I oktober 2015 fremmet Europakommisjonen en ny strategi for det indre marked. Strategien skulle bidra til økt vekst, sysselsetting og investering i Europa. I den forbindelse la Europakommisjonen 10. januar 2017 frem et forslag til direktiv med krav om forholdsmessighetsprøving før vedtakelse av nye bestemmelser om regulering av yrker eller endringer av eksisterende reguleringer for regulerte yrker. Direktivet skulle gjelde for regulerte yrker som er omfattet av anvendelsesområdet for direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer. Forholdsmessighetsprøving er en dokumentert vurdering av om det å regulere yrket er den beste løsningen for å oppnå ønsket effekt, inkludert utredning av uønskede konsekvenser. Direktivforslaget bygget på EU-domstolens praksis om at regulering av yrker skal være proporsjonalt, dvs. reguleringen skal stå i forhold til det man ønsker å beskytte og skal ikke medføre unødvendige negative økonomiske konsekvenser for den enkelte (se f.eks. Pesla C-345/08, premiss 34-36).

Direktiv 2018/958/EU om en forholdsmessighetsprøving før vedtakelse av nye bestemmelser om regulering av yrker ble vedtatt 28. juni 2018.

Direktivet berører ikke landenes kompetanse til å fastsette organiseringen og innholdet av utdanning og videreutdanning. Det er et krav om at før innføring av nye eller endring av eksisterende lover, forskrifter eller administrative bestemmelser som begrenser adgangen til eller utøvelsen av et lovregulert yrke, skal landene vurdere om bestemmelsene er forholdsmessige. Omfanget av vurderingen skal stå i rimelig forhold til karakteren, innholdet og virkningen av bestemmelsene som innføres. Det er landene som har bevisbyrden for begrunnelsen og forholdsmessighetsprøvingen. Forholdsmessighetsprøvingen skal være dokumentert og gjennomført på en objektiv og uavhengig måte. Det er opp til landene å fastlegge det beskyttelsesnivå de ønsker i forhold til samfunnets interesser, og hvilket reguleringsnivå som er passende, men det må være innenfor grensene av proporsjonalitetsprinsippet.

Direktivet påvirker ikke medlemsstatenes rett til å bestemme om og hvordan regulere ett yrke, men det må skje innenfor grensene og prinsippene for ikke-diskriminering og forholdsmessighet.

I artikkel 6 er det et krav om at landene skal vurdere om de krav som settes er begrunnet i hensynet til samfunnets interesser. Dette skal objektivt begrunnes ut fra hensynet til den offentlige orden, den offentlige sikkerhet eller folkehelsen eller ut fra tvingende allmenne hensyn, slik som beskyttelse av systemet for sosial trygghet, den økonomiske likevekten, beskyttelse av forbrukere, tjenestemottakere og arbeidstakere, beskyttelse av forsvarlig rettspleie, sikring av rettferdig handelstransaksjoner, bekjempelse av bedrageri, forhindre skatteflukt og skatteunndragelse og sikre en effektiv skattekontroll, transportsikkerhet, beskyttelse av miljø og bymiljø, dyrehelse, immaterielle rettigheter, beskytte og bevare den nasjonal historiske og kunstneriske arv, samt sosial- og kulturpolitiske mål. Videre står det at rent økonomiske hensyn eller hensyn av rent administrativ karakter ikke er tvingende allmenne hensyn.

I artikkel 7 er det nærmere omtale av forholdsmessighet. Det står bl.a. at landene skal vurdere muligheten for å benytte mindre restriktive midler for å nå målet enn å regulere hvilken aktivitet som forbeholdes det enkelte yrke.

I følge artikkel 11 skal forholdsmessighetsprøvingen meldes til Europakommisjonen, dette gjøres i EUs database over regulerte yrker og offentliggjøres av Europakommisjonen. Andre land og interessenter kan komme med merknader til den forholdsmessighetsprøvingen som er gjort.

Etter artikkel 13 må EU-statene gjennomføre direktivet i intern rett innen 30. juli 2020.

Merknader
Direktivforslaget er hjemlet i artikkel 46, 53(1) og 62 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte.

I forbindelse med behandlingen i Rådet ble direktivet endret på flere punkter.

Rettslige konsekvenser
Direktivet bygger på direktiv 2013/55/EU som endrer direktiv 2005/36/EF. Direktiv 2013/55/EU ble tatt inn i EØS-avtalen mai 2017, med forbehold om Stortingets samtykke. Stortinget ga sitt samtykke 19. desember 2017. Direktiv 2013/55/EU trådte i kraft i EØS-avtalen 1. januar 2019.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktivforslaget pålegger reguleringsmyndigheten å foreta en grundig vurdering av forholdsmessigheten av den reguleringen som foreslås innført. I Norge er det gjennom utredningsinstruksen krav om en grundig vurdering ved alle større utredninger, inkludert slike regelverksendringer. Foreløpig vurdering er at forslaget ikke vil ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser, og at det kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet behandles i spesialutvalget for utdanning.

Vurdering
I den norske utredningsinstruksen kapittel 2 punkt 2-1, er det et krav om at en utredning av et statlig tiltak skal besvare seks forskjellige spørsmål. Etter utredningsinstruksen skal det bl.a. vurderes hva en vil oppnå med tiltaket, hvilke tiltak som er relevante, positive og negative virkninger, og hvilket tiltak som anbefales. Det er derfor allerede en plikt i Norge til å vurdere mange av de kravene som stilles i direktivet.

Det er under vurdering hvordan rettsakten skal gjennomføres i norsk regelverk.

Direktivet er EØS-relevant og akseptabelt.

Status
Rettsakten er vurdert EØS-relevant og akseptabel av EØS-/EFTA-statene.