Prosedyre for godkjenning av utdanningsinstitusjoner og eksaminatorer for lokomotivførere
Kommisjonsrekommandasjon 2011/766/EU av 22. november 2011 om prosedyren for godkjenning av utdanningsinstitusjoner og lokomotivførereksaminatorer, jf. europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/59/EF
Commission Recommendation 2011/766/EU of 22 November 2011 on the procedure for recognition of training centres and of examiners of train drivers in accordance with Directive 2007/59/EC of the European Parliament and of the Council
EØS-notat (nytt) offentliggjort 21.3.2012
Nærmere omtale
Red. anm.: Innlemmes ikke i EØS-avtalen.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.9.2012)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsrekommandasjon 2011/766/EU av 22. november 2011(rekommandasjonen) om fremgangsmåten for godkjenning av opplæringssentre og sensorer for førere i henhold til direktiv 2007/59/EF (lokførerdirektivet) gir anbefalinger for fremgangsmåter og praksis når de ansvarlige nasjonale myndighetene skal gi godkjenning av opplæringssentre og sensorer etter direktiv 2007/59/EF (heretter direktivet). Rekommandasjonen må derfor ses i sammenheng med direktivets tilhørende krav og kommisjonsvedtak 2011/765/EU om kriterier for godkjenning av opplæringssentre og sensorer. Opprinnelig var innholdet i rekommandasjonen en del av Det europeiske jernbanebyrået (ERA) sin anbefaling til nevnte kommisjonsvedtak om kriterier for godkjenning av opplæringssentre og sensorer, men Kommisjonen har skilt ut saksbehandlingsreglene i en ikke-bindende rekommandasjon og de bindende kriteriene er tatt inn i vedtaket 2011/765/EU.
I Norge er lokomotivførerdirektivet gjennomført ved førerforskriften, og vedtak 2011/765/EU er under vurdering for å bli tatt inn i EØS-avtalen.
Rekommandasjonen inneholder retningslinjer for saksbehandlingen hos de nasjonale sikkerhetsmyndighetene. Den er tematisk delt mellom godkjenning av opplæringssentre, sensorer og "examination centres". For alle disse gruppene oppstilles føringer for søknader om godkjenning, vedtak om godkjenning, registerføring, fornyelse, tilbakekall, klagemulighet og oppfølging/tilsyn.
Merknader
Rekommandasjonen er gitt av Kommisjonen med hjemmel i artikkel 292 i Lisboatraktaten, og med bakgrunn i et ønske om felles saksbehandlingspraksis for disse godkjenningene i hele EU, for å sikre lik praktisering av kravene i lokomotivførerdirektivet og dermed sikre at alle førere får en lik kvalitet i sin opplæring, uavhengig av hvilken stat de hører hjemme i.
I Norge fremgår kravet til godkjenning av opplæringssentre og sensorer av førerforskriften, som gjennomfører direktivet. Krav til saksbehandlingen fremgår av forvaltningsloven, men enkelte særlige krav finnes i førerforskriften. Det er ytterst få retningslinjer i rekommandasjonen som ikke allerede er gjeldende norsk lov eller praksis. Det som ikke allerede er etablert praksis, vil bli det i medhold av eksisterende lovgivning når det gis godkjenning til opplæringssentre og sensorer i medhold av førerforskriften.
Rettsakten vil derfor ikke få noen administrative eller økonomiske konsekvenser i Norge i fall den skulle tas inn i EØS-avtalen. Dette gjelder både for private virksomheter og det offentlige, både Statens jernbanetilsyn som ansvarlig myndighet for godkjenning av opplæringssentre og sensorer og Nasjonalt senter for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som ansvarlig for godkjenning av fagskoler.
Rekommandasjonen kan grupperes i gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Sakkyndige instansers merknader
Rekommandasjonen har vært på alminnelig høring sammen med vedtak 2011/765/EU i regi av Statens jernbanetilsyn. Det har ikke kommet inn noen merknader knyttet til rekommandasjonen.
Status
Rekommandasjonen ble publisert i EU-tidende 29. november 2011. Den er, som det fremgår av rekommandasjonens punkt 1, en anbefaling av den praksis som bør følges for å sikre en harmonisert gjennomføring av lokomotivførerdirektivet når det gjelder godkjenning av opplæringssentre og sensorer. Den er derfor ikke rettslig bindende for medlemsstatene.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.9.2012)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsrekommandasjon 2011/766/EU av 22. november 2011(rekommandasjonen) om fremgangsmåten for godkjenning av opplæringssentre og sensorer for førere i henhold til direktiv 2007/59/EF (lokførerdirektivet) gir anbefalinger for fremgangsmåter og praksis når de ansvarlige nasjonale myndighetene skal gi godkjenning av opplæringssentre og sensorer etter direktiv 2007/59/EF (heretter direktivet). Rekommandasjonen må derfor ses i sammenheng med direktivets tilhørende krav og kommisjonsvedtak 2011/765/EU om kriterier for godkjenning av opplæringssentre og sensorer. Opprinnelig var innholdet i rekommandasjonen en del av Det europeiske jernbanebyrået (ERA) sin anbefaling til nevnte kommisjonsvedtak om kriterier for godkjenning av opplæringssentre og sensorer, men Kommisjonen har skilt ut saksbehandlingsreglene i en ikke-bindende rekommandasjon og de bindende kriteriene er tatt inn i vedtaket 2011/765/EU.
I Norge er lokomotivførerdirektivet gjennomført ved førerforskriften, og vedtak 2011/765/EU er under vurdering for å bli tatt inn i EØS-avtalen.
Rekommandasjonen inneholder retningslinjer for saksbehandlingen hos de nasjonale sikkerhetsmyndighetene. Den er tematisk delt mellom godkjenning av opplæringssentre, sensorer og "examination centres". For alle disse gruppene oppstilles føringer for søknader om godkjenning, vedtak om godkjenning, registerføring, fornyelse, tilbakekall, klagemulighet og oppfølging/tilsyn.
Merknader
Rekommandasjonen er gitt av Kommisjonen med hjemmel i artikkel 292 i Lisboatraktaten, og med bakgrunn i et ønske om felles saksbehandlingspraksis for disse godkjenningene i hele EU, for å sikre lik praktisering av kravene i lokomotivførerdirektivet og dermed sikre at alle førere får en lik kvalitet i sin opplæring, uavhengig av hvilken stat de hører hjemme i.
I Norge fremgår kravet til godkjenning av opplæringssentre og sensorer av førerforskriften, som gjennomfører direktivet. Krav til saksbehandlingen fremgår av forvaltningsloven, men enkelte særlige krav finnes i førerforskriften. Det er ytterst få retningslinjer i rekommandasjonen som ikke allerede er gjeldende norsk lov eller praksis. Det som ikke allerede er etablert praksis, vil bli det i medhold av eksisterende lovgivning når det gis godkjenning til opplæringssentre og sensorer i medhold av førerforskriften.
Rettsakten vil derfor ikke få noen administrative eller økonomiske konsekvenser i Norge i fall den skulle tas inn i EØS-avtalen. Dette gjelder både for private virksomheter og det offentlige, både Statens jernbanetilsyn som ansvarlig myndighet for godkjenning av opplæringssentre og sensorer og Nasjonalt senter for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som ansvarlig for godkjenning av fagskoler.
Rekommandasjonen kan grupperes i gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Sakkyndige instansers merknader
Rekommandasjonen har vært på alminnelig høring sammen med vedtak 2011/765/EU i regi av Statens jernbanetilsyn. Det har ikke kommet inn noen merknader knyttet til rekommandasjonen.
Status
Rekommandasjonen ble publisert i EU-tidende 29. november 2011. Den er, som det fremgår av rekommandasjonens punkt 1, en anbefaling av den praksis som bør følges for å sikre en harmonisert gjennomføring av lokomotivførerdirektivet når det gjelder godkjenning av opplæringssentre og sensorer. Den er derfor ikke rettslig bindende for medlemsstatene.