Det inntas en bestemmelse om at nasjonale domstoler i saker som gjelder offentlig støtte kan be om at Kommisjonen overgir informasjon den har i sin besittelse eller om Kommisjonens oppfatning om spørsmål som gjelder anvendelsen av reglene om offentlig støtte.

Videre gis Kommisjonen mulighet til å opptre som amicus curiae for nasjonale domstoler og på eget initiativ å fremlegge skriftlige merknader til den nasjonale domstolen om anvendelsen av støttereglene i en sak. Dersom domstolen gir tillatelse til det, kan Kommisjonen også gi muntlige innlegg.

Kommisjonen skal informere den berørte medlemsstaten om sin intensjon om å komme med innlegg før den formelt avgir innlegget. Kommisjonen kan videre be den nasjonale domstolen om å overføre dokumenter den har i sin besittelse og som er nødvendige for Kommisjonens vurdering av forholdet.

Kommisjonens innlegg vil imidlertid ikke være rettslig bindende for den nasjonale domstolen. Videre skal Kommisjonens innlegg gis innenfor rammene av nasjonale prosessregler, og kun i saker som er viktige for en konsistent anvendelse eller videre utvikling av reglene om offentlig støtte.

3. Innhenting av informasjon i markedet

a. Kommisjonens adgang til å innhente informasjon fra andre enn medlemsstaten, herunder foretak

Forordningens artikkel 6a gir Kommisjonen mulighet til å innhente informasjon direkte fra foretak, og en tilsvarende plikt for foretakene til å inngi informasjon. Tidligere har Kommisjonen bare kunnet innhente informasjon fra den medlemsstaten som er part i saken, mens den nå får mulighet til å be om informasjon direkte fra foretak, sammenslutninger av foretak eller andre medlemsstater.

Kommisjonen skal kun benytte adgangen til å innhente informasjon fra markedet der den informasjonen som er fremlagt av den berørte medlemsstaten i de innledende fasene av Kommisjonens undersøkelser ikke anses som tilfredsstillende.

Med hensyn til innhentingsform kan Kommisjonen be om opplysninger fra foretak og sammenslutninger av foretak enten ved enkel forespørsel eller gjennom vedtak. Kommisjonens valg av innhentingsform får betydning for hvilke sanksjoner som kan ilegges hvis anmodningen ikke etterkommes. Mens overtredelsesgebyr kan gis i begge tilfeller, er tvangsmulkt kun aktuelt der Kommisjonens anmodning om informasjon er gitt ved vedtak.

Medlemsstaten som er part i saken skal motta en kopi når Kommisjonen fremsetter en anmodning eller et vedtak om informasjon og skal informeres om kriteriene for å bestemme mottakerne.

Når det gjelder konfidensiell informasjon, som forretningshemmeligheter, skal denne ikke kunne benyttes i en beslutning med mindre den kan anonymiseres eller den som avgir informasjonen samtykker i at den kan gis til medlemsstaten som er part i saken.

b. Undersøkelser av økonomiske sektorer og støtteinstrumenter

Det tas inn et nytt kapittel VI A i prosedyreforordningen om undersøkelser av økonomiske sektorer og støtteinstrumenter. Kommisjonen gis anledning til å foreta undersøkelser dersom den har informasjon som gir rimelig mistanke om at støttetiltak i en særskilt sektor, eller basert på et særskilt instrument, i vesentlig grad kan begrense eller vri konkurransen innenfor markedet i flere medlemsstater, eller at eksisterende støttetiltak innenfor spesielle sektorer i flere medlemsstater ikke er forenlige med det indre markedet, jf. artikkel 20a. Kommisjonen kan i denne forbindelse anmode medlemsstater og/eller foretak og sammenslutninger av foretak, om å avgi informasjon som anses nødvendig for å vurdere forholdet til reglene om offentlig støtte.

Kommisjonen skal legge fram en rapport med resultatene av undersøkelsen, og gi medlemsstater, foretak og sammenslutninger av foretak mulighet til å kommentere på denne. Informasjon som innhentes innenfor rammen av en markedsundersøkelse kan også benyttes i andre prosedyrer under forordningen. Reglene om informasjonsinnhenting i artikkel 6a gjelder tilsvarende så langt de passer.

c. Kommisjonen får adgang til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Den nye prosedyreforordningen artikkel 6b hjemler overtredelsesgebyr og tvangsmulkt ved brudd på informasjonsplikten etter artikkel 6a og 20a. Forutsetningen er at foretaket eller sammenslutningen av foretak forsettlig eller grovt uaktsomt har fremlagt ukorrekt eller misvisende informasjon som svar på spørsmål, eller har kommet med ukorrekt, ufullstendig eller misvisende informasjon etter et vedtak, eller ikke har fremlagt informasjonen innen tidsfristen.

Kommisjonen kan, gjennom vedtak, ilegge foretak eller sammenslutninger av foretak tvangsmulkt dersom disse unnlater å gi fullstendig og korrekt informasjon som Kommisjonen har bedt om i vedtaks form.

Forordningen omhandler også foreldelsesfristen for å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. Foreldelsesfristen er satt til tre år etter at informasjonsplikten ble brutt. Ved gjentatte eller vedvarende brudd begynner fristen å løpe den dagen bruddet opphører.

Forordningen omhandler videre foreldelsesfristen for å inndrive overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. Denne er satt til fem år etter at Kommisjonens beslutning om overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt ble endelig.

Merknader

1. Gjeldende rett og gjennomføringen av forordningen i norsk rett

Forordningen er vedtatt med hjemmel i TEUV artikkel 109, som gir Rådet kompetanse til å vedta nærmere bestemmelser knyttet til anvendelsen av blant annet TEUV artikkel 108 (tidligere artikkel 93). Gjeldende prosedyreforordning er inntatt i EØS-avtalens protokoll 26. Protokoll 26 fastsetter at ESA i statsstøttesaker skal ha tilsvarende prosessuell kompetanse overfor EFTA-landene som Kommisjonen har overfor EU-landene. ODA protokoll 3 del II gir ESA denne kompetansen. Innlemmelse av den endrede prosedyreforordningen i EØS-avtalens protokoll 26 vil innebære at ODA protokoll 3 må endres tilsvarende.

De gjeldende prosedyrereglene er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 30. oktober 2009 nr. 1323 om EØS-prosedyreregler for offentlig støtte, vedtatt med hjemmel i lov om offentlig støtte §1, som gir Kongen rett til å vedta forskrifter om blant annet håndheving og gjennomføring av loven, EØS-avtalens regler om offentlig støtte og ODA. Ettersom den nye prosedyreforordningen inneholder enkelte bestemmelser som tilsier en sterkere lovforankring (innhenting av opplysninger og ileggelse av overtredelsesgebyr og tvangsmulkt) foreslås reglene gjennomført direkte i lov om offentlig støtte.

NFD sendte forslag til gjennomføring av prosedyreforordningens bestemmelser på alminnelig høring fra 1. juni til 31. august 2018.

2. Økonomiske og administrative konsekvenser

De nye reglene forventes å få økonomiske og administrative konsekvenser for de foretakene som pålegges å fremlegge informasjon for ESA. Håndtering og fremlegging av den etterspurte informasjonen vil kunne innebære merarbeid og merkostnader for foretaket som rammes. Det antas imidlertid at informasjonsinnhenting etter de nye bestemmelsene når det gjelder enkeltsaker vil være aktuelt i svært få tilfeller, først og fremst der norske myndigheter ikke har klart å fremskaffe tilstrekkelig informasjon under de innledende fasene av ESAs undersøkelser. Foretak som ikke etterkommer ESAs informasjonspålegg vil (dersom en rekke vilkår er oppfylt) kunne ilegges overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. De nye reglene vil ikke medføre nevneverdige administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige.

3. Forholdet til Grunnloven

Den endrede prosedyreforordningen vil innebære en viss utvidelse av ESAs kompetanse på statsstøtteområdet og krever dessuten lovendring. Det må derfor tas forfatningsrettslig forbehold etter EØS-avtalen artikkel 103 og Stortingets samtykke må innhentes. Lovavdelingen vurderte i 2014 at myndighetsoverføringen under forordningen er å anse som "mer enn lite inngripende", slik at Stortinget må samtykke etter Grl. § 115 (¾ flertall og 2/3 av stortingspolitikerne til stede).

Sakkyndige instansers merknader
Spesialutvalget for offentlig støtte har vært løpende informert om arbeidet med revisjonen av prosedyreforordningen i EU. Utkast til ny prosedyreforordning har vært diskutert i Spesialutvalget i forbindelse med Kommisjonens høring. Referansegruppen for offentlig støtte har også vært informert om Kommisjonens forslag til endrede regler. I tillegg gjennomførte FAD [som da var ansvarlig for regelverket for offentlig støtte] en høring på departementets nettsider, og oppfordret interessert parter til å komme med innspill til de nye reglene og prosessen ellers. FAD mottok ingen innspill. Et utkast til EØS-notat ble sendt Spesialutvalget for offentlig støtte 10. september 2013.

Vurdering
Forordningen anses som EØS-relevant og akseptabel.

Ensartet håndheving av statsstøttereglene i hele EØS-området er viktig for å sikre like konkurranseforhold mellom foretak i EFTA-landene og EU-landene. Gjennomføring av den endrede prosedyreforordningen i EØS-avtalen, ODA og norsk rett vil sikre at ESA har samme kompetanse på statsstøtteområdet som Kommisjonen har i EU. Dette vil bidra til fortsatt ensartet håndheving av statsstøttereglene i EU og EFTA-landene. En mer effektiv håndheving av statsstøtteregelverket, både i EFTA og EU, vil være til fordel for eventuelle konkurrenter av foretak som har mottatt ulovlig støtte. De nye prosedyrereglene legger til rette for at ESA kan rette oppmerksomheten mot de sakene som har størst konkurransemessig betydning, og kan bidra til en mer transparent, presis og hurtig informasjonsutveksling, noe som igjen vil kunne redusere lengden på den formelle undersøkelsesprosedyren. Sistnevnte vil være en fordel ikke bare for norske myndigheter, men også for støttemottaker, støttemottakers konkurrenter samt eventuelle klagere, som kan få en raskere avklaring av lovligheten av påståtte/potensielle støttetiltak.

Ettersom gjennomføringen av prosedyreforordningen innebærer en utvidelse av ESAs kompetanse på statsstøtteområdet og dessuten krever lovendring vil Stortingets samtykke bli innhentet.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Kommisjonens forslag til endret prosedyreforordning ble lagt frem 5. desember 2012. Ny prosedyreforordning ble vedtatt av Rådet 22. juli 2013, og trådte i kraft i EU 20. august 2013.

Norge har fulgt prosessen i EU, og vært representert på møter i Kommisjonen der forslaget til nye regler har vært drøftet. Kommisjonens forslag til ny prosedyreforordning har vært drøftet i Spesialutvalget for offentlig støtte, og referansegruppen for offentlig støtte har også vært informert underveis. I tillegg gjennomførte FAD en høring på departementets nettsider, der interesserte parter ble oppfordret til å komme med innspill til Kommisjonens forslag til nye regler. FAD mottok ingen innspill til høringen. Norge har ikke inngitt skriftlig innspill til Kommisjonens høringer.

Prosedyreforordningen skal etter planen innlemmes i EØS-avtalen protokoll 26, slik som gjeldende prosedyreforordning. Protokoll 26 fastsetter at ESA i støttesaker skal ha tilsvarende kompetanse overfor EFTA-landene som Kommisjonen har overfor EU-landene. ODA protokoll 3 del II gir ESA denne kompetansen. Innlemmelse av den endrede prosedyreforordningen i EØS-avtalen innebærer dermed at ODA protokoll 3 må endres tilsvarende. Utkast til EØS-komitebeslutning samt endringsavtale til ODA protokoll 3 er til vurdering hos EFTA-landene.

Rådet vedtok 22. juli Rådsforordning (EF) nr. 734/2013 om endringer i Rådsforordning (EF) nr. 659/1999 (heretter prosedyreforordningen), som fastsetter Kommisjonens prosessuelle kompetanse i håndhevingen av regelverket for offentlig støtte. Forordningen ble offentliggjort i EF-tidende 31. juli 2013 og trådte i kraft i EU 20. august 2013.

Endringene fokuserer på tre hovedområder: Kommisjonens behandling av klager, Kommisjonens samarbeid med nasjonale domstoler og Kommisjonens verktøy for effektiv og pålitelig innhenting av opplysninger fra markedsaktørene. Kommisjonen gis også kompetanse til å vedta utfyllende prosessuelt regelverk. Endringene i prosedyreforordningen er et viktig ledd i moderniseringen av EU-reglene om offentlig støtte, som har som hovedformål å bidra til en mer effektiv og transparent håndhevelse av statsstøttereglene i EU.

I 2015 vedtok EU en ny, konsolidert versjon av prosedyreforordningen (Rådsforordning (EU) 2015/1589) som erstatter endringsforordningen fra 2013 samt den opprinnelige prosedyreforordningen fra 1999. Konsolideringen innebar ingen ytterligere materielle endringer, kun en sammenstilling av forordningene fra 1999 og 2013. Det er opprettet et eget EØS-notat for den konsoliderte prosedyreforordningen (se notat her: EØS-notat). (se notat her: EØS-notat).