig sikre produkter på markedet, jf. artikkel 5. Et sikkert produkt skal ikke innebære en risiko ved bruk, eller kun en minimal risiko som er kompatibelt med produktets bruk, jf. definisjonen i artikkel 3 (2). I artikkel 6 er det listet opp en rekke kriterier som skal tas i betraktning for å vurdere om et produkt er sikkert:

• produktets egenskaper, som design, tekniske egenskaper, sammensetning, emballasje og bruksanvisning
• effekten på andre produkter
• presentasjonen av produktet, merkingen, eventuelle advarsler og sikkerhetsinstruksjoner og -informasjon
• forbrukerkategoriene som bruker produktet
• produktets utseende, særlig aspekter som imiterer mat eller er tiltalende for barn
• eventuelle passende cybersikkerhetsfunksjoner som er nødvendige for å beskytte produktet mot ytre påvirkninger
• produktets funksjonalitet med hensyn til utvikling, læring og forutsigbarhet

Det fremgår av artikkel 7 at et produkt antas for å være sikkert, jf. artikkel 5, dersom det er i samsvar med relevante europeiske standarder som er publisert i Den europeiske unions tidende. Der slike standarder ikke finnes gjelder samme antagelse dersom produktet er i samsvar med nasjonalt regelverk som gjennomfører EU-regelverk. For de tilfellene antagelsen om sikkert produkt etter artikkel 7 ikke gjelder, lister artikkel 8 opp andre elementer som kan tas i betraktning for å vurdere et produkts sikkerhet, blant annet nasjonale og internasjonale standarder, frivillige sertifiseringsordninger, retningslinjer for god praksis og rimelige forbrukerforventninger.

Produsentens forpliktelser

Forordningen pålegger i artikkel 9 produsenten av produkter en rekke forpliktelser. Produsenten pålegges å sikre at produktene er konstruert og fremstilt i overenstemmelse med det alminnelige sikkerhetskravet i artikkel 5. Videre skal produsenten blant annet gjennomføre interne risikoanalyser og utarbeide relevant teknisk dokumentasjon. Produsenten skal oppgi kontakt- og sporbarhetsinformasjon på produktene eller emballasjen, og også sørge for at produktene er fulgt av tydelige bruksanvisninger og sikkerhetsinformasjon. Dersom produsenten finner, eller har grunn til å tro, at et produkt på markedet er farlig skal produsenten handle umiddelbart og informere forbrukere og nasjonale myndigheter, gjennom Safety Business Gateway. Produsenten skal også sørge for at andre markedsdeltakere, ansvarlige personer og leverandører av nettbaserte markedsplasser i den relevante forsyningskjeden holdes informert på en passende måte om eventuelle sikkerhetsproblemer de har identifisert. I tillegg plikter produsenten å oppgi kontaktinformasjon for å motta klager, undersøke dem og føre et internt register over mottatte klager.

Produsenter kan utnevne en bemyndiget representant til å utføre sine forpliktelser, jf. artikkel 10.

Importørens forpliktelser

I artikkel 11 fremgår en rekke forpliktelser for importører av produkter. Importører skal sikre at produkter overholder forordningens alminnelige sikkerhetskrav, og ikke gjøre produkter tilgjengelig på markedet dersom de vurderer at disse ikke oppfyller dette kravet. Videre skal importører blant annet oppgi kontaktinformasjonen sin på produktene og kontrollere at de er fulgt av tydelige bruksanvisninger og sikkerhetsinformasjon. Importører skal også sikre tilstrekkelig oppbevaring og transport av produkter, og informere produsenter og nasjonale markedstilsynsmyndigheter, gjennom Safety Business Gateway, dersom de mener at et farlig produkt er på markedet, og sørge for at forbrukere blir varslet.

Distributørens forpliktelser

Det fremgår av artikkel 12 at før distributører gjør produkter tilgjengelige på markedet skal de sikre at produsenter og, der det er aktuelt, importører overholder krav i forordningen. Distributører skal ikke gjøre produkter som de anser ikke oppfyller disse kravene, tilgjengelig på markedet. Distributører plikter å informere produsenter, importører og nasjonale markedstilsynsmyndigheter, gjennom Safety Business Gateway, hvis de mener at et farlig produkt er på markedet, og også sørge for at det iverksettes passende tiltak.

Tilfeller der produsentenes forpliktelser gjelder for andre personer

Det fremgår av artikkel 13 at den som endrer et produkt i vesentlig grad, anses for å være produsent etter forordningen, med hensyn til disse endringene og dermed får tilsvarende forpliktelser.

Ansvarlig markedsdeltaker for produkter som gjøres tilgjengelig på det indre marked

For hvert produkt som omfattes av produktsikkerhetsforordningen, må det være en ansvarlig markedsdeltaker som er etablert i EU (produsent, importør, autorisert representant eller leverandør av distribusjonstjenester) og som er betrodd oppgaver knyttet til produktets sikkerhet, jf. artikkel 16. Den ansvarlige markedsdeltakeren har en rekke forpliktelser som fremgår av markedstilsynsforordningen artikkel 4 nr. 3, og skal i tillegg regelmessig kontrollere og dokumentere at produktet er i overensstemmelse med spesifikt angitte krav etter produktsikkerhetsforordningen. Den ansvarlige markedsdeltakeren skal angi sine egne kontaktopplysninger på produktet.

Horisontale krav til markedsdeltakere

Markedsdeltaker omfatter, i tillegg til produsent, bemyndiget representant, importør og distributør, også leverandør av distribusjonstjenester, jf. artikkel 3 nr. 13. Leverandør av distribusjonstjenester har ikke spesifikt angitte forpliktelser etter forordningen, men omfattes av de horisontale forpliktelsene for markedsdeltakerne.

Forordningen stiller i artikkel 14 krav om at markedsdeltakerne skal ha interne prosesser for produktsikkerhet som sikrer at kravene i forordningen overholdes.

Det fremgår av artikkel 15 at markedsdeltakerne skal samarbeide med markedstilsynsmyndighetene for å eliminere eller redusere risikoer fra alle produkter som de har gjort tilgjengelige på markedet. Markedsdeltakerne skal på forespørsel fra markedstilsynsmyndighetene stille alle nødvendig opplysninger til rådighet, inkludert en fullstendig beskrivelse av risikoen et produkt utgjør, klager og kjente ulykker og eventuelle korrigerende tiltak som er truffet for å imøtegå risikoen. Opplysningene skal oppbevares i ti år. Markedsdeltakerne skal også på forespørsel gi sporbarhetsinformasjon om enhver markedsdeltaker som har levert et produkt eller deler av produktet, og enhver markedsdeltaker som produktet er levert til. Disse opplysningene skal oppbevares i seks år.

I artikkel 18 gis Europakommisjonen adgang til å opprette et sporbarhetssystem for enkelte produkter, produktkategorier eller produktgrupper, som basert på registrerte ulykker, statistikker og liknende antas å utgjøre en alvorlig risiko. Markedsdeltakere som bringer de aktuelle produktene i omsetning og gjør dem tilgjengelig på markedet, skal tilslutte seg dette systemet.

Artikkel 19 oppstiller markedsdeltakerens forpliktelser i forbindelse med fjernsalg. Markedsdeltakeren skal, som en del av det forhåndsinngåtte produkttilbudet, gi opplysninger om produsenten eller dennes representant, en tydelig beskrivelse av produktet og eventuelle advarsler eller sikkerhetsinformasjon.

Det fremgår av artikkel 35 at markedsdeltakere skal informere alle berørte forbrukere, direkte og uten unødig forsinkelse, om sikkerhetsbegrunnede tilbakekallinger av produkter og sikkerhetsadvarsler. Dersom dette ikke er mulig, skal markedsdeltakere formidle en klar og synlig tilbakekallsmelding eller sikkerhetsadvarsel gjennom andre passende kanaler. Forordningen stiller spesifikke krav til innholdet i en tilbakekallelse, jf. artikkel 36. Etter artikkel 37 skal markedsdeltakere gi forbrukerne valget mellom minst to av følgende rettigheter når et produkt tilbakekalles: enten reparasjon eller erstatning av produktet eller en tilstrekkelig refusjon. Dersom markedsdeltakeren ikke sørger for reparasjon eller omlevering, skal forbrukeren alltid ha krav på tilbakebetaling.

Særlige forpliktelser for leverandører av nettbaserte markedsplasser

Artikkel 22 stiller krav til leverandører av nettbaserte markedsplasser. Kravene bygger på krav i forordning (EU) 2022/2065 om digitale tjenester. Leverandørene av nettbaserte markedsplasser skal blant annet:

• utpeke to enkeltkontaktpunkter for direkte kommunikasjon om produktsikkerhetsspørsmål: ett for markedstilsynsmyndighetene og ett for forbrukere
• registrere seg i Safety Gate-portalen
• ha interne prosesser for produktsikkert for å overholde relevante krav i produktsikkerhetsforordningen
• tilrettelegge den nettbaserte markedsplassen for identifiserende opplysninger om produktet
• følge opp varsler om farlige produkter i Safety Gate-portalen
• reagere innen kort tid på pålegg fra markedstilsynsmyndighetene
• ved sikkerhetsbegrunnede tilbakekallinger av produkter og sikkerhetsadvarsler, informere forbrukere direkte om dette i overenstemmelse med artikkel 35 og 36, og også publisere detaljer på nettsiden
• informere relevante markedsdeltakere ved tilbakekalling av produkter eller ulykke, og informere og samarbeide med markedstilsynsmyndighetene

Markedstilsyn

Det fremgår av artikkel 23 at en rekke av markedstilsynsbestemmelser i markedstilsynsforordningen er gjort gjeldende for markedstilsyn etter produktsikkerhetsforordningen. Dette gjelder følgende bestemmelser i markedstilsynsforordningen: artikkel 10 (utpeking av markedstilsynsmyndigheter og sentralt samordningspunkt for markedstilsyn), artikkel 11 (markedstilsynsmyndighetenes virksomhet) nr. 1–7, artikkel 12–15 (fagfellevurderinger, nasjonale markedstilsynsstrategier, markedstilsynsmyndighetenes kompetanse, dekning av markedstilsynsmyndighetenes kostnader), artikkel 16 (markedstilsynstiltak) nr. 1–5, artikkel 18 (markedsdeltakeres prosedyrerettigheter), artikkel 19 (produkter som utgjør en alvorlig risiko) og artikkel 21–24 (EU-testfasiliteter, gjensidig bistand, anmodninger om håndhevingstiltak, prosedyre for anmodninger om gjensidig bistand). 

For nettbaserte markedsplasser er det gitt egne bestemmelser om markedstilsyn i produktsikkerhetsforordningen artikkel 22. Dette gjelder blant annet adgang for markedstilsynsmyndighetene til å pålegge nettbaserte markedsplasser å fjerne innhold som viser til tilbud om et farlig produkt fra deres nettbaserte grensesnitt, begrense adgangen til slikt innhold eller vise en uttrykkelig advarsel. Slike pålegg skal gis i overensstemmelse med forordning (EU) 2022/2065 om digitale tjenester artikkel 9 nr. 2.

Markedstilsynsmyndighetene pålegges etter artikkel 32 å gjennomføre samtidige koordinerte kontrollaksjoner (sweeps) med bestemte produkter eller kategorier av produkter for å sikre samsvar med forordningen.

Safety Gate (tidligere RAPEX)

Det tidligere varslingssystemet RAPEX videreføres, men endrer navn til Safety Gate. Safety Gate består av tre deler:

• Safety Gate-systemet for hurtigvarsling, som brukes av medlemslandene for å utveksle informasjon om nasjonale tiltak truffet mot farlige produkter («nonfood»-produkter), jf. artikkel 25.
• Safety Business Gateway, som brukes av markedsdeltakere og nettbaserte markedsplasser til å gi markedstilsynsmyndigheter og forbrukere informasjon om farlige produkter, jf. artikkel 27.
• Safety Gate-portalen, som gir forbrukere gratis tilgang til utvalgt informasjon om identifiserte risikoer ved produkter, jf. artikkel 3.

Myndighet til å vedta delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter

Europakommisjonen er gitt myndighet til å vedta delegerte rettsakter etter nærmere angitte betingelser, jf. artikkel 45. Europakommisjonen er også gitt myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter, jf. artikkel 24, 25, 28, 34 og 36.

Endring av annet regelverk

For å ivareta hensyn i produktsikkerhetsforordningen endres enkelte bestemmelser i forordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standardisering, jf. produktsikkerhetsforordningen artikkel 48. Artiklene som endres er artikkel 10 (anmodninger om standardisering til europeiske standardiseringsorganisasjoner) og artikkel 11 (formelle innvendinger mot harmoniserte standarder).

Det fremgår av artikkel 49 at punkt 8 i vedlegg I til direktiv (EU) 2020/1828 om beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser erstattes med en henvisning til produktsikkerhetsforordningen.

Direktiv 87/357/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om produkter som medfører fare for forbrukernes helse eller sikkerhet fordi produktene gir inntrykk av å være noe annet enn det de er (næringsmiddelimitasjoner) oppheves fra 13. desember 2024, jf. artikkel 50.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten

Hjemmel for produktsikkerhetsforordningen er EU-traktatens artikkel 114.

Rettslige konsekvenser

Produktsikkerhetsforordningen skal erstatte direktiv 2001/95/EF om alminnelig produktsikkerhet. Direktivet er gjennomført i norsk rett i ulike bestemmelser i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven). Det må derfor gjøres enkelte endringer produktkontrolloven ved gjennomføring av forordningen. Det konkrete behovet for endringer må vurderes nærmere. 

Næringsmiddelimitasjoner omfattes av produktsikkerhetsforordningen og det medfører at direktiv 87/357/EØF oppheves. Dette innebærer at forskrift 26. mai 1992 nr. 420 om farlige næringsmiddelimitasjoner må oppheves.

Produktsikkerhetsforordningen endrer forordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standardisering. Standardiseringsforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1025/2012 av 25. oktober om europeisk standardisering. Forskriften er hjemlet i EØS-høringsloven § 15 a. Når produktsikkerhetsforordningen er tatt inn i EØS-avtalen må en henvisning til forordningen tas inn i den nevnte forskriften.

Produktsikkerhetsforordningen endrer også vedlegg I til direktiv (EU) 2020/1828 om beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser. Direktiv (EU) 2020/1828 erstatter direktiv 2009/22/EF som er gjennomført i norsk rett i markedsføringsloven kapittel 8. Direktiv (EU) 2020/1828 om beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Produktsikkerhetsforordningen er nært knyttet til, og viser til en rekke bestemmelser i, forordning (EU) 2022/2065 om et indre marked for digitale tjenester (forordning om digitale tjenester) og forordning (EU) 2019/1020 om markedstilsyn og produktsamsvar (markedstilsynsforordningen). Forordningen om digitale tjenester er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. EØS-komiteen har fattet beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av markedstilsynsforordningen, men beslutningen er ikke trådt i kraft da det er tatt konstitusjonelt forbehold.

I det videre arbeidet med produktsikkerhetsforordningen vil det også bli vurdert nærmere om det er behov for endringer i andre ulike sektorregelverk.

Konstitusjonelle forhold

Ettersom gjennomføring av produktsikkerhetsforordningen nødvendiggjør lovendring, må Stortinget gi sitt samtykke til innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen, jf. Grunnloven § 26 andre ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Produktsikkerhetsforordningen vil få økonomiske og administrative konsekvenser for myndigheter og næringsliv.

Forordningen utvider, sammenlignet med direktiv 2001/95/EF om alminnelig produktsikkerhet, pliktsubjektene til også å omfatte leverandør av nettbaserte markedsplasser og leverandør av distribusjonstjenester. Dette vil kunne medføre konsekvenser av økonomisk og administrativ art for disse aktørene.

Det legges strengere krav på blant annet produsent, men også øvrige markedsdeltakere knyttet til oppfyllelse av nye produktkrav mv. Markedsdeltakerne plikter å melde fra, både til øvrige aktører i forsyningskjeden og til ansvarlig tilsynsmyndighet, dersom de mistenker eller er klar over feil eller mangler ved produktet. Produsenten plikter også å føre register over slike hendelser. Ansvarlig markedsdeltaker vil måtte gjennomføre tilstrekkelige tiltak, herunder vurdere tilbakekalling av produktet eller tilbaketrekning. Dette vil føre til merkostnader både av økonomisk og administrativ karakter for de som omfattes.

Som følge av utvidelsen av pliktsubjekter, og mer detaljerte krav til markedsdeltakerne vil også markedstilsynsmyndighetene kunne få økte kostnader og administrative forpliktelser ved oppfølging av forordningen, herunder ved økte rapporteringsforpliktelser gjennom Safety Gate. Nye teknologiske verktøy kan gi økte kostnader både til opplæring og ved at de må tas i bruk.

Sakkyndige instansers merknader

Produktsikkerhetsforordningen blir behandlet i Spesialutvalget for indre marked.

Vurdering

Bakgrunnen for den nye forordningen er et behov for å revidere og ajourføre direktiv 2001/95/EF blant annet i lys av utviklingen av nye teknologier og netthandel for å sikre overenstemmelse med utviklingen i EUs harmoniseringslovgivning og i standardiseringslovgivning for å sikre at sikkerhetsbegrunnede tilbakekallelser fungerer bedre og for å sikre en klarere ramme for næringsmiddelimitasjoner, som hittil har vært regulert i direktiv 87/357/EØF.

En foreløpig vurdering tilsier at forordningen vil styrke sikkerheten ved forbrukerprodukter i Norge, særlig ved å oppstille tydelige forpliktelser for markedsdeltakerne som igjen vil gjøre det lettere for markedstilsynsmyndighetene å håndheve regelverket. Forordningen innebærer også et viktig skritt når det gjelder ny teknologi, og særlig mht. å sikre produktsikkerhet for den voksende gruppen av forbrukerprodukter som plasseres på markedet via netthandel. Forordningen anses også som et godt virkemiddel for å gjennomføre tilbakekall av farlige produkter, noe som igjen er med på å ivareta sikkerhet for forbrukerne. Det er positivt at markedstilsynsforordningen og produktsikkerhetsforordningen sees under ett og utfyller hverandre. 

Justis- og beredskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet vurderer at forordningen er EØS-relevant og akseptabel med enkelte tilpasninger. Tilpasningene gjelder i hovedsak forordningens henvisninger til regelverk som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, hvilke oppgaver EFTAs overvåkingsorgan (ESA) skal ivareta, jf. blant annet artikkel 25 om Safety Gate-systemet for hurtigvarsling og artikkel 29 om anmodning om uttalelser fra Europakommisjonen, og EØS-/EFTA-landenes tilgang til nettverk på lik linje med EU-landene, jf. artikkel 30 om nettverk for markedstilsynsmyndighetene.

Status

Forordning (EU) 2023/988 om produktsikkerhet ble formelt vedtatt 10. mai 2023 og ble publisert 23. mai 2023. Forordningen fikk virkning i EU fra 13. desember 2024.

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.